Terrorangrepet i Brussel var rettet mot svensker, og da benyttet terroristen anledningen i det svenskene spilte EM-kvalifiseringskamp mot Belgia. Sannsynligheten er stor for at tunisiske Abdesalen Lassoued, som var ulovlig i landet, var ute etter svenskene som hevn for koranbrenninger og konspirasjonsteoriene om at Sverige kidnapper muslimske barn, som muslimer har gjort til en verdensomspennende kampanje.
– Hun må gå
Da terroren ble kjent, ble fotballkampen stoppet og presidenten i Det svenske fotballforbundet, Fredrik Reinfeldt, fikk raskt politieskorte bort fra plassen. Øvrige svenske fotballfans ventet i timevis inne på arenaen før de kunne transporteres vekk.
Riksdagsmedlem Jessica Stegrud reagerte slik på X:
Det fikk Victor Malm til å springe til tastaturet – og krever, intet mindre, hennes avgang.
Nå slettet Stegrud raskt innlegget, antakelig ut fra en rekke reaksjoner. For Stegrud burde ha husket hvilket land hun bor i. Hun bor i et et land der sannheten har trange kår, noe som også er grunnen til at Sverige er der de er i dag. Og her har både politikere og mediene skylden.
Slettingen gjorde imidlertid ikke noe inntrykk på journalist Malm, for «hvert lesekyndig menneske skjønte øyeblikkelig hva ordene betydde: Reinfeldt har skyld for det som skjedde, han fortjener straff, definitivt ikke beskyttelse.»
Malm har mer på hjertet:
Tolker du det som dumhet skrevet i affekt, lukker du øynene for hvor dypt denne antidemokratiske ressentimentet har slått rot i Sveriges demokratiske kultur. Stegrud ga uttrykk for et syn som faktisk finnes i partiet: Enkelte mennesker er ikke bare ansvarlige for et samfunns totale forfall, de skal også holdes ansvarlige, straffes for sin politikk, sine meninger og handlinger.
Jessica Stegrud må få sparken. Det er ubestridelig. Folkevalgte kan ikke reagere så grotesk og likevel anses å ha demokratisk troverdighet
Nå kan det vel bare legges til at Stegrud er riksdagsmedlem for Sverigedemokraterna (SD), så da forklarer nok Malm sin reaksjon seg selv. Men hans reaksjon er interessant, da det langt på vei også sier noe om de svenske tilstander.
Hvor feil han tok
Som et noe lesekyndig menneske, selv på svensk, tolket jeg Stegrud i en annen retning. Hun påpeker indirekte avstanden mellom den politiske eliten og folket er, og har vært, enorm. Akkurat derfor kan politikerne sitte å vedta en politikk, her innvandringspolitikk, som de selv ikke blir direkte berørt av, men som det svenske folket må betale for. Vanlige folk blir taperne i det innvandringspolitiske prosjekt som svenskene i flere tiår har bedrevet – og her er Reinfeldt sentral.
Reinfeldt var statsminister i Sverige fra oktober 2006 til oktober 2014. Som dagens statsminister, Ulf Kristersson, tilhører Reinfeldt Moderaterna (vårt Høyre). Men om Moderaterna har innsett betydningen av en mer restriktiv innvadringspolitikk, så er det ikke Reinfeldts skyld.
Reinfeldts innvandringsliberale politikk har gjort stor skade for Sverige, men om han noen gang vil innrømme det er vel å betvile. I 2014 hevdet han at han «ikke (er) en stemme for det mørke og negative, men i utgangspunktet for det optimistiske. Og det tenker jeg å være selv i denne tiden når det har vært mer trendy å være på den andre siden».
Hvor «trendy» det var i Sverige kan vel diskuteres, der han også kritiserte mediene for å gi et forvrengt bilde av situasjonen i landet.
– Den er for spektakulær, den er for mørk i forhold til hvordan menneskers egentlige virkelighet i dette landet ser ut.
