Gjengkriminalitet

Politidirektør Benedicte Bjørnlands syndsforlatelse

Det heter seg at med syndserkjennelse og syndsbekjennelse følger syndsforlatelse. Kulissene var ikke en lokal frikirke, men NRK Dagsrevyen, og rollen som pastor hadde politidirektør Benedicte Bjørnland påtatt seg. Mellom innslag 4: Kriminelle nettverk i Norge og innslag 6: Etterlyst for drap, kunne direktøren fortelle at vi har alle skyld, for vi har ikke har evnet å forebygge at marginaliserte personer har falt utenfor samfunnet.

Svenskenes statsminister Ulf Kristersson sier at en viktig årsak til volden i Sverige er «en uansvarlig innvandringspolitikk», og opposisjonspartiet Socialdemokraterna vil hente inn militæret i kampen mot gjengkriminaliteten. Bakteppet for Dagsrevyen torsdag er bekmørkt, med et naboland der den innvandrede kriminaliteten er så grov og omfattende at uskyldige drepes på åpen gate og i egne hjem, og der de samme kriminelle nettverkene har spredt seg langt innenfor våre landegrenser.

Til å kommentere den raskt eskalerende utviklingen og si noe om hvorvidt Norge risikerer å bli som Sverige, hadde NRK invitert politidirektør Benedicte Bjørnland.

Nettverksbygging

 – Hvor sterke er koplingene mellom det norske og det svenske kriminelle nettverket ut fra det dere vet?

– Vi har jo kriminelle nettverk i Norge som har knytninger til svenske kriminelle nettverk. Generelt så sier vi at vi har opp mot hundre kartlagte kriminelle nettverk i Norge, fordelt over hele landet. Opp mot halvparten av dem har knytninger til svenske kriminelle nettverk i større eller mindre grad, men det er ikke bare svenske kriminelle nettverk man har knytninger til. Man har knytninger på tvers av europeiske land, også til tredjeland utenfor Europa, hvor man ser at bakmennene plasserer seg.

Politidirektøren forteller altså at det er nær femti nettverk i Norge som knyttes til de svenske nettverkene, men det faller ikke NRK-journalist Atle Bjurstrøm inn å spørre om hvor mange aktører det finnes i hvert av disse nettverkene – ei heller hvor de har sitt hovedsete i Norge eller hvordan politiledelsen har pålagt sine undersåtter å håndtere dem.

 – Nå koker det i Sverige og Sverige er nært. Jeg tror mange nordmenn lurer på: Er det grunn til å frykte at vi skal få en liknende utvikling her hos oss? 

– Nei, vi har ikke noen etterretning som tyder på at denne konflikten som man ser innad i dette Foxtrot-nettverket skal forplante seg til norsk jord. Men vi har intensivert etterretningssamarbeidet med svensk politi, nettopp for å være i forkant hvis man skulle se at noe sånt var i ferd med å utvikle seg.

«Hvorfor mener du konfliktene ikke kan forplante seg til norsk jord?» burde vært det logiske oppfølgingsspørsmålet, all den tid det er på det rene at nettverket allerede er her. Har Norge fått tildelt den særskilt vennligsinnede, konfliktløsende delen av nettverket?

Vår skyld

 – Går det an å si noe om hvem de kriminelle gjengene er i Norge? 

– Det er nettverk over hele landet. Fellesnevneren er ofte at de livnærer seg på narkotikainnførsel, -distrubusjon og -salg. Det er det som er en grunnleggende pilar og en grunnleggende driver for mange kriminelle nettverk. Det er en annen fellesnevner, og det er at det er internasjonalt. Det er forgreininger på tvers av landegrensene. Derfor er internasjonalt politisamarbeid svært viktig for å kunne både forebygge og etterforske og faktisk komme dithen at man kan iretteføre saker som involverer transnasjonale kriminelle nettverk.

 – Er det også et fellestrekk at det knytter seg til folk som har bakgrunn i innvandrermiljøer? 

Politidirektøren blir påfallende mer stotrende av spørsmålet. På dette punktet gikk mine assosiasjoner i to retninger. Den ene retningen var bedehuset, den andre sirkuset. Jeg kom til å tenke på slangemennesker. Jeg var veldig opptatt av slike da jeg var barn, etter å ha sett en inder iført kun lendeklede vri kroppen sin ned i en liten glassboks. Det skulle ikke vært mulig, men han fikk det til likevel.

