Douglas Murray oppsummerer de siste ukenes hendelser i sobert språk i The Spectator:
Forrige helg var det massive demonstrasjoner mot Israel i London, som i byer over hele Vesten. Og jeg sier «mot Israel» med forsiktighet. Disse protestene har ikke vært dedikert til å finne et kompromiss mellom israelerne og palestinerne. Få erkjente Hamas’ massakre. Likevel dukker publikum bare opp, som de forventes å gjøre igjen denne lørdagen.
(…) Likevel, selv for en som har forventet det verste i årevis, var forrige lørdag nøkternt. I Belgravia ba et møte organisert av ekstremistene i Hizb ut-Tahrir «muslimske hærer» for å «frigjøre Palestina». Andre demonstranter i London ba om en islamsk stat, for «Allahs forbannelser» over de «vantro» og «jødene» – og for «jihad».
Noen heiste kort et Pride-flagg i havet av palestinske flagg, det ble øyeblikkelig revet ut av hendene deres.
(…) Takk og lov at vi har en politistyrke. Eller har vi det? Metropolitan Police tilbrakte på sin side dagen på en rekke måter. Disse inkluderte trusler om å arrestere et par gutter som dukket opp med det engelske flagget. Politiet advarte dem om at de ville bli arrestert til og med hvis de sa noe «på grensen til rasistisk». Samtidig sto Met-offiserer passivt mens gatene gjallet i oppfordringer til jihad.
Situasjonen er gjenkjennbar. Det er massiv aggresjon, utilslørt hat mot Israel og Vesten forøvrig, og i hjemlige Norge snakkes det ikke om «terrororganisasjonen Hamas» i særlig grad lenger. I NRKs reportasjer omtales ikke det groteske terrorangrepet mot sivile israelere 7. oktober som terror. «Hendelsen» kalles det nå.
Dobbeltspillet
– De lurer oss trill rundt, fastslår Murray. Han har rett. I tillegg til å skrive bøker og artikler i The Spectator, er Murray en aktiv stemme på X. Der deler han primært oppdateringer om hva som foregår i Storbritannia, og han illustrerer til fulle et samfunn som ikke bare lar seg lure, men som vil la seg lure. At selvvalgt naive europeiske land har et problem, levnes ingen tvil om.
Murray har postet et opptak en ung muslimsk kvinne åpenbart har gjort selv. Bosatt i England fryder hun seg over hva Hamas foretok seg mot den israelske sivilbefolkningen.
This is the woman ITV invited on to talk about ‘Islamophobia’ this week, and how tough it is to live in Britain. Here she is on the day of the Hamas massacres: pic.twitter.com/c1vzs1uYHm
— Douglas Murray (@DouglasKMurray) October 25, 2023
Terrorens groteske detaljer var ikke kjent 7. oktober, men det som umiddelbart var klart, var at hele familier var slaktet ned. Bildene av terroristene som paraderte i gatene med et avkledd kvinnelik på lasteplanet rullet over skjermene i hele verden. Se kvinnens glede. Frydefullt sier hun at «dette øyeblikket kan aldri noen ta fra oss, denne triumfen, dette øyeblikket av motstand, dette øyeblikket av overraskelse». Hun har sett hva som har skjedd. Man kan ikke unnskylde henne. Hun fryder seg over terror.
Når Murray skriver at kvinnen er tidligere profilert i britiske medier har han rett. Klippet fra britiske ITV vises her:
BREAKING 🚨@itvnews platforms Iran propagandist who presents antisemitic programme Palestine Declassified.
Latifa Abouchakra only last week appeared to justify the murder of Israeli civilians who she calls "settlers" and labelled the attacks "the homecoming"
WATCH TO THE END pic.twitter.com/Nw3Gar3XDN
— Harry's Place (@hurryupharry) October 23, 2023
Med ansiktet i ganske andre folder forteller den samme kvinnen om britenes islamofobi. Om hvor vanskelig det er å være muslim. Følg gjerne oppfordringen som er skrevet over klippet; se hele videoen. Mens kommentatoren til ITVs stemme er trist og alvorlig når den forteller det britiske publikum om hvor vanskelig de gjør livet for kvinner som Latifa, driver Latifa selv annen TV-virksomhet også. Aktiv, jødehatende sådan, men da ikke beregnet for et britisk publikum.
Jihad betyr forskjellige ting
Mens europeere i alle storbyer, uavhengig av i hvilket land man befinner seg, har blitt vitne til et glødende, innvandret jødehat de siste tre ukene, skal også dette hatet forklares og relativiseres. Når Murray skriver om politiets tilnærming til demonstrantenes antisemittiske slagord og islamske seiersrop, overdriver han ikke. Politiet har selv gått ut med en forklaring på hvorfor muslimer roper «jihad!».
Innlegget under inneholder politiets egen uttalelse på X. «Jihad kan bety mange forskjellige ting» forklares det.
The word jihad has a number of meanings but we know the public will most commonly associate it with terrorism. We have specialist counter terrorism officers here in the operations room who have particular knowledge in this area.
They have assessed this video, filmed at the Hizb…
— Metropolitan Police (@metpoliceuk) October 21, 2023
Vi kan trygt konstatere at det ikke er overraskende, uansett hvor absurd det er. Rabita-moskeens Basim Ghozlan sa allerede i 2008 at «Drepe» kan være koseord på arabisk, og fikk spalteplass for å fortelle at nordmenn har misforstått oppfordringen om å drepe på Hamasbarne-TV. Hvordan samme Ghozlan fortsatt opererer i kjølvannet av Hamas-terroren har vi belyst i flere saker de siste ukene, men det er altså ikke Ghozlan selv som er det største problemet. Problemet er unnfallenheten blant myndigheter og medier, bortforklaringene og den selvvalgte tausheten.
Murray har rett. Hamas er ikke bare Israels problem. Det er vårt problem, for det de står for er invitert inn i varmen.