Man risikerer raskt i disse tider med innskrenket ytringsfrihet, sensur, selvsensur, og apologi for islam, å bli stemplet som både fanatiker, korsfarer og konspiratorisk ved å påpeke faktiske forhold. Men vi tar – igjen – sjansen på å opplyse om faktiske forhold i det som var et land der sannhet og ærlighet var en dyd: Eksemplet Landfalløya kapell vitner om vår nye tid, der mennesker fra den andre siden av kloden tar seg til rette uten blygsel, antakelig i trygg tro på at de som herrefolk kan gjøre det uten at den opprinnelige befolkningen våger å protestere.
Beit på løgner
Oppskriften på hvordan overta en kirke og gjøre den om til en moské er for lengst gitt av en somalisk hatpredikant i Canada, som har frekventert Norge og instruert sine følgere:
1. Først pengeinnsamling så kirkebygget kan kjøpes.
2. Sørg for et privat salg, fordi da vet man ikke nødvendigvis hvem man selger til.
3. Ikke fortell at dere er muslimer, men oppgi et generisk navn (et tilfeldig navn).
Det var nesten det samme som skjedde i Drammen i 2016. Landfalløya kapell ble kjøpt av et privat pakistansk ektepar i byen som skulle bruke det til «veldedig arbeide med barn, unge og eldre mennesker» (Vårt Land, betalingsmur). Ekteparet «ga» kapellet etter oppkjøpet til den muslimske organisasjonen Al Ghazali Muslim Senter. Et styremedlem i kapellet sa dette etter at lureriet var et faktum:
Fra innsiden av Landfalløya kapell etter overtakelsen.
I salgsstyret til Landfalløya kapell er de ikke kjent med at bygget skal brukes til moské.
– Dette er ukjent for oss, sier styremedlem Runar Løvaas.
– Er det uproblematisk å bruke kapellet til moské?
– Vi har solgt kapellet til en privat familie, og de kan i prinsippet bruke det til hva som helst. Til oss har de fortalt at de skulle bruke bygget til arbeid rettet mot barn, unge og eldre mennesker. Religion har ikke vært nevnt.
Nei, religion ble ikke nevnt, men korset gikk raskt ned etter oppkjøpet. Og like etter dette kom det frem at Landfalløya kapell skulle bli en moské.
Nå viser det seg at moskeens ledelse ikke begrenset seg til å fjerne korset fra tårnet. De gikk også løs på det verneverdige bygget (verneklasse A) fra sent 1800-tallet.
Galleriet er revet, mens det tidligere kapellrommet med åpning helt opp til taket er delt i to horisontalt med ny loftsetasje. I tillegg er det bygd flere bad og toaletter samt boder.
Alt dette skulle det vært søkt om å få gjøre i forkant ettersom kapellet er underlagt den strengeste vernebestemmelsen.
– At bygningen har vernestatus A – svært høy verneverdi, er et skjerpende moment i denne vurderingen, men ikke avgjørende, da kommunen er av den oppfatting at arbeidene er så omfattende at de ville blitt ansett som søknadspliktige uavhengig av bygningens vernestatus, skriver kommunen.
Truer med bøter
Kommunen truer nå moskeen med bøter dersom ikke kapellet tilbakeføres til opprinnelig stand. Fristen er gitt til 16. februar neste år.
I første omgang får moskeen en tvangsmulkt pålydende 10.000 kroner, deretter dagbøter på 1.000 kroner hvis ikke endringene er tilbakeført innen fristen.
Så hva har ledelsen i Al Ghazali Muslim Senter å si i saken anledning? De måtte tilpasse bygget til sitt formål.
– Da vi kjøpte kapellet var situasjonen helt forferdelig med støv, veldig kaldt og umulig å gjøre noen aktiviteter. Så vi inviterte frivillige til å delta i dugnadsarbeid for å tilpasse bygningen til vårt formål. Dette inkluderte arbeid utført av rørleggere, elektrikere, snekkere og andre. Dessverre ble alt arbeid stoppet for over to år siden da vi ble gjort oppmerksomme på behovet for søknader knyttet til arbeidene, skriver leder Muhammad Usman Janjua.