– Ja, eh, det er nok slik at det er personer som har, eh, annen etnisk bakgrunn enn norsk som også inngår i kriminelle nettverk, øh, det er på det rene, men generelt så kan man vel si at det er marginaliserte personer som har falt utenfor samfunnet hvor vi ikke har evnet å forebygge at barn og unge har glidd inn i disse nettverkene og hvor man har utfordringer med blant annet skolefrafall, manglende tilknytning til arbeidslivet, dårlig økonomi, det kan være dårlig fysisk og psykisk helse. Det er en rekke slike faktorer som gjør seg gjeldende, like mye som at man har en annen etnisk bakgrunn enn norsk.

Det skal sies at Bjørnland, til tross for evne til å vri seg, minner mer om en predikant enn et slangemenneske, for det var altså syndsforlatelsen som var inngangen til å forstå den innvandrede grove volds- og narkotikakriminaliteten. Vi har ikke gjort nok, det er vår skyld at de stakkars marginaliserte barna har glidd inn i nettverkene. Barna er visst også preget av ulike handicap både fysisk og psykisk må vite, og har blitt utfordret med skolefrafall. Hadde vi bare stilt opp, forebygget, behandlet, så hadde alt vært så meget bedre, skal vi tro politidirektøren. Men er det ikke nettopp slik forebygging som har vært et mantra i flere tiår? Er det ikke nettopp utjevning og en evig strøm av både skattepenger og oljepenger som har vært politikken i møte med disse marginaliserte?

Nei, åpenbart har det ikke vært gjort nok for å forebygge utglidningen, det burde vært mer. I Bjørnlands legmannsmisjon finnes ingen lykke på jord som det å eie syndenes forlatelse. Den gir en god samvittighet, bevarer sjelen fra villfarelse og er et vern mot angst og fortvilelse.

NRKs journalist stiller ingen oppfølgingsspørsmål.

Akser og aksjer

 – Også ga du meg et stikkord, dette med å forebygge. Det er jo tusenkronersspørsmålet til de siste tretti sekundene vi har, da: Hvordan forebygger man slik at det ikke skjer i Norge som i Sverige? 

– Man må jobbe langs flere akser. Det ene handler om, eh, å nappe ut unge mennesker på vei inn i en kriminell karriere, og der er det mange flere enn politiet som har en aksje. Det handler om et bredt samarbeid på kommunalt nivå, med skoler, med barnevern, med NAV, med helse, for å gjøre den jobben. Også handler det om troverdig etterforskning, det at vi har kapasitet og kraft til å stå i utholdende etterforskning som må pågå over tid. Og det tror jeg også er løsningen hvis man skal driste seg til noen løsning for Sverige, det er at man faktisk evner å pågripe fortløpende nå, de personene som står bak disse handlingene.

Det er nesten fascinerende. Politidirektøren insisterer i fullt alvor på å gjøre det samme som Sverige har gjort – og forventer et annet resultat. Hun selger aksjer i trosarbeid. Det skal koses og betales og gis flere pizzakvelder. Det skal være et opphøyd samrøre der alle offentlige instanser tar ansvar for alle aspekter av de unges liv, slik at foreldre og klan ikke behøver å stilles til ansvar. Jeg har mange nok år fartstid i det offentlige til å gjenkjenne kvinnepratet om «kapasitet og kraft til å stå i det over tid». Det er den uendelige salmen om å gjøre mer av det som ikke virker, men prate mye om hva man føler, for deretter å sitte med en tro på at man har utrettet noe.

Når Bjørnland skal belære svenskene om at de faktisk må evne å pågripe folk, samtidig som Sverige har gitt opp voldsmonopolet og roper på militæret for å ha mulighet til å gjenvinne noen form for makt overhodet, er det ikke lenger snakk om politifaglige vurderinger, det er snakk om politisk ideologi. Dette ene er sikkert: Politidirektøren er ikke den du vil gå i krigen mot de klanbaserte innvandrergjengene med. Det er faktisk ingen politikk eller straffelover her på berget som gjør Norge bedre rustet enn Sverige i møte med det som kommer. Når man ikke er villig til å definere hva problemet er, så er man heller ikke i stand til å løse det.

Hovedillustrasjon: Skjermbilde NRK Dagsrevyen