Koranbrenninger og kurdiske dissidentene bosatt i Sverige har gjort at Tyrkia har sabotert for svensk NATO-medlemskap, men mandag var ventetiden over for svenskenes del, da Erdogan ville anbefale den tyrkiske nasjonalforsamlingen å stemme «ja».
Et tegn på at Erdogan med dette beveger seg i retning av å bli mindre totalitær og selvsentrerisk, er avgjørelsen dog ikke. Da han ble gjenvalgt som president den 14. mai i år, var det en manifestasjon av Tyrkias bevegelse i retning autokrati, selv om landet per i dag karakteriseres som et «hybrid regime», en status hakket over «autoritært regime». Erdogan har for lengst plassert folk han kan stole på i alle nøkkelposisjoner.
– Umenneskelig mot Hamas
Erdogans posisjonering bør ikke overraske, men den bør skremme, for som vi tidligere har påpekt bruker han medlemskapet i NATO som et forum der han kan velge å handle i NATOs interesse i de tilfellene der han finner det opportunt i øyeblikket å gjøre det, i andre tilfeller tvert imot.
Erdogan sa to dager etter sitt NATO-ja til Sverige at han kansellerer planene om å besøke Israel på grunn av landets «umenneskelige» krig mot Hamas i Gaza.
– Jeg tok Netanyahu i hånden med gode intensjoner. Men han utnyttet det. Jeg kommer ikke til å reise til Israel som planlagt.
Dermed har den islamistiske despoten med all tydelighet valgt side i krigen, ikke uventet, men likevel fiendtlig mot Midtøstens eneste demokrati. Den siden er han ikke alene om å velge. Russlands president Vladimir Putin har fordømt Hamas-angrepet 7. oktober, men samtidig advarte han Israel mot å blokkere Gazastripen, og sammenlignet Israels behandling av Gaza med Nazi-Tysklands beleiring av Leningrad under andre verdenskrig.
BRICS + islam
Videre har Russland lagt ned veto mot FNs sikkerhetsråds siste utkast til resolusjon som opprettholder Israels rett til «kollektivt selvforsvar» og for «humanitære pauser» for å tillate bistand til Gaza.
Den russiske FN-ambassadøren, Vasily Nebenzya, fordømte teksten som «politisert» og sa at den kun tjente de «geopolitiske interessene» til USA. Han sa at den var «fylt full av politiserte, irrelevante og tvilsomme bestemmelser».
Ti av de 15 medlemmene av FNs sikkerhetsråd stemte for resolusjonen, tre mot og to avsto. For at den skulle ha blitt vedtatt, ville den ha trengt minst ni positive stemmer uten veto fra de faste medlemmene, som inkluderer Russland og Kina.
De geopolitiske interessene er nøkkelord her – ikke bare for Russland og Kina, men også for resten av BRICS-landene. Og der «I» står for India i den økonomiske koalisjonen mellom Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika, er det også en taus «i» for islam i dette samarbeidet.
Da nyheten kom i august om at Iran, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Argentina, Egypt og Etiopia vil med i BRICS-samarbeidet fra og med 1.januar 2024, har dette selvsagt ikke gått Erdogan hus forbi. Han søkte om medlemskap allerede i 2018, uten at mer skjedde. Hans avstandstaken fra Israel kan indikere at interessen er mer enn opprettholdt.
IntelliNews kommenterte slik 24. august:
Så hva med et eventuelt tyrkisk medlemskap i BRICS? Det kommer ikke så mye som et pip fra Ankara. Hvis en medlemssøknad har kommet inn, formelt eller på annen måte, holdes den meget konfidensiell. Det virker imidlertid ganske usannsynlig. Som et NATO-medlem vil Tyrkia sannsynligvis møte et rasende Vesten hvis landet snakket høyt om å ønske å bli med i den ekspanderende BRICS-klubben. Og Erdogan liker vanligvis ikke å knytte seg for tett til noen av partene i internasjonale anliggender. Gitt Tyrkias fordel av å ha en så viktig geostrategisk «korsvei»-posisjon på kartet, har Erdogan vanligvis råd til å lene seg tilbake og spille den ene siden, så den andre.
Mens Israel er i ferd med å tape mediekrigen – et tap de er nødt til å gå på – er det grunn til å holde pusten med tanke på hva som skal skje videre med det islamistiske NATO-medlemmet etter Erdogans tydelige støtteerklæring til Hamas.