Det er en mildt sagt en uhyggelig feature som den danske avisen Berlingske bringer til torgs om Europas fremtid, der Russlands president Putin allerede har iverksatt stor aktivitet under havets overflate. Hvis Russland slår til har de 9.000 kilometer med kabler og rør på havet bunn – bare i norske farvann – å velge mellom. Og det er ventet at Norge vil levere rundt 25 prosent av all gassen som Europa bruker i år.
Men;
Så slutter internett å fungere.
Like etter går strømmen.
Hva da?
Flere uoppklarte angrep
– Russland kan kutte kommunikasjonskabler eller sprenge rørledninger med gass og olje på havbunnen i Europa – de har kapasiteten. De kan lukke for deler av Europas energiforsyning hvis de vil. Det er ikke et spørsmål om de kan, bare et spørsmål om de vil gjøre det, sier militærforsker ved Københavns Universitet og med årevis av erfaring som orlogskaptein og, Jens Wenzel Kristoffersen, til Berlingske.
I NATO blir risikoen for et hybridangrep på Europas kritiske infrastruktur tatt så alvorlig at de i vår etablerte en spesialenhet som skal hjelpe NATO-medlemmene å ivareta den livsviktige energiforsyningen.
– Et angrep vil få betydelige konsekvenser. Angrepet på Nord Stream åpnet alles øyne for vår avhengighet av kritisk infrastruktur under havet – for eksempel olje- og gassrørledninger. Vårt mandat er å hjelpe de allierte med å beskytte den kritiske infrastrukturen under havet, sier mannen som har fått ansvaret for NATOs opprustning i området, den tyske generalløytnanten Hans-Werner Wiermann.
De fleste husker nok da Nord Stream-gassrørledningene ble ødelagt av eksplosjoner 26. september 2022. Den dag i dag er det ingen som vet hvem som utførte eksplosjonene på bunnen av Østersjøen, øst for Bornholm. Men vi husker også brudd på norske kommunikasjonskabler på Svalbard og utenfor Nord-Norge for noen år siden, selv om det ble rimelig stilt om det etter kort tid.
Og selv om det er langt fra Østersjøen til Nordsjøen og farvannene langs norskekysten, fulgte den norske marinen godt med da informasjonen om eksplosjonen i Østersjøen begynte å tikke inn.
– Vår umiddelbare reaksjon var å sikre at vi hadde mer tilstedeværelse på havet. Samtidig satte vi i gang vi en totalundersøkelse av alle rør og kabler på havbunnen i de norske områdene. Vi har systematisk gjennomgått 9.000 kilometer med rør og kabler. Vi sendte droner ned og gikk gjennom alle rørene. Det skjedde i samarbeid med private aktører, forteller sjefen for det norske Sjøforsvaret Rune Andersen, og fortsetter:
– Vi har i mange år snakket om sårbarheten til den kritiske infrastrukturen på havbunnen. Vi bruker havbunnen mye mer enn før. I dag ligger det kommunikasjonskabler, kraftledninger og rørledninger for transport av gass og olje. Og omfanget vokser. Men alvoret ble først klart da Nord Stream ble sprengt.
Videre skal marinesjefer i en rekke land over tid ha advart mot den russiske opprustningen som gjør dem i stand til å ramme denne livsviktige infrastrukturen.
Norge
Nå blir de russiske skipene oppdaget så snart de seiler inn i farvannet til et NATO-land, og nylig ble risikoen enda mer tydelig. Da ble en gassledning mellom Finland og Estland delvis ødelagt. Også her er det snakk om sabotasje. Finske myndigheter har rettet blikket mot et russisk fartøy som var aktiv i området på samme tid. Kort etter fortalte svenske myndigheter at en kommunikasjonskabel mellom Sverige og Estland delvis var revet over. Igjen; mistanke om sabotasje.
I midten av oktober seilte Russlands nyeste spesialskip for undersjøiske operasjoner («Yevgenij Gorigledzhan»), som for øvrig russerne kaller for forskningsskip, under Storebæltsbroen og ut i Nordsjøen. Da det nådde Skagerak slo det av enheten som gjør skipet synlig på maritime sporingsapper. Lenger nede lå det flere NATO-krigsskip. Samtidig seilte det nederlandske krigsskipet HNMLS «Holland» i sirkler rundt en av Nordsjøens største havvindparker. Ifølge Berlingske var det kanskje for å sikre seg mot mulig sabotasje fra det russiske skipet, som hadde satt kursen mot vindparken. Dertil plasserte det nederlandske krigsskipet seg nøyaktig over den belgisk-britiske gassrørledningen «Interconnector», som går på havbunnen mellom de to landene.
Faksimile fra Berlingske
Men mest av alt hviler øynene på Norge. Det er akkurat det som har fått Berlingske til å ta turen ut på havet i et forsøk på å følge de russiske spor og se hvordan «Den Kalde Krigen er blitt vakt til livet under havets overflate».
Berlingske er ombord i det norske kystvaktskipet KV «Bergen», som sirkler rundt olje- og gassproduskjonsplattformen «Troll A». Den ligger ca. 45 sjømil utenfor vår kyst og her produseres en betydelig del av den olje og gass som vi sender i rørledninger inn til land og videre i rørledninger eller med skip til Europa.
