«Håpe noen kan fortella meg hvem desse personene e, dette var natt til søndag i Haugesund. Eg va på vei hjem fra byn når dette skjedde. Eventuelt om noen har sitt disse personene komme å springe. (Eg som blir spent & slått ned). Del gjerne filmen!» skrev Vetle (20) mandag kveld, og delte en video av volden han selv ble utsatt for.
Vetles mor delte også videoen på sin Facebook-profil, og skrev som følger:
Del folkens!
Her sitter det to som venter på Sjåføren som skal henta di, så hoppe det fram to stk som brutalt slår og spenner di ned!
Takke ungdommane som kom til og fekk di vekk, ellers så kunne skadene blitt meir fatale.
I skrivende stund er Vetles innlegg delt mer enn 750 ganger.
Haugesunds Avis plukket opp saken, og faksimilen fra avisens nettutgave viser skadene i Vetles ansikt.
Vold er fælt, men…
Til Haugesunds avis sier Vetles mor at «dette er en video ei mor ikke skal måtte se av sitt eget barn», og dét er det ikke vanskelig å være enig med henne i. Slik uprovosert vold er det åpenbart at ingen skal tåle å utsettes for.
Men like ille som volden er tilsynelatende delingen av videoen av volden, fastslås det fra politiadvokaten i Haugesund.
Politiadvokat Sidsel Tunestveit i Sør-Vest politidistrikt sier til Haugesunds Avis at politiet var på stedet kort tid etter hendelsen.
– Vi ble varslet av folk i nærheten som så dette, sier hun.
Tirsdag ettermiddag har politiet registrert to fornærmede og to mistenkte i saken. Alle fire vil bli avhørt innen kort tid.
– Så vet vi at det finnes videoer som deles i sosiale medier av akkurat denne hendelsen. Det er noe vi etterforsker parallelt, sier hun.
Dette kan politiadvokaten selvfølgelig se med loven i hånd, for i Norge er det definert at Å DELE = Å DELTA, som det heter på politiets nettsider.
Å dele er å delta
Deling av voldsvideoer på sosiale medier kan gi en smitteeffekt, forsterke konflikter eller bidra til å starte nye konflikter. Deling kan føre til at det blir flere tilfeller av vold, og at volden blir grovere på grunn av et ønske om oppmerksomhet. Dette skjer over hele landet, og bruk av sosiale medier gjør deling nærmest grenseløs. Den som deler en voldsvideo er med på å utsette voldsofre for et nytt overgrep.
Noen råd, dersom en voldsvideo er delt:
- Meld fra til den aktuelle appen eller nettjenesten, og be om at videoen fjernes.
- Ikke del videoen videre. Ta vare på videoen hvis den skal brukes som bevismateriale, ellers: slett den fra din egen enhet.
- Kontakt politiet på nett eller ring 02800 for veiledning og råd.
Til Haugesunds avis begrunner politiadvokaten etterforskningen på akkurat samme måte:
– Dette er jo bilder av en krenkende karakter for den som blir utsatt for vold. Så å spre dette videre er noe man ikke skal gjøre, sier hun.
Vetle (20) deltar altså i krenkelse av seg selv når han deler videoen, forstår vi av politiadvokatens uttalelser.
Tåkelegging
Det absurde i å potensielt kunne straffes for å vise fram at man selv har blitt utsatt som vold, er en følge av lovendringen som trådte i kraft sommeren 2021. Man risikerer fengselsstraff på opptil to år for å dele nakenbilder, voldsvideoer eller annet krenkende innhold i sosiale medier. Loven gjelder også for videresending og fremvisning.
Loven har positive intensjoner, da deling av voldsvideoer oftest gjøres av voldsutøverne selv, som en del av fornedringen av offeret. På samme tid rammer forbudet voldsutsatte som vil opplyse om overgrep, og forbudet kan også føre til tåkelegging av hvem som utøver volden og hvor alvorlig volden er.
Et eksempel kan vi hente fra Danmark, som har liknende lovgiving som Norge hva gjelder deling av voldsvideoer.
Rett før jul 2018 ble venninnene Maren Ueland og Louise Vestager Jespersen brutalt halshugget under en fottur i Atlasfjellene i Marokko. I både norske og danske medier het det at jentene ble funnet med «kuttskader på halsen». Da terroristenes eget videoopptak ble tilgjengelig, viste videoen at mediene tåkela det islamske terrordrapet.
Eksmuslim og forfatter Jaleh Tavakoli ble idømt tre måneder betinget fengsel for å ha delt videoen i sosiale medier, og vi omtalte saken:
Danmark siktet totalt 14 borgere for å ha delt videoen av dobbeltdrapet i Marokko. Det var foreldrene til Vesterager Jespersen som anmeldte Tavakoli.
I alt er 14 personer i alderen 13-69 år sigtet i sagen.
12 af dem er sigtede efter straffelovens § 264 d, der kan føre til straf for en person, som deler beskeder, billeder eller videoer af personer i private situationer – også hvis personen på billedet eller video er afdød.
Øvre straferamme er tre års fengsel.
Tavakoli fortalte til DR om bakgrunnen for at hun delte drapsvideoen som florerte på nettet.
«Både myndighederne og mainstream-medierne i Danmark skrev ikke i første omgang, hvad der var sket andet end, at en dansk kvinde var blevet dræbt.
Siden skrev de så om de to videoer, men altså alene fordi de var blevet spredt på internettet. Altså både videoen, der viser en henrettelse, og videoen, hvor der bliver sværget troskab til Islamisk Stat.»
Tavakoli understreket i danske medier at hun ene og alene delte videoen for å vise hva ekstrem islam kan føre til. Dette argumentet ble imøtegått i Danmark, på lik linje med hvordan det ble imøtegått i Norge. Her hjemme gikk daværende statsminister Erna Solberg ut i Aftenposten med påstand om at «de som sprer videoen, hjelper terroristene».
Så kan man undre seg om det er i politisk (og påfølgende politiets) interesse å tåkelegge hvem som utøvde volden Vetle ble utsatt for, som ser akkurat lik ut som den volden som 88 foreldre i Drammen sendte bekymringsmelding om.
Neddyssing av alvorlig, innvandret vold og å peke på ofre når ansvaret skal deles ut er ellers en kjent strategi fra øvre politiske hold. Om vi bare slutter å brenne koranen, om svenskene bare tar av seg gjenkjennbare gule T-skjorter, om jødene bare slutter å bruke kippa eller ha Davidsstjernen rundt halsen, om vi bare lar være å vise videoer av vold vi selv utsettes for…