Budskapet fra den norske legestudenten som av åpenbare grunner ikke studerer her til lands, men i Polen, går verden over. Rart er det ikke, det er som å hensettes tilbake i tid når man ser den smilende, unge kvinnen med plakaten sin stolt hevet. Som den danske avisen Berlingske poengterer i sin sak om Marie Andersen, «har Warszawas en spesiell historie knyttet til sitt jødiske samfunn, for før andre verdenskrig hadde byen den største befolkningen av jøder i Europa. Men som et resultat av Nazi-Tysklands invasjon av Polen i 1939, ble jødene først satt inn i enorme gettoer, hvoretter hundretusener av Warszawas jøder ble drept som en del av Holocaust. På den tiden ble også ordet «ren» og renhet brukt som begrep igjen, da nazistene brukte uttrykk som at samfunnet måtte renses for jøder og være «jødisk rent» (renset/rent for jøder).»
This photo from a pro-Palestinian rally in Warsaw has shocked the world.
Visegrad24 has identified the young woman in the photo.
Meet Marie Andersen.
She is a Norwegian medical student at the Medical University of Warsaw. pic.twitter.com/3LxYAsIScf
— Visegrád 24 (@visegrad24) October 21, 2023
I Aftenposten er Andersens navn og ansikt anonymisert. Avisen forklarer anonymiseringen som følger:
Markeringen skjedde på et offentlig sted, noe som tilsier at man må tåle offentlig oppmerksomhet rundt egne ytringer.
Samtidig er det polariserte debattklimaet rundt Midtøsten-konflikten preget av risiko for trusler og hets.
Kvinnen det er snakk om, har ingen fremtredende samfunnsposisjon. Aftenposten har heller ikke kommet i kontakt med henne for å få hennes versjon av saken. Vi har derfor valgt å anonymisere henne i denne artikkelen.
Noen grunn til å anonymisere Andersen synes likevel ikke så åpenbar som Aftenposten skal ha det til, for den norske kvinnen har latt seg intervjue i polske medier. Hun er myndig og det synes rimelig å tro på at hun mener det hun uttrykker – men på samme tid kunne Aftenposten klargjort disse meningene for leserne, snarere enn å velge selektive sitater fra intervjuet med NEXTA. Vår norske utenlandsstuderende landskvinne uttaler seg flere ganger i opptaket. Dersom du ikke ønsker å se gjennom hele, kan du spole fram til 04:06, deretter 05:46.
Det sitatet Aftenposten med viten og vilje utelater er i oversatt form som følger:
– Den 7. oktober gjorde Hamas motstand mot folkemord eller undertrykkelse som har skjedd i 75 år, det de gjorde med sivile er selvfølgelig ikke ok, men ifølge FNs resolusjon er det deres rett til å stå opp for sine rettigheter og sin frihet når landet deres er okkupert av den israelske regjeringen.
"You don't know what is Hamas? Yeah, I don't know"
Our correspondent from the scene of the anti-Israel rally, which was held today in #Warsaw, spoke to the protesters. pic.twitter.com/UgLndFfeLw
— NEXTA (@nexta_tv) October 21, 2023
Videoklippet fra den polske demonstrasjonen inneholder flere mennesker med sterke meninger. Avslutningsvis intervjues en mann med etnisk opprinnelse i Midtøsten. Han har surret et palestinaskjerf rundt hodet og iført seg en T-skjorte med bilde av ananas. Sistnevnte er uuttalt antisemittisme, da den henviser til komikeren Dieudonné M’bala M’balas sang «Shoananas», hvis tittel er en blanding av de franske ordene for «Holocaust» og «ananas». Dieudonné er en av Frankrikes mest kjente jødehatere, blant annet kjent for å støtte Charlie Hebdo-terroristenes angrep på kosher-butikker og for å ha funnet opp en alternativ nazi-hilsen. Spesielt interesserte kan stifte nærmere bekjentskap med ham her.
Mannen i videoen NEXTA har publisert snakker om å legge våpnene ned og lytte til FN, mens han i realiteten samtidig håner jøder. Det er ingen tvil om at norske Marie er i selskap med langt mer opplyste folk enn henne selv. Strengt tatt framstår Marie ganske enkelt så opplyst som norsk skole har gjort henne. Hun er i Kombaya-modus ispedd et jødehat hun neppe selv fatter hverken historisk, politisk eller religiøst omfang av.
Ingen ytringsinteresse
Jeg er absolutt for å eksponere folks meninger og jeg er også en ivrig forsvarer av ytringsfrihet. Det jeg ikke er en like iherdig forsvarer av er medienes selvvalgte enkelheter, inkludert de sosiale mediers sådanne. Marie Andersen er en lavthengende frukt, hun er enkel og ufarlig i all sin groteske historieløshet. Ingen skal la seg imponere av medisinstudenttittelen. Har man penger nok, kan man kjøpe legeutdannelse i Polen med karakterer á la Tonje Brenna. Det koster nærmere 160.000 kroner i året, men da holder det med noen toere og treere og et funksjonelt engelsk, i motsetning til det norske legestudiet, der opptakskravet er skyhøyt.