«Troll A» er et av de mest sentrale stedene i Norges blomstrende olje- og gassindustri – og helt avgjørende for Europas energiforsyning, fastslår Berlingske, som ikke synes å bry seg nevneverdig om de våte drømmene om det grønne skiftet.
Russisk aktivitet
På broen på «Troll A» overvåkes farvannet døgnet rundt, men det mest interessante finnes ikke på overflaten. Det foregår mer enn 300 meter lengre ned, på havbunnen.
– Vi har alltid – også før krigen (i Ukraina, red. ) – opplevd betydelig russisk aktivitet i den delen av norske farvann vi dekker. Og jeg kan si at den russiske aktiviteten i hvert fall ikke har blitt mindre etter krigsutbruddet. Situasjonen gjør at vi bruker den nødvendige tiden til å følge russiske marinefartøyer når de er i transitt i områdene ved Norge, sier orlogskaptein Øystein Flatval-Larsen, som er skipssjef på KV «Bergen».
Men selv om skipet er utstyrt med avansert overvåkingsutstyr, er det ikke utstyrt for å følge med på alt hva som skjer under havoverflaten.
– Hvis Russland ønsker å operere skjult i områdene der vi patruljerer, så er det sannsynlig at det vil skje under vann. Min personlige vurdering er at olje- og gassinstallasjoner som ligger et stykke fra land og på dypt vann vil gi størst spillerom for de som ønsker å påføre skade, sier Flatval-Larsen.
Samtidig er det ikke bare norske skip som patruljerer utenfor kysten vår. Den tyske fregatten «Hamburg» patruljerer 93 livsviktige olje- og gassfelt i norske farvann. At tyskerne er der er neppe tilfeldig, det er ventet at opptil halvparten av gassen som Tyskland skal bruke denne vinteren vil komme fra Norge.
Men de er ikke alene, også krigsskip fra blant annet Frankrike og Storbritannia er aktive i områdene.
Mye av dette skal koordineres via den nyetablerte enheten i NATO som utelukkende skal jobbe mot den russiske trusselen mot kritisk infrastruktur under og til sjøs i Europa.
Hybridkrig
– Russland og Putin er fullstendig klar over at de ikke har noen sjanse i en konvensjonell strategisk konflikt med NATO. Derfor tyr de til hybridkrig, som ikke vil være en åpen konfrontasjon med NATO. Fordelen for dem vil være at de kan påføre store skader og håpe at de slipper unna, forklarer NATO-ansvarlig på det maritime senteret, generalløytnant Hans-Werner Wiermann til Berlingske, og fortsetter:
– Russland har fortsatt å investere penger i deres undervannskapasiteter. Det stoppet ikke selv om Den Kalde Krigen tok slutt. Vi skal sørge for at, uansett hvem, som skader vår infrastrukturen under havet ikke skal slippe unna med det.
Og de har det travelt.
Den britiske marinen har allerede kjøpt to spesialistfartøyer for å beskytte og kontrollere kommunikasjonslinjer og rørledninger på havbunnen, og den franske marinen har etablert en enhet som skal jobbe med sikkerheten til kritisk infrastruktur til sjøs.
Det viser hvor alvorlig NATO-land tar risikoen fra Russland.
Brytes overflaten?
Det bør de også, om vi låner øret til forfatter og skribent HI Sutton, som dekker temaet i blant annet magasinene Naval News og Forbes. For her møter vi Russlands elitestyrker.
«Dette er mennesker som Putin har valgt ut og satser på – det er de han vil bruke til å føre krig under havet. Gruppen har egne atomubåter, egne miniubåter. Den er uavhengig av den russiske marinen og rapporterer bare til toppen – helt til toppen i Moskva. Det er her president Putin investerer pengene», heter det i vurderingen fra HI Sutton.
Denne spesielle russiske enheten, det såkalte Hoveddirektoratet for dyphavsforskning (GUGI), ble etablert under Den Kalde Krigen og hadde som oppgave å overvåke Vestens virksomhet under havet. I dag er oppgaven enda større.
– Russerne har omfattende militære kapasiteter når det gjelder deres evne til å kartlegge og eventuelt angripe kritisk infrastruktur. Deres såkalte GUGI-enheter er spesialtrent for å treffe kritisk infrastruktur, og de har jobbet med trening siden Den Kalde Krigen, sier militærforskeren Wenzel Kristoffersen.
Og her kommer det russiske spesialskipet «Yevgenij Gorigledzhan», eller rettere sagt spionskipet, inn. Det tilhører GUGI og er 108 meter langt og 17 meter bredt. Det kan ta med sin egen miniubåt, har eget helikopter og en rekke småbåter. Det har også ROV-er, som er en slags undervannsdrone som kan kutte kabler og ledninger, og den har avanserte sensorer slik at den kan finne NATO-utstyr under vann.
Spørsmålet er om om forholdet mellom Russland og Europa blir så dårlig at denne skjulte krigen bryter til overflaten. Ifølge flere eksperter handler det blant annet om utviklingen i Ukraina, for jo svakere russerne står og mer de presses andre steder, jo mer kan Vesten kritisk infrastruktur «friste» Putin.