AUF-lederen Hoem er ung. Hun og hennes generasjon får ansvaret for Norge den dagen vår generasjon abdiserer. Allerede i dag står det tindrende klart for enhver person som har valgt å innhente kunnskap at vi er i ferd med å overlate et land til neste generasjon som de vanskelig vil klare å hamle opp med. Ene og alene på grunn av en innvandring som fra første dag har glimret med sitt fravær av konsekvensanalyser.
Nå som vi har konsekvensene på bordet i form av økt voldskriminalitet, frafall i videregående skole, sysselsettingsstatistikker der folk fra MENApt kommer svært dårlig ut, et presset barnevern, sosialbudsjetter som stadig når nye rekorder, barnefattigdom med mer, skulle man tro at en politiker som Hoem så hvilken vei pilene peker og handle deretter.
1.000 skal hentes – minst
Men, nei, hun vil ha mer, mer av alt som har gått galt. Det er så nærmest ufattelig, så intellektuelt kriminelt, og at dette er luksusmeninger av verste sort, er så åpenbart at alle som kan legge sammen to og to avslører. Det koster Hoem ingenting å servere sitt inkompetente vås, tvert om kan hun sole seg blant likesinnede for sin påståtte «humanisme».
– Jeg mener at vi må hente palestinske flyktninger fra Gaza, de kommer seg ikke til nærområdene og kan ikke få hjelp der. Samtidig mener vi at vi bør hente fra nærområdene som er veldig pressa over flere år, som for eksempel Libanon som over mange år har hatt mange flyktninger fra Palestina, sier Hoem til Dagbladet.
– Vi bør i alle fall kunne ta imot 1000 flyktninger fra Gaza, sier Hoem.
Hvorfor hun ikke sier 500, 750, 2.000, 5.000 eller 10.000, men nøyaktig 1.000, får vi ikke vite. Det er leken «tenk på et tall» dette handler om. Ei heller en eneste analyse av hva 1.000 palestinere til Norge vil bety økonomisk og kulturelt.
Siden krigen i Ukraina startet opp har 63.000 ukrainere tatt seg til Norge. Det faktum at de fleste av disse nå er bosatte i en kommune, tar Hoem til inntekt for sitt syn på å hente palestinere hit: – Ukraina-krigen har vist at norske kommuner er ekstremt gode på å bosette flyktninger, sier Hoem, som om dette handler om å bosette folk, og vips så er alt løst.
Sammenlikner med Syria-krisen
Dagbladet påpeker at Egypt ikke har åpnet grensen sin mot Gaza for flyktninger. Heller ikke dette biter på Hoem, som ikke ser ut til å skjønne at Egypt rett og slett ikke vil ha flere palestinere inn i landet sitt. Hoem peker heller generelt på «flyktningsituasjonen» rundt Gaza.
– Det er allerede en veldig anstrengt flyktningsituasjon i områdene rundt Gaza. Nettopp fordi land rundt sier nei, bør vi også ta et større ansvar. Også må Norge fortsette å legge et stort press på at overgangen til Egypt må bli åpnet.
Hva med de rike Gulf-statene? Skal ikke de på et eller annet tidspunkt begynne å «ta et større ansvar», fra 0 til eksempelvis 1.000 palestinere?
Hoem vil ha oss tilbake til Syria-krisen og migrasjonskrisen i 2015.
Hun sammenligner dagens situasjon med flyktningkrisen i Syria for ti år siden.
– Også denne gang bør det europeiske samfunnet komme raskt på banen, sier hun.
At flere vesteuropeiske land opplever dramatiske konsekvenser av de store inntakene av ikke-integrerbare i særlig 2015 og 2016 – som fortsetter nå i økende takt i år – er ikke informasjon som har landet på bordet til AUF-lederen, tilsynelatende.
– Hjelp i nærområdene
Ola Svenneby, Unge Høyre-leder, har valgt en helt annen inngang til problematikken av den ene grunn at han i motsetning til Hoen har tilegnet seg kunnskap om innvandringens konsekvenser. Han peker på paradokset at mange på venstresiden mener arabiske land ikke skal ta imot palestinere fordi «det gjør det lettere for Israel å drive etnisk rensing om de andre arabiske landene tar imot flyktninger», mens de samme stemmene mener at Europa skal ta imot palestinere. Argumentet henger altså ikke på greip.
Svenneby viser videre til rike arabiske stater:
– I dag finner vi noen av verdens rikeste land i den arabiske verden. Disse står samlet i kritikken av Israel, og har nå en perfekt mulighet til å vise solidaritet med det de selv omtaler som sitt broderfolk, sier Svenneby.
Svenneby vil at vi heller tilbyr hjelp i nærområdene: – Vi bør jobbe for en korridor til Egypt, og utnytte at vi har kontakt med begge partene til en diplomatisk innsats. Vi kan også bruke bistandsbudsjettet til integrering i nærområdene, sier Svenneby.