Man kjente ikke til norske regler om søknadsplikt, ei heller om hva status som verneverdig innebærer. Man tar seg simpelthen bare til rette etter «egne behov». De siste to årene har moskeens ledelse prøvd å få ekstern hjelp til å søke om ombygging av kapellet/moskeen. Det har visstnok vist seg å være svært vanskelig. En arkitekt som ble «alvorlig skadet i en trafikkulykke og kunne ikke fortsette arbeidet. Senere inngikk vi en avtale med et annet foretak, men i juni samme år gikk eieren av dette foretaket bort. Vi har jobbet intensivt for å finne andre foretak som kan føre prosessen videre, og vi nærmer oss nå en løsning», heter det.
Ledelsen «presiserer at de ønsker å følge lover og reguleringer», sies det videre, men de opplever å møte «massiv skepsis og motstand fra ulikt hold».
Det virker som om det å ha en muslimsk eier av kapellet har blitt et følsomt tema, med mer vekt på å hindre muslimer i å bruke kirkebygget enn å bevare det som en kirke. Vi søker dialog og forståelse, og vi håper at vi sammen kan finne en løsning som fremmer harmoni og fellesskap i samfunnet, skriver ledelsen.
Først inntas offerrollen, deretter serveres plussord som skal smøre ørene og hjertene til oss ikke-muslimer: dialog, forståelse, harmoni og fellesskap.
Det ikke ikke bare i Drammen man ser juks og fanteri – mildt sagt – når bygninger overtas av muslimske trossamfunn. Vi så det samme i Skien GKS-kirken da et kirkebygg med historisk sus ble overtatt for å bli omgjort til moské. Davidstjernen ble fjernet mot lovnad fra kjøper om at dette ikke skulle skje da salget ble gjennomført.
Europas viktigste religion
Med velmenende, naive og sikkert også ganske uopplyste politikeres hjelpende hender, har maktislam fra Muhammeds dager som politisk og militær leder fått lov til å bli Norge og Europas viktigste religion. Den er viktigere og sterkere enn kristendommen, ikke grunnet antall tilbedere, men grunnet tilbedernes intense, lidenskapelige overbevisning om at de tilhører en verdensomspennende supernasjon som kan ta seg til rette akkurat som de vil. Den er viktigst også fordi den krever et større rom enn alle andre religioner eller grupperinger. Den er viktigst også fordi den ikke ydmykt ber om særbehandling, men aggressivt krever rom for sine doktriner, det være seg i matveien, klesveien, i sin motstand mot kvinners likhet, homofiles menneskerettigheter og den frie tanken. Den er viktigst fordi dens tilhengere ikke innvandrer til Norge og Europa. De tilvandrer og skaper egne samfunn, slik vi ser det i Drammen. Ikke minst er islam viktigst også fordi viljen til å bruke aggresjon og endatil vold mot kritikere, lammer omgivelsene.
Et eksempel fra Frankrike burde gjøre dypt inntrykk. I 2016 i Marseille ble en synagoge til en moské. Jødenes utsatthet for overgrep fra muslimsk hold, førte til at jødene ikke våget å bruke synagogen mer. Den stod tom, og var den første synagogen i Frankrike som er blitt omgjort til en moské. Dette er tung symbolikk, ikke minst fordi tusener av synagoger i den islamdominerte verden nettopp er omgjort til moskeer. Vi vet hvorfor dette skjer der. Her hos oss er det en snikende islamisering på gang.
Sagt på en annen måte: Det skjer ikke – så vidt jeg vet – at allerede eksisterende moskeer blir omgjort til kirker eller synagoger. Det ruller hele tiden den andre veien. Forstår man ikke hva som er på gang?
La oss håpe at kommunenes ord i Drammen, der det varsles bøter og tilbakekeføring av kirkerommet, ikke er tomme ord, men at det settes makt bak kravet.