Mediedekningen av de voksende køene fattige som henter matposer hos Frelsesarmeen og andre hjelpeorganisasjoner var massiv i hele fjor vinter. Nå synker temperaturen igjen, og ikke bare trygdemottakere strever med å få endene til å møtes i en tid med politikerskapte høye strømpriser, galopperende matpriser og renteøkninger. Dyrtiden er merkbar for de aller fleste.
Likevel er giverviljen og solidariteten stor, og i Norge er det mange som prioriterer å gi noen kroner til Frelsesarmeen, slik at fattige skal kunne få både klær, mat og støtte. I tillegg til at hver av oss gir til Frelsesarmeen over skatteseddelen, gir mange – både bedrifter og privatpersoner – gaver til den tradisjonsrike organisasjonen. Totalt er det snakk om milliardbeløp, mens når det gjelder private gaver er snakk om flere hundre millioner kroner.
Frelsesarmeens regnskap er offentlig tilgjengelig på organisasjonens nettsider, og ser slik ut:
Ingen skal si det er giverviljen det står på, den er stor. En annen sak er om giverne er klar over hvor pengene de gir reelt sett havner. At noe av beløpet ender opp hos klanene i Somalia er kanskje ikke det første som slår en når man avser noen hundrelapper. Men det er faktisk slik likevel.
Mange enorme tall
Det er åpenbart at mange familier i ulike hjemland nyter godt av norske skattekroner fra før. Vi henter årlig ut oversikt over pengeoverføring til utlandet fra privatpersoner i Norge til privatpersoner i utlandet, altså oversikt over penger som personer i Norge overfører via hawalasystemet, foretak som Forex, Western Union og MoneyGram. Overføringer fra næringsvirksomhet er ikke inkludert, det er heller ikke banktransaksjoner eller kontanter folk tar med seg når de eksempelvis besøker Somalia eller Pakistan. Tallene baserer seg på hva foretaksregistrene har rapportert til Valutaregisteret hos Skatteetaten.
Da de siste tilgjengelige tallene fra Valutaregisteret kom i forrige måned, oppsummerte vi som følger:
I første halvår 2023 lyder det totale beløpet som er ført til utlandet av privatpersoner på over 1,3 milliarder kroner (1 320 699 758 kroner). Det er ca. 66 millioner kroner mer sammenlignet med andre halvår 2022.
Av de 1,3 milliarder kroner er 59 prosent (774 428 257 kroner) ført ut til 10-på-topp-landene, mens andre land står for de resterende 41 prosent (som utgjør 546 271 501 kroner).
Også i første halvår i år sendes det mest penger til Somalia. Over 193 millioner kroner (193 349 372 kroner) hadde mest sannsynlig somaliere i Norge råd til å avse til noen i Somalia, kanskje seg selv. For som kjent ferierer mange «flyktninger» i Norge i landet de angivelig flyktet fra, og mange (?) holder sine barn/unge på lengre opphold i landet.
Hvor pengene kommer fra er det ingen som vet med sikkerhet, men at de samme som sender penger ut av landet mottar store beløp i trygdeoverføringer er utenfor enhver tvil. Det vi med sikkerhet vet er at somaliere topper dystre statistikker, som trygdemottakere, lav yrkesdeltakelse og høy barnefattigdom (75 prosent av somaliske barn lever i lavinntektsfamilier). De er også den gruppen i Norge som bor trangest.
Det er derfor betimelig å spørre om hvor pengene kommer fra. Vi har tidligere spekulert i om deler av pengene som sendes ut, stammer fra kriminalitet, og i den forbindelse kan vi minne om den gigantiske hawalasaken som står for retten, der en 51 år gammel norsk statsborger av somalisk opprinnelse har han sittet sittet i rettssalen på Lillestrøm siden 22. august, og antagelig vil sitte helt til 7. desember. Grunnen er at han ble tatt på Gardermoen med 13,4 millioner kroner i kontanter i bagasjen, på vei til Tyrkia.
Hawalavirksomhet er ikke den eneste kriminelle aktiviteten som gir klingende mynt i lommen.
I 2017 ble eksempelvis en somalisk heroinliga i Oslo avslørt. I fjor kom det frem at en somalisk liga smuglet heroin via fly fra Oslo til Tromsø.
Uavhengig av hvorvidt pengene stammer fra kriminalitet eller fellesskapets midler, er det fortsatt slik at de samme grupper mennesker dukker opp i matkøene utenfor Frelsesarmeen.
Dårlig skjønn
Årets Fafo-rapport Veldedighet i velferdsstaten – Hvem trenger hjelp til livsopphold fra de frivillige organisasjonene? er utarbeidet på oppdrag fra Frelsesarmeen. Rapporten har vakt oppsikt i form av debatter i NRKs radio- og TV-sendinger, og også i landets aviser, men hvor grundig de ulike politikerne og kommentatorene har lest rapporten vites ikke. Et uomtvistelig faktum er at rapporten avdekker at NAV sender folk til fattigkø og frivillige hjelpetilbud, at Frelsesarmeen opplever at barnevernet og helsetjenester henter gratis matposer til sine brukere, og at to av tre matposemottakere er født i et annet land enn Norge.
