NRKs wokereise har tatt fullstendig av og det til et ukjent mål.
Denne gangen er det P2s musikkprogram «Jungeltelegrafen» som ble for sterk kost for de sarte sjeler. I Klassekampen forteller kanalsjef for NRKs P2, Eva Midttun Leira, at de har foretatt navneendringen fra «Jungeltelegrafen» (som har overlevd navnet sitt i 26 år) til «Musikkreisen» ut fra to forhold:
– en tilpasning til profilen for NRKs musikkprogrammer (som også har «Musikkrommet» og «Musikklivet»),
– hensyn til at «jungeltelegrafen» kan oppleves som belastende for noen.
Hvem disse «noen» som opplever det som belastende sies det ikke noe om, men kanalsjef Leira og hennes stab har tydelig tatt eventuell kritikk til seg – eventuelt de går fullstendig bananas i egen tolkning.
Programleder i «Jungeltelegrafen», Arne Berg, bekrefter over Klassekampen at han ikke har ønsket noen navneendring og plasserer avgjørelsen om navnebyttet hos NRKs radioledelse.
– Ordet jungeltelegrafen har jo vært en rød klut for de som er aller mest «woke» i verden, sier Berg.
Og av «de aller mest woke i verden» er tydeligvis den tidligere folkeopplysningskanalen, nå skattefinansierte, NRK.
Som kjent er begrepet jungeltelegraf å oppfatte som en muntlig – og effektiv – nyhetsformidling. Det siste av det siste i rasende fart – og det før internett. I SNL heter det: «Jungeltelegraf er rask spredning av en nyhet, et rykte eller sladder gjennom muntlige meddelelser fra det ene mennesket til det andre».
– Overdreven, språklig varsomhet
Audun Vinger, musikkjournalist og redaktør i Jazznytt, sier til avisen at det gamle navnet passer programmet godt på hva musikkprogrammet står for.
– «Jungeltelegrafen» gir assosiasjoner til det nye, det du ikke får vite om andre steder, sier Vinger.
Vinger mener navnendringen er påvirket av to ting: strømlinjeformingen av NRKs musikkdekning og en overdreven, språklig varsomhet. Men det er jo akkurat denne overdrevne språklige varsomheten som er i ferd med å ta helt overhånd og som er ødeleggende for en offentlig debatt. Folk flest vet jo ikke lengre hva som er tillatt å si, og sier man noe feil kan man jo havne i offentlig gapestokk – ut fra remmer «noen» har definert.
Det er jo bare å se til NRKs egen «flerkulturelle ordliste». Her deles ord og begreper i tre kategorier: hva som OK å bruke, hva man skal være OBS på og hva som er Ikke bruk.
For eksempel er «norsk/nordmann» OK å bruke, men det ut fra NRKs egen definisjon:
Hvorvidt man føler seg norsk er en subjektiv vurdering. De som definerer seg som en del av den norske nasjonen er nordmenn, uavhengig av statsborgerskap. I et mangfoldig samfunn har folk flere identiteter. Det er mange måter å være norsk på, og mange begreper brukes om ulike former for norskhet. Se vær-varsom-punktet om bindestrekskombinasjoner som «norsk-pakistansk» og «norsk-vietnameser».
Et eksempel på hva man skal være OBS på er «norske verdier»:
Begrepet kan oppfattes slik at dette ikke er andres verdier. Uttrykket «vestlige verdier» blir av enkelte brukt på omtrent samme måte. Men verdiene det er snakk om er ofte verdier som finnes også andre steder i verden. Bruken kan derfor oppleves som ekskluderende.
Ord som ikke skal bruker er for eksempel «politisk asyl»:
Bruk bare «asyl». Juridisk sett er det ingenting som heter politisk asyl. Behovet for vern er det sentrale, ikke grunnlaget for at man risikerer forfølgelse.
Dette er en ordliste som burde vært tatt opp til bred debatt, men ikke synes å vekke noen interesse verken for NRKs ansatte eller politikerne.
– Bongotrommer og bastskjørt
For øvrig har Audun Vinger at annet poeng; «Musikkreisen» fremstår egentlig virker mer eksotifiserende enn «Jungeltelegrafen».
– Jeg tenker det er et mye dårligere navn. «Reisen» er et forslitt uttrykk, sier han og demonstrerer:
– Det har vært litt av en reise for det ordet.
En annen som ikke setter pris på navnebyttet, er Alexandra Archetti Stølen, festivalsjef i Oslo World.
– «Musikkreisen» er et utrolig kjedelig navn. Hvis du først skal endre på en så sterk merkevare som «Jungeltelegrafen» må du finne på noe bedre. Det er en stor klisjé med å reise rundt i verden, sier Stølen, og påpeker:
– «Jungeltelegrafen» handler ikke om bongotrommer og bastskjørt i Sahara, liksom. Det handler om å oppdage noe nytt og spre det videre.
Da gjenstår spørsmålet: hvem er det egentlig som får assosiasjoner til bongotrommer og bastskjørt når en tenker jungeltelegrafen? Uansett; det er akkurt de som er de etnosentriske.