– Om man kontinuerlig ser på det spektakulære, det nyhetsdrevne, så ender man opp med et slags bilde av at vi lever i et lovløst land. Et land styrt av kriminelle gjenger som skyter hverandre. Og i dette landet med ti millioner innbyggere, så lever det absolutte flertallet faktisk ikke i den virkeligheten, sa Reinfeldt.
Hvor feil Reinfeldt tok er godt dokumentert, men selvsagt, han selv levde ikke i en slik virkelighet.
Han visste bedre
Før folkevandringskrisen utløst i 2015, visste nemlig den svenske regjeringen at det siden 2012-2013 var en innvandringsbølge på vei til Europa. Flere og flere syrere og irakere hadde begynt å samle seg i Tyrkia og ventet på en mulighet til å ta seg inn. Dette innrømmet tidligere innvandringsminister Tobias Billström (M) i 2017, og at han hadde prøvd å overbevise Reinfeldt om å legge om kursen i innvandringspolitikken til parlamentsvalget 2014. Men hva ble Reinfeldts strategi? Jo, han ba svenskene om å «öppna sine hjärtan». Reinfeldt skjønte at høy innvandring ville gjøre et kraftig innhugg i svensk økonomi, men han var hellig overbevist om at det ville lønne seg for Sverige – i alle fall på sikt (som han sa i sin bok fra 2016).
Men de åpne hjertene var og forble de åpne lommebøker, og slik kunne de holde på for ingen ville lage noe regnestykker for eventuelle kostnader og inntekter. Det var «stygt» å regne på folk, het det. Samme argumentasjon har vært brukt i Norge, men HRS var en av de som brøt isen. Da vi laget et enkelt innvandringsregnskap i 2009 i rapporten «Tell ikke meg. Innvandringens kostnader og velferden», var det nok av dem som ville motbevise våre regnestykker. Som kjent gikk det til vår fordel – for det sto langt verre til enn våre beskjedne anslag.
Men ikke bare tæret den absurd høye innvandringen på skattebetalernes lommebøker, de fikk også på kjøpet dysfunksjonelle kulturer, klanstrukturer, kriminalitet og såkalt æresrelatert vold. Det i motsetning til hva SVT Nyheter kunne melde sommeren 2015, der det het: «I Sverige er det for tiden en massiv import – av kunnskap». Aldri før har så mange velutdannede flyttet til Sverige, var deres konklusjon etter egen granskning.
Jobb mer – og flere innvandrere
I 2019 fikk Reinfeldt et oppdrag fra Löfven-regjeringen om å finne ut av hvordan Sverige kunne løse problemet med for lave alderspensjoner (alderspensjonister var en av de første gruppene som led under innvandringskostnadene). Hans svar var at svenskene skal jobbe til de er i 75-årsalderen, og helst lengre, i tillegg til at man skal være forberedt på å «bytte karriere» sent i livet. Og han kom til at begrenset innvandring ville ha en høy kostnad. Dette begrunner han med at svenskenes barnefødsler er så lave at den svenske befolkningen ikke vokser av seg selv – samtidig som den eldes. «Så den som sier steng grensen skal vite at det skjer til en høy kostnad, og blir en enorm belastning på pensjon- og velferdssystemet», fastslo Reinfeldt.
Rapporten fikk selvsagt slakt av de som forstår noe av tall og innvandring.
Hvor vanvittig dagens situasjon er blitt skjønner vi når jødene i Sverige oppfordres til ikke å tilkjennegi sitt opphav – og etter terroren i går fikk svenskene i utlandet beskjed om det samme. Hvor langt er vi tenkt å strekke det?
Så må Victor Malm gjerne kreve Jessica Stegruds avgang fra Riksdagen for sin «groteske reaksjon», men forakten for de politikerne som har beredt grunnen for de svenske tilstander med medienes velsignelse og heia-rop, den vil for alltid bestå. Vi kan bare håpe at andre europeiske land lærer av Sveriges feil.