Med utgangspunkt i delbydel Mortensrud i bydel Søndre Nordstrand forteller Aftenposten at Mortensrud nok en gang har preget nyhetsbildet den siste tiden – og igjen av «feil grunner».
Det startet med at politiet advarte mot enda flere blokker i «et stigmatisert område» – fordi det kan føre til økt kriminalitet. Skjønner du? For du har vel hørt om blokkene som blir kriminelle fordi de er så høye, har så mange små leiligheter og står tett?
– Det skjærer i hjertene
«Voldskriminaliteten i bydel Søndre Nordstrand har økt», skrev politiet øst i Oslo, John Roger Lund, og sjef for forebygging, Rune Solberg Swahn, i et brev til byrådsleder Raymond Johansen (Ap). «Kriminelle synes å ha større handlefrihet her enn i flere andre bydeler. Området har dessuten store levekårsproblemer. Det mangler fritidstilbud, jobb og hjelpetjenester til ungdom», refererte Aftenposten.
De kreative beskrivelsene fra både politi og politikere gjør at de de går seg vill i egne ord. Hvilken «større handlefrihet»? Er det noen lover på Mortensrud som ikke gjelder – eller er det noen andre lover? Standardfrasen «levekårsproblemer» refereres stadig oftere til som et naturfenomen. Men aspekter rundt boforhold, økonomi, sysselsetting, helsetilstand, forsørgeransvar og lignende, handler også om personlig ansvar og prioritering.
Trivelige og trygge bomiljø handler om hvem som bor der, og i hvilke grad innbyggerne, både ung og gammel, faktisk benytter og ivaretar de tilbud som det legges opp til. Det finnes både fritidstilbud, jobb og hjelpetjenester til ungdom på Mortensrud, men det handler igjen om personlig ansvar og prioritering. Og ja, Mortensrud har et dårlig omdømme blant annet fordi voldskriminaliteten er økende. Da blir spørsmålene; hvem bedriver denne voldskriminaliteten? Hva blir konsekvensene? Ikke minst for foreldrene når voldskriminaliteten utøves av barn og unge?
Aftenposten referer også til den nylige hendelsen der det brøt ut håndgemeng på sidelinja «mellom to ungdomsgrupper» på en fotballkamp, et lokaloppgjøret mellom Holmlia og Klemetsrud, to miljøer som preges av alvorlige konflikter, og det var en kamp som politiet hadde ønsket å flytte nettopp i frykt for bråk. «Det skjærer i hjertet at noen skal ødelegge for alle», meldte Aftenposten. Men slik har det alltid vært, det handler mer om hvordan disse «noen» defineres. For i samme åndedrag nevner avisen at beboere på Mortensrud blir utrolig provosert over at Sian hadde fått lov til å ha en markering, mens en fotballkamp var foreslått flyttet av frykt for bråk. Nå kom aldri Sian-leder Lars Thorsen seg frem til torget hvor markeringen skulle finne sted, fordi da han tok opp en koran eskorterte politiet han vekk – til fremmøttes taktfaste rop Allahu Akbar! (Allah er større!) og «rasist».
Da var åpenbart «bråk» legitimt fra muslimers side. Da «skar det heller ikke i noen journalisthjerte» til tross for at det handler om alle friheters mor, ytringsfriheten, selv om en ikke liker verken Sians budskap eller uttrykksform. Tror virkelig journalister og politikere at en ved å akseptere muslimers trusler (og kanskje gir etter ved å forby koranbrenninger), vil få de samme til å forstå hva som skaper trivelige og trygge samfunn?
Eksplosive utgifter
Leder i bydelsutvalget på Søndre Nordstrand, Ola Borge Mannsåker (Ap), forteller til Aftenposten at han mener situasjonen har blitt verre de siste årene. Han er vant til negativ oppmerksomhet rundt gjenger, kriminalitet og bunnnoteringer på levekårsvariabler. Mannsåker mener forklaringen for forverringen at levekårsutfordringer som arbeidsledighet, fattigdom og utenforskap har vært undervurdert.
Hva han mener med undervurdert, er ikke helt enkelt å få øye på. Akkurat arbeidsledighet, fattigdom og utenforskap har vel heller vært overfokusert, uten at man har gått innpå hva det faktisk innebærer. Men nå er disse «levekårsutfordringene» blitt svært dyre for bydelen, med «eksplosive utgifter til sosialhjelp og barnevern». Og da vil nok heller ikke regelendringen fra i fjor bidra, der kommunene ikke lenger har lov til å ta hensyn til barnetrygden når de vurderer søknader om økonomisk stønad.
– Vi må prioritere lovpålagte oppgaver og ligger an til et kutt på 70 millioner i år. Det går ut over forebygging, sier Mannsåker.
Men hvorfor skal man bedrive en forebygging som beviselig ikke har nyttet? er spørsmålet som Aftenposten glemmer å spørre om.
Ifølge Mannsåker han man fra lokalt hold har sagt fra i årevis, men at «noen ikke vil lytte». Hva er det så man har sagt fra om? Høyst sannsynlig det samme tåkepratet som Aftenposten viderebringer. Ikke et ord om demografiutviklingen, ikke et ord om innvandringstettheten, ikke et ord om kultur, ikke et ord om islam, ikke et ord om det som faktisk skaper problemene, men et ensidig fokus på en stadig forverret situasjon og disse levekårsutfordringene som ingen vil gå detaljert inn i. For hvorfor eksploderer utgiftene til sosialhjelp og barnevern?
Her ligger mesteparten av forklaringen på Mortensrud og andre innvandringstette områder sine problemer – og det forteller oss at innvandringsstopp av den ikke-bærekraftige innvandringen er veien å gå:
