Det er rett ut patetisk å følge norske medier (MSM) sin dekningen av krigen mellom Israel og Hamas. Terrorangrepet Hamas utførte på en musikkfestival i den israelske ørkenen der over 260 unge mennesker regelrett ble slaktet ned, gikk fort i glemmeboka.
Barn, endog spedbarn, som var bestialsk myrdet, med så maltrakterte og brente lik at Israel ble beskyldt for å ikke kunne føre bevis for at noen av disse barna sannsynligvis var blitt halshugget. Det var også det Faktisk.no var opptatt av her hjemme.
Hamas talspersoner hevdet at de ikke gikk etter sivile, men at de ble overrumplet av hvor dårlig forberedt det israelske militæret var. Kan noen i det hele tatt ta en slik «unnskyldning» alvorlig?
Alternativet
I Israel skal rundt 1.500 være drept og langt flere såret, i tillegg har 199 israelske familier blitt varslet om at noen i deres familie er tatt som gisler av Hamas. For øvrig melder israelsk etterretning i dag at de vet hvor gislene oppholder seg, men at Israel ikke vil føre en krig som setter deres egne i fare.
I Gaza skal langt flere være både drept og såret, men hvor mange som faller for Hamas eget grep er det ingen som vet. Og Israel tar ikke gisler, som heller ikke betyr noe for Hamas. De bruker sivile som skjold.
Men nei, i MSM er det et ensidig kjør på at Israel bryter folkeretten, at det er de som er den store djevelen og som dreper uskyldige for fote. «Alle» skylder på Israel, for det synes å være helt legitimt både overfor mediene og politikere, med få unntak. I dag hevder for eksempel Egypt at det ikke er de som sørger for at Rafah-grenseovergangen mellom Gaza og Egypt forblir stengt. Landets utenriksminister, Sameh Shoukry, sier ifølge Reuters at Egypt har ønsket å holde krysset åpen under hele krigen – men at det ikke har vært mulig på grunn av Israel. Hvor troverdig er det? Sannheten er vel at Egypt ikke vil ha palestinere inn i landet, da det kan bli vanskelig for dem å kontrollere dem med eller uten annet utenlandsk pass.
Til dem som uttrykker forferdelse over Israel plan om å tilintetgjøre Hamas med overveldende militær makt, kan man jo spørre: Hva er deres alternativ? Tausheten og alle de mislykkede forsøk som har vært prøvd handler vel om at det ikke er noe alternativ.
Sosialpornografi
MSMs medfølende blikk hviler konstant på Gaza og de bringer totalt ukritiske historier om «nordmenn» som ikke kommer seg ut – på grunn av israelske angrep.
På lørdag, på dagen én uke etter Hamas groteske angrep på sivile, kunne vi lese på NRK om Motaz som sitter fast i Gaza med søstrene Majd, Somoud og hennes sønn Yamen. De var i Gaza for å feire bryllupet til Motaz’ bror, Mo Min. Alle disse har norsk statsborgerskap, utenom om den nye bruden. Hun kommer nok snart på familiegjenforening.
NRK gjenforteller villig vekk hva Motaz sier, der han forteller at de ikke kommer seg noen steder fordi redningsveien er bombet av Israel. I utenlandske medier ble det derimot påpekt at Hamas hadde plassert veibomber langs denne ruten. Deretter ble det hevdet at Israel nekter palestinere (inkludert de med norsk pass) å ta seg inn til Egypt (Rafah-grenseoverganen som Egypt kontrollerer, ikke Israel). Hvor ulogisk var ikke dette når samme Israel oppfordrer sivile til å komme seg vekk? Men NRK siterer Motaz på hva de angivelig er blitt fortalt – av hvem? Hamas? Til tross for seks journalister på saken, klarte ingen av dem å hoste opp ett eneste kritisk spørsmål eller verifisere hva Motaz forteller.
Så kan det legges til at samme Motaz med familie ikke synes å ha hatt store problemer med å dra til Gaza, til tross for at de etter all sannsynlighet har flykningstatus i Norge.
I går kunne både TV 2 og VG «følge opp». TV 2 forteller om sivilingeniøren Mohamed Modi som kom til Norge som flyktning i 2008 og bor i Fyllingsdalen i Bergen. I Gaza har Mohamed vært for å besøke sin mor, kone og barna, tvillingergutter på 13 år og sønnen på 9 år, som er født i Norge. «Konen og barna har bodd i Bergen med han tidligere. Da konen ikke fikk jobb i Norge, reiste hun og barna til Gaza, hvor hun fikk jobb på et universitet», gjengir TV 2 helt ukritisk. At kona ikke fikk jobb i Norge høres usannsynlig ut, men uansett var det visstnok trygt nok i Gaza til at hun og barna kunne flytte dit.
Hos VG kan vi lese om Abed Ghazal som har fått livstegn fra sin datter Lana (21).
Lana er norsk statsborger og bor i Oslo, familien kom til Norge som palestinsk flyktning i 2008.
Det virket trygt da hun i august tok hun med seg sønnen Yayah (10 måneder) til Egypt og Gaza for å møte familie.
Hvis det virket så trygt, og som det åpenbart har vært – inntil Hamas brøt freden – så bør det stilles spørsmålstegn ved flyktningpolitikken Norge fører. Skal vi fortsette å dele ut norsk statsborgerskap som det er sukkertøy, eller skal vi begynne å gjøre alvorlig av å føre en «human og streng» politikk på området?
Ny politikk
Det skal være rundt 150 personer med norsk pass i Gaza som vil tilbake til Norge, mens det for Sveriges del er rundt 400. Blant disse skal det være en rekke barn. Men burde ikke de samme være i Norge å ivareta jobb og skole? Hvorfor hører vi aldri noe om dette i medienes dekning? Hvorfor er det totalt fravær av kritiske spørsmål, når det ikke handler om Israel?
Er det ikke på tide å ta en seriøs debatt om reell midlertidig flyktningstatus? Vi får gang etter gang bevis for at flyktninger er tilbake i opprinnelseslandet på ferier eller lange opphold, uten at vi løfter en finger. Når det så skjer noe, som nå med krigen mellom Israel og Hamas, lar mediene de samme «ferierende» forteller sine fryktelig historier og plassere ansvaret der de ønsker. Hvor lenge skal vi holde på sånn?
Så vil sikkert noen hevde at midlertidig opphold i Norge vil gjøre de samme mindre motivert til å integrere seg. Men der har vi vel allerede erfart svaret: de som vil ta fullverdig del av vårt samfunn, de gjør det, de andre ikke. Uansett hvor mye penger vi bruker på integreringstiltak.
Nei, dette er ikke pent å nevne. I alle fall ikke når flere kriger er tett på oss. Men kanskje akkurat derfor må det sies nå. Det må bli langt vanskeligere å oppnå norsk statsborgerskap og «retur» kan ikke bare være noe som bare handler om å bli returnert til Norge.