Personlig mener jeg den unge blondinen er totalt uinteressant i all sin Palestina-hyllest, ikke minst sammenliknet med folk det er langt større behov for å eksponere. Det innvandrede jødehatet finnes i rikelig monn. Det er verken smilende eller i stand til å legge til et naivt «neida, jeg elsker alle jeg altså, jøder også». Det er moskémiljøene som utgjør en reell trussel, ikke denne verdens Marier, selv om de til en viss grad – er de mange nok – kan bidra til en muliggjøring.
I land med ytringsfrihet er det påfallende liten interesse for å se på hva som ytres fra visse miljøer. For også moskémiljøene har ytringsfrihet, og de bruker den for alt det er verdt. Hva med å lytte til hva de sier i stedet for å løfte enhver relativiserende akademiker som skal forklare krigen og hva den betyr?
Rabita
De siste ukene har jeg hatt en meningsutveksling med Rabitas Basim Ghozlan på Facebook. Ghozlan finnes ikke flau for å promotere verken jødehat eller framsette påstanden om at jeg er villig til å drepe palestinere. Kommentarer på hans egen profil om at det er «slike som hun som fører til krig» blir stående uredigert fra moskélederens side. I motsetning til den unge Marie mottar Ghozlans moské statsstøtte, og har huset terrorister som står bak fryktelige angrep.
I en årrekke har HRS opplyst om Rabitamoskeen og hva som foregår på innsiden av de høye murveggene. Denne norske grenen av det Det muslimske brorskapet, en bevegelse som arbeider for reformer og en islamistisk vekkelse i de landene der den er etablert, er den største nåtidige islamske organisasjonen i verden. Det er det samme Brorskapet som Hamas er en del av. Likevel ryddes ingen avisforsider for å eksponere hvilket jødehat og direkte løgner som syder på Ghozlans egne Facebook-sider.
Snarere koses det med hatet, dysses ned og avlegges ministerbesøk – midt oppi alle krav om at israelere bør komme seg vekk fra Israel og overgi det til palestinerne. På moskeens nettsider vises det til fulle.
Dommedag
Rabita er selvsagt ikke alene. De samme ansiktene dukker opp fra islamsk hold hver bidige gang. Oppsiktsvekkende nok er de alle etter tur belønnet med ulike priser og massiv eksponering snarere enn å bli konfrontert med sine uhyrlige uttalelser.
Islamsk Råd Norges egen posterboy, Zakaria Hussein, som har blitt trent opp til å bli islamsk leder siden han var fem år gammel, har blitt heiet fram av norske medier.
Vi har omtalt det indoktrinerte barnet i en rekke artikler, blant annet her, under overskriften «Propaganda»:
At barna er virkemidler for voksnes propaganda framgår kanskje ikke umiddelbart for leserne, men tar man en titt på tidligere opptak av Zakaria Hussain, får man et langt klarere bilde av hvor indoktrinert han er. I denne videoen brukes det den gang ni år gamle barnet foran den pakistanske ambassaden i Oslo i demonstrasjon for den pakistansk USA-baserte kvinnen Aafia Siddiqui, som ble dømt til 86 års fengsel for blant annet terrorplanlegging. Barn på ni år engasjerer seg ikke politisk med mindre det er sterke krefter bak dem.
Zakaria skal løftes opp og fram, som eksempelvis i NRK Super, eller som taleholder på 17. mai, selvsagt støttet av både Unicef og TV2, og nå sist som appellholder under demostrasjon for Gaza i Oslo 20. oktober. Han er ikke snau.
– Dommedag vil ikke komme før muslimene har beseiret jødene, proklamerer han.
Det indoktrinerte barnet har øyensynlig glemt at han dro nazi-kortet i VG bare noen uker etter den islamske terroren mot Pride.
Vi synes det er rart at man ikke klarer å se dehumanisering av muslimer som en gradvis prosess. Det er ikke noe som skjer over natten.
I historietimen på ungdomsskolen lærer vi hvordan dehumanisering av jøder gradvis førte til at norsk politi i november 1942 deporterte jøder til konsentrasjonsleirene.
Teknikken er velkjent. OIC er kjent over hele verden for å sammenlikne muslimenes situasjon i Vesten med jødenes situasjon i mellomkrigstiden, og IRNs utspill er av samme ulla, men bit merke i det viktigste: De nevner aldri noe om at muslimer nyter godt av både rettigheter og goder i de vestlige samfunnene, mens jødene som gruppe ble drevet på flukt og diskriminert på svært mange måter.
Handler ikke om islam
Om norske medier og kulturpersonligheter bak landets tastaturer på sosiale medier ikke ønsker å eksponere den indoktrinerte Zakaria Hussein grunnet hans unge alder, kunne de med rette tatt for seg unnskyldningene arrangørene har publisert på Facebook etter barnets opptreden. Der heter det som følger, med mine uthevinger i teksten:
𝐕𝐈𝐊𝐓𝐈𝐆!