Mens rapportens anekdoter fra fattige posemottakere har blitt viet mye oppmerksomhet i norske medier, er det derimot Frelsesarmeens informanter som gir informasjon om vurderingene de foretar før de velger ut posemottakere.
De ansatte ved Frelsesarmeen tegner et tydelig skille mellom deres tilbud og NAVs tilbud. I møte med mennesker som oppsøker matutdelingen er de opptatt av den enkeltes helhetlige situasjon. Hva har de av inntekter, hva har de av utgifter, hva er det som gjør at de ikke har nok penger til mat? I Frelsesarmeens skjønnsmessige vurdering av den nye gjestens behov viser de stor romslighet for den enkeltes særegne situasjon. De vektlegger at de møter gjestene med åpenhet og forståelse. Der NAV må forholde seg til rammene som følger av lover, retningslinjer og offentlige bevilgninger, kan Frelsesarmeen ta særlige hensyn. De kan vise forståelse for gjeldsbelastning, at det ikke er aktuelt å selge hus eller eiendeler, eller at noen må sende penger til familien i sitt opprinnelige hjemland, heter det i rapporten.
«Den enkeltes særegne situasjon» synes ikke sjeldent å være en situasjon preget av manglende evne til å disponere egne midler. Det skal ikke være slik at NAVs trygdeutbetalinger skal dekke pengegaver til klanen i opprinnelseslandet, og det bør heller ikke være slik at Frelsesarmeen, som tross alt får milliardbeløp via fellesskapet, prioriterer å understøtte en slik praksis ved å gi matposer til dem som sender penger til Somalia eller Pakistan.
Vi har tidligere påpekt at debatten om norsk fattigdom må bli ærligere, og den oppfordringen står ved lag. For det er ikke slik at trygdesatsene i Norge nødvendigvis bør heves for å unngå at flere stiller seg i matkø. Det kan vel så gjerne være at NAV bør sette flere brukere under det som kalles «frivillig forvaltning», altså at NAV overtar økonomistyringen for trygdemottakere som ikke evner å disponere økonomiske midler på en forsvarlig måte.
Risiko for utnyttelse
Det er også andre funn i rapporten som bør vekke bekymring og som gjør at man stiller seg undrende til hvorvidt enkelte utnytter et system som er ment å skulle avhjelpe de aller svakeste blant oss. Eksempelvis nevnes følgende:
I Oslo og Drammen pakket Frelsesarmeen posene selv. I Drammen blir posene merket med hva de inneholder. Flere av gjestene trakk fram at de hadde opplevd at andre gjester legger igjen enkelte matvarer både i Frelsesarmeens lokaler og utenfor.
Dersom man slenger fra seg matvarer man ikke vil ha, enten i eller utenfor lokalene, synes det strengt tatt å være snakk om ganske fornem nød. En annen sak er at matvarer slengt ute ikke kan gis videre til andre.
I etterkant av skjemautfyllingen har vi fått informasjon om noen mulige feilkilder. For det første var det ikke en avkrysningsmulighet for enslig forsørger i skjemaet. Vi hadde bare et spørsmål om det var andre voksne i husholdet. Dette har medført at de som bor sammen med barn over 18 år har krysset av for at det er flere voksne i husholdet. Disse voksne barna trenger ikke være en medforsørger og antallet eneforsørgere kan dermed være underrapportert mens antallet hushold med flere voksne kan være underrapportert.
For det andre var det flere som ble spurt om det ikke var slik at de mottok bostøtte da de i utgangspunktet ikke krysset av for dette. I mange tilfeller viste det seg at folk glemte å krysse av for bostøtte i og med at ikke alle fikk spørsmål om dette. Det kan derfor også være en underrapportering av bostøttemottakere.
For det tredje kan vi ikke utelukke at noen kan ha unnlatt å oppgi at de henter mat fra flere matstasjoner siden de ble spurt om dette på Frelsesarmeens matutdeling.
Man «glemmer» ikke at man får bostøtte. Det er en behovsprøvd ordning som primært gis sosialhjelpsmottakere (fordi inntektsgrensen er lav). Det er definitivt økonomisk merkbart at man har dette tilskuddet, som også omfatter ekstra økonomisk støtte til strøm.
Når Frelsesarmeen mistenker at enkelte brukere henter mat både hos dem og andre steder, er det antakelig ingen ugrunnet mistanke. Det finnes ingen form for kryssjekking mellom ulike hjelpeorganisasjoner, og risikoen for at utnytting er definitivt tilstede.
Frelsesarmeen oppgir altså at de viser forståelse for at noen må sende penger til familien i sitt opprinnelige hjemland når de deler ut matposer, mens risikoen for utnyttelse av systemet forøvrig er stor. Det er mange måter å uthule velferdsordninger på, og det er grunn til å spørre hvorvidt Frelsesarmeen faktisk bidrar til denne uthulingen, snarere enn å avhjelpe mennesker i reell knipe.