Begrepet bølge innebærer at det er svingninger, at et fenomen øker, for så å synke igjen. Hvor treffende er det å bruke begrepet voldsbølge når man snakker om volden i Sverige? Siden 2016 er 312 personer skutt og drept i nabolandet, 48 av dem var tenåringer. 63 personer ble drept med skytevåpen i fjor, en økning på 18 personer fra året før. Per 28. september 2023, er det registrert over 280 skyteepisoder og 44 drepte.
I virkeligheten er det klaner som kontrollerer deler av samfunnet. Ikke den svenske staten, skrev Anders Magnus i Nettavisen 29. september, og tok leserne med på en tidsreise sju år tilbake i tid. Magnus og NRK-kollega Mohammed Alayoubi var i Rinkeby for å gjøre intervjuer. De rigget seg opp på en kafe og Magnus gjengir hendelsesforløpet:
Plutselig ankom en gruppe unge menn og stilte seg truende rundt oss.
Budskapet var klart: «Dere får ikke være her. Dette er vårt område.»
Selv om vi altså befant oss på et serveringssted som i teorien var åpent for alle i hele verden. Men i Rinkeby var det ikke svensk lov som gjaldt. Her var det klanene, familiegrupper fra bestemte innvandrerland, som bestemte. Deres maktapparat var bevæpnede, unge menn, som ofte var en del av den organiserte kriminaliteten i området – det vi gjerne kaller kriminelle gjenger.
Vi kan gå lenger enn sju år tilbake i tid, til 2012.
Sammen tar vi på oss spaserskoene og beveger oss i retning bydelen Rosengård, der også boligområdet Herregården ligger, de mest omtalte getto-områdene i Malmö av én enkelt årsak: Området med godt over 90 prosent innvandrere, er mer eller mindre ute av kontroll for myndighetene, akkurat som ulike arrondissement i Marseille.
Ingen vet engang hvor mange som bor i Rosengård og Herregården. Eksempelvis er Herregården bygget for å huse 3 000 personer. Politiet sa allerede i 2008 at det «virkelige antallet» er 8 000 personer. Forskjellen fra Marseilles mest dystre områder, de ytre arrondissementene, er at Rosengård og Herregården ikke er forsteder. Områdene ligger sentrumsnært. Derfor kan kvinnen i 70-årene og jeg ta på oss spaserskoene.
I 2014 la Rikspolitiet i Sverige en rapport på bordet som fortalte at Sverige nå har 55 områder i til sammen 22 byer som er delvis tapt for myndighetene. Kriminelle nettverk råder, narkohandelen skjer åpent, innbyggere våger i liten grad å avgi vitnemål, få anmelder kriminelle forhold, og politiet og andre myndighetsorgan, inkludert offentlig transport, postbud og transportbyrå, angripes av unge som typisk nok ikke bare kaster stein, men også molotovcocktails. Som nettopp i Malmö, der eksempelvis 30 sprengladninger gikk i luften første halvår 2015.
Typisk er det håndgranater som kastes på biler, mot sosialkontor, mot bolighus, inne i garasjeanlegg, mot forsamlingshus, som sprenges midt på gaten og som også kastes inn i restauranter. Man må altså ikke ut i «tapte områder» for å få følelsen av at krigen har nådd våre svenske naboer.
Det «ordinære rettssystemet» er «i en viss grad satt ut av spill», samtidig som «et bredt klientell vender seg til det kriminelle miljøet for rettsutøvelse». Innbrudd, ran, og utpressing av næringsvirksomhet er også sentrale forhold rapporten til Rikspolitiet peker på.
Som NRKs Tormod Strand viste oss allerede i september 2009, er de svenske les jeunes i slike områder i konstant kamp mot ordensmakt og andre myndighetsorgan. De unge føler seg trakassert av politiet som «kommer og spiller Allah». Da «får de tilbake som fortjent. De skal ikke komme hit og prøve å bestemme. Her er det vi som bestemmer. Vi bestemmer over våre egne», sier en av de unge representantene der han står foran en murvegg med følgende graffitibeskjed: «Den som dreper politi, kommer til paradis».
(Fotnoter tilhørende teksten:
79: Offisielt heter det at det bor nesten 24 000 personer i Rosengård, som inkluderer Herregården (2014-tall). Politiets anslag på 8 000 beboere i selve Herregården fremkommer i Dagens Nyheter 20. desember 2008.