Fredag 20.oktober ble det opprinnelig planlagt en demo som skulle gå fra Utenriksdepartementet til den israelske ambassaden. Få timer før demoen fredag ble det derimot tatt en ny sikkerhetsvurdering og vurdert opp til at det var bedre å heller gå til det palestinske konsulatet og ha en rosemarkering der. Vi endret ruten fordi at vi fryktet at det skulle bli opptøyer og bråk, hvis vi gikk til den israelske ambassaden, av den grunn endret vi planen.
Likevel skjedde det som ikke skulle skje, under demoen foran Utenriksdepartementet sa ett mindreårig barn i sin appell at “Dommedagen vil ikke komme før muslimene har beseiret jødene” . Denne referansen er så vidt meg bekjent tatt ut av en hadith.
Som en del av planleggingsgruppen beklager jeg på det sterkeste, vi burde gjort hjemmeleksen vår bedre og sørget for å blant annet få en oversikt over hver appellant sin appell på forhånd. Passer man ikke på kan generell hatretorikk fort skape splid og hat, noe som bare bidrar til å skade palestinernes sak mer, samt at det kan føre til skadelige ringvirkninger.
Vi tar avstand fra jødehat, det var ikke det som var målet eller hensikten med denne markeringen. Hadde vi visst at denne appellanten kunne finne på å si noe sånt, ville vi selvfølgelig ikke latt det barnet tale. Samtidig er det viktig å ta ett skritt tilbake og huske på at dette nettopp gjelder et barn, et barn som burde ha blitt veiledet bedre.
Vi har tatt lærdom av denne hendelsen og vi jobber med å ordne opp.
Slik Linda Noor skrev i sitt innlegg er det ikke en religionskrig, hatefull anti-jødisk religiøs retorikk vil spille rett inn i israelsk propaganda som igjen hevder at palestinere dreper israelere fordi de er jøder. Dette er svært farlig retorikk og det skader bare den palestinske saken.
Så er det viktig å huske at de skarpeste kritikerne av Israel, dems okkupasjon og apartheid-politikken er nettopp jøder og israelere selv. Det er viktig å ikke slå alle mennesker under en kam, bare fordi at de tilhører en bestemt religion, etnisitet og bakgrunn. All form for fiendtlig gruppetenkning hører ikke hjemme i pro-palestinske demonstrasjoner og markeringer. Vi må fortsette å heve stemmen vår mot urett også må vi stå sterkere sammen i Palestina saken!
«Det mindreårige barnet» er altså veiledet for dårlig, fastslås det.
Det skal godt gjøres at arrangørene ikke er kjent med dette «mindreårige barnet» som har vært aktivt promotert av IRN siden han knapt var over bleiestadiet. Vi har en rekke bilder av ham i vårt arkiv, og for å illustrere at han neppe er ukjent for arrangørene, kan man eksempelvis ta en titt på dette firkløveret. Her er Zakaria flankert av Børge Brende (H), som gitt barnets alder på bildet antakelig var tilstede som utenriksminister, Mehtab Afsar, daværende generalsekretær i Islamsk Råd, samt Raymond Johansen (Ap), Oslos (eks) byrådsleder (som nå blir generalsekretær i Norsk Folkehjelp).
Men viktigere enn at Zakaria selvsagt er velkjent i Oslos muslimske aktivistmiljøer; merk at konvertitten Linda Noor er opptatt av å neddysse at det er en religionskrig. Det til tross for at Hamas charter er 100 prosent basert på sharia og jødehat – også etter revidering i 2017.
Som en ekstra kuriositet kunne kanskje ett eneste mediehus tatt fatt i det faktum at mannen som heier Zakaria Hussein fram på scenen for å lire av seg jødehat, ikke er noen ringere enn Mohsan Raja, Årets Osloborger 2015. Aftenpostens lesere stemte fram Raja på grunn av hans dugnadsinnsats for flyktningene på Tøyen i Oslo. To dager seinere ble han mer kjent som homohater etter at homofiendtlig innlegg han hadde skrevet den sommeren begynte å spre seg. Han har ikke sluttet med homohatet, det har han tvert imot fortsatt med. Merkelig hvordan homohat og jødehat synes så sammenfallende, du, mon tro om det har noe med religion å gjøre?
Kast gjerne dumme blondiner til ulvene for min del, det er vel fortjent, men hvorfor ikke eksponere de muslimske «heltenes» egne meninger også?
I Klassekampen stiller religionshistoriker Eivor A. Oftestad spørsmål ved hvorvidt «det bestialske angrepet som innledet den pågående krigen overhodet forstås hvis man ikke regner med religiøs motivasjon».
Når jeg leser Hamas’ charter, er det disse tekstene jeg tenker på. Mens oppfordringen til voldelig korstog handlet om å rense Jerusalem for de vantro, handler Hamas’ charter om hellig land som skal gjenerobres for Islam, og som aldri kan besittes av andre enn Islam. Israel skal viskes av kartet. Og de mener det seriøst, skriver hun.
Det er viktig å huske at de nye jødene fortsatt er jødene.