Meny

Antisemittisme

Relativisering er den minst edle av alle kunster

Som resten av Norge og verden forøvrig har også vi sittet klistret til TV-skjermen gjennom helgen. Og til X, tidligere Twitter, der rapportene ikke er filtrert. Man må stålsette seg. Noe er helt umulig å se på. Det brenner seg fast, det er regelrette lystdrap. Det minner mest av alt om bestialiteten vi ble vitne til da IS publiserte sine groteske handlinger. Strippede, døde kropper, jublende drapsmenn og det usigelig kalde gufset fra norske kommentatorer som relativiserer det de ser. 

Julie Dahle

Julie Dahle

Publisert:

Jeg tror aldri jeg kommer til å glemme lørdagens NRK-sending. Til å kommentere det grusomme terrorangrepet Hamas utfører mot Israel hadde NRK Dagsrevyen invitert Line Khateeb, leder av Palestinakomiteen.

– Jeg så bilder av palestinske motstandskjempere som tok paragliders og krysset grensen inn til Israel. De brøt hull i gjerdet, de på en måte frigjorde seg, sa hun.

Smilet lekte i munnvikene på henne.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt smilte ikke, men la ansiktet i alvorlige folder. Men lørdag ville hun ikke kalle det et terrorangrep. Hun nektet faktisk.

Det tok tid før venstresidens pro-Palestina-folk tok til tastaturene. Men de kom fram etterhvert, med sine sindige forklaringer på hvorfor man må fordømme, men samtidig forstå at det er Israels undertrykking som er årsaken. Jeg vemmes sånn av å lese det at jeg får store problemer med å ta det innover meg. For når de skriver dette er bildene på TV-skjermene et faktum. De må ha sett det allerede. Døde kropper i gatene, jublende Hamas-soldater som poserer villig med sivile. Noen levende, livredde. Andre døde. Allahu Akbar.

Går det virkelig ikke an å gjøre seg noen tanker om hva som ligger bak evnen til å glede seg over en naken, død, forvridd jentekropp mot lasteplanets metall? Hvor fjernt fra noe reelt ønske om frihet er du ikke når du jubler over å ha drept og strippet en ung jente? Når du spytter på bestemødre, kidnapper mødre med småbarn? Er det frigjøring? Hvordan klarer enkelte i det hele tatt å tenke tanken at dette er noe annet enn ren terror?

Men de klarer det. Det er relativiseringens ekstreme kulde. Man må forstå, påstås det, det dunkes inn fra statskanalen, der utenriksjournalist og tidligere Midtøsten-korrespondent Sidsel Wold og nåværende utenrikskorrespondent Yama Wolasmal er satt til å belære det norske folk om rettferdighet og urettferdighet. Det hele er så vektet på israelsk ondskap at det minner mer om propaganda enn om nyhetsdekning.

Feiringer i Europa

For egen del har jeg fulgt sendingene til Al Jazeera gjennom helgen. Ironisk nok er både dekningen og analysene mer objektive enn hva NRK serverer det norske folk. Det er nesten ikke til å tro.

I NRK finnes ingen dekning av hva terroristene roper når de angriper sivile. Allahu akbar, Allah er større. Ustanselig. Spytting på døde. At det er islamsk hellig krigføring skal ikke tillegges vekt når det norske folk får servert terroren. Den skal holdes usynlig. Nedtoningen flankeres av norske moskémiljøer som holder seg tause. Den såkalte flerkulturelle avisen Utrop har tilsynelatende ikke engang registrert at det har brutt ut krig, til tross for at krigen bør være av stor interesse for leserkretsen. De har i skrivende stund ikke en eneste sak om krigen. Ikke en.

I Malmø er det fest. Mer enn 200 biler kjørte gjennom byen med palestinske flagg. Allahu Akbar.

I London er angrepene mot jøder i gang. I Norge har synagogene blitt satt under ekstra politibeskyttelse.

Enhver som har gått glipp av islamist-partiet Sentrum og hva det står for, kan legge all tvil til side og lese Simen Bondeviks Facebook-oppdatering. Den ble etter kritikk redigert, uten at den ble særlig bedre, men den opprinnelige meldingen var altså at det ga en vond bismak å se politikere og verdensledere ta avstand fra Hamas’ angrep på sivile:

Israel skal ha ansvar for fred og deeskalering etter å ha blitt angrepet av terrorister som fryder seg over enhver død jøde. Relativisering er i sannhet den styggeste, minst edle av alle kunster. Dersom man ikke uten forbehold klarer å ta avstand fra terror kan man ikke forvente å bli tatt på alvor. Det er så stygt og så menneskefiendtlig at det bør kalles det det i realiteten er: Ekte jødehat.

Les mer