80: Polisen.se 20. oktober 2014:» En nationell översikt av kriminella nätverk med stor påverkan i lokalsamhället».
81: Aftonbladet.se 24. juli 2015)
Utdraget er hentet fra Islam. Den 11. landeplage (2015), skrevet av Hege Storhaug. Spaserturen med den da 70 år gamle svenske kvinnen ble gått for elleve år siden. Den gamle kvinnen var livredd for å gå ut av egen leilighet om kvelden. Kjent med bomber, trusler og fornedringskriminalitet, uten økonomi til å komme seg vekk. Storhaug viet en stor del av boken til å belyse utviklingen i Sverige. Boken ble utgitt i 2015.
Man skal ikke være spesielt opptatt av verken innvandringspolitikk, kriminalitetsutvikling eller godhet for å ha registrert at det har vært mange hoderystende artikkelforfattere i norske medier i tiden som har gått fra 2015 fram til i dag. Alarmisme og rasisme og til og med ekstremisme er skjellsord som har haglet fra norsk akademia som «takk» for å påpeke utviklingen.
Over 300 drepte
I går meldte NTB følgende:
2. oktober 2023 kl. 13:34 Politiet: Over 300 skutt og drept i Sverige siden 2016–48 av dem tenåringer
–Tallene viser at Sverige stikker seg ut internasjonalt når det gjelder unge som er drept i skuddhendelser, sier etterretningssjef Erik Nord i regionen Vest til P3.
I alt 312 personer er blitt skutt og drept siden november 2016. 48 av dem er tenåringer, viser en oversikt fra politiet.
Tallmaterialet dekker perioden november 2016 til september 2023, framgår det av tall fra politiet, ifølge Sveriges Radio P3. Alderen på ofrene er ikke oppgitt.
Mange av de drepte menes å være koblet til gjengoppgjør. Omfattende bandekriminalitet har lenge preget Sverige, og de siste ukene har det eskalert ytterligere.
Statsminister Ulf Kristersson varslet i forrige uke at forsvaret vil bli trukket inn i bekjempelsen av gjengkriminalitet.
– Den voldsbølgen vi ser, har vi aldri hatt i Sverige, og det er heller ikke noen annet land som har en situasjon som denne. Politiet kan ikke gjøre alt selv, sa Kristersson.
Men det er ingen bølge. Og jo, andre land har situasjoner som den Sverige er i, men statsminister Ulf Kristersson liker neppe hvilke land han i så fall må sammenlikne Sverige med, for i europeisk målestokk er Sverige virkelig i særstilling. Det synes likevel som om Kristersson fortsatt klamrer seg til håpet om at det er en forbigående fase landet trenger å få bukt med. Det er det svært lite som tyder på.
Høyre-politiker Simen Sandelien publiserer jevnlig mediekritikk på sin Facebook-side. For noen dager siden skrev han som følger:
Noe som har irritert meg den siste uken er medienes terping på det såkalte «Foxtrot»-nettverket og «Den kurdiske reven», Rawa Majid.
Norske medier er veldig opptatt av å iscenesette Majid som hovedpersonen i den pågående svenske krisen. Majid og nettverket hans fremstilles som rotårsak.
Det skaper et uriktig bilde. Problemene i Sverige er mye større og stikker mye dypere enn Majid alene. Han er bare en aktør blant mange.
Bombeangrepene har pågått i årevis og det er forskjellige miljøer som står bak. Dette forsvinner i dekningen.
Det egentlige problemet er at svenskene har importert mennesker som ikke har noe ønske om å leve etter svenske normer, verdier og lover. Likevel faller mediene for fristelsen til å spikre problemet til en enkeltaktør. Det er både analytisk primitivt og upresist.
Visst stikker problemene dypere. De har fått vokse seg store og omfattende i tiår etter tiår. De 312 drepte siden slutten av 2016 er uttrykk for en utvikling som har fått skje, og fortsetter å skje, kamuflert som godhet mot mennesker på flukt. Det er ingen syklisk bevegelse som en bølge, det er en utvikling som har en jevnt stigende kurve. Volden vil fortsette med uforminsket styrke og bør omtales som det den er: Innvandret vold, der klansoppslutningen er stadig økende.