Abdessalem Lassoued (45), som selv ble skutt og drept av belgisk politi, skulle ikke vært i Belgia. Han skulle ikke vært i Europa i det hele tatt.
Lassoued skal ha kommet til Europa via den italienske øya Lampedusa i 2011, ifølge nyhetsbyrået Ansa. Men her kan han ikke ha vært lenge, for samme år søkte han asyl i Norge.
Ifølge VG bekrefter Utlendingsdirektoratet (UDI) at Lassoueds søknad dukket opp for tolv år siden.
– Vi kan bekrefte at den antatte gjerningsmannen søkte asyl i Norge i juni 2011. Han fikk avslag og ble returnert til Italia i november 2011, skriver direktør i Beskyttelse i UDI, Wenche Fone, i en e-post til VG.
Med andre ord klarte asylsøkeren Lassoued på få måneder – etter han var kommet seg inn i Europa – og ta seg til fastlands-Italia og derfra opp til Norge, for så samme år å bli returnert tilbake til Italia. Reisen oppover Europa kunne han selvsagt gjøre helt uhindret, da grensekontroll visstnok ikke er så veldig nødvendig.
I fengsel i Sverige
I Italia ble Lassoued igjen ikke lenge. For i 2012 befant han seg i Sverige. Da skal Lassoued ha kommet seg inn med et falskt rumensk pass. Passet skal han ha kjøpt i Frankrike for 3.000 euro. Han ble i Sverige i to år, men gikk delvis under radaren.
– I utgangspunktet var det ikke samsvar for navn og nasjonalitet som sirkulerte, men når vi fordypet undersøkelsene våre kunne vi slå fast at denne mannen var i Sverige fra 2012 til 2014, også med delvis andre identitetsinformasjoner, sier Migrationsverkets pressesjef Jesper Tengroth til TT.
Altså kunne Lassoued operere i Sverige med ulike identiteter over tid, og han hadde heller ingen problemer med å ordne seg falsk pass. Han ble til og med dømt og fengslet i Sverige – uten at de visste hvem de hadde med å gjøre. Han hadde 100 gram kokain på seg da han ble pågrepet og ytterligere 100 gram ble funnet i boligen i Gøteborg, som han delte med en venn, melder Aftonbladet. Ifølge svensk TV4 ble mennene pågrepet etter omfattende avlytting. Kokainen skulle fraktes videre opp til Gøteborg for å selges videre. Lassoud ble dømt til to år og to måneders fengsel og ti års utvisning fra Sverige for grove narkotikaforbrytelser. Migrationsverkets Tengroth kan videre «slå fast at han aldri hadde oppholdstillatelse i Sverige og at han ble overført til et annet EU-land i henhold til Dublinforordningen etter å ha sonet fengselsstraffen».
Ifølge SVT skal Lassoued ha fortalt svensk politi at før han kom til Sverige, hadde han jobbet svart både i Norge, Italia og Frankrike. Han påsto også at han hadde med seg 46.000 euro da han kom til Sverige. Lassoued skal ha rømt fra et libanesisk fengsel før han tok seg til Europa.
Hvilket land svenskene overførte ham til sies det ingenting om, men i 2016 dukket han igjen opp i Italia, denne gangen i Bologna. Her kom han i sikkerhetstjenestens søkelys, som mente Lassoued var religiøst radikalisert. Da tok han veien til Belgia.
I 2019 fikk han avslag på asyl i Belgia og skulle følgelig returneres til Tunisia, men han forble i landet. I 2021 ble han fjernet fra det belgiske folkeregisteret og ble pålagt å forlate landet, ifølge belgiske RTBF. Men han reiste ikke. Tidligere i år skal et asylsenter i Belgia ha varslet politiet om at Lassoued skal ha utført terrorisme som han ville bli dømt for i hjemlandet.
Ifølge Il Foglio har belgisk politi innrømmet at de kjente til Lassoued før terrorangrepet på svenskene. De visste han hadde IS-sympatier, han var overvåket, men ikke 24/7.
Spørsmålet stadig flere stiller seg er hvordan det er mulig at personer kan oppholde seg ulovlig i Europa uten at det blir tatt grep. En ting er nå de man ikke kjenner til, men systemet fungerer jo heller ikke for de man faktisk sitter med utvisningsvedtak på, som ikke blir effektuert. Dessuten synes det å være vanntette skott mellom de europeiske landenes utlendingsmyndigheter, og politiets informasjon flyter heller ikke lett nok.
Ukjent antall illegale
Belgiske VRT NEWS forteller at det anslagsvis er rundt 150.000 mennesker som oppholder seg ulovlig i Belgia, som er Europas minste land (på størrelse med Nordland) og med et offisielt antall innbyggere på i underkant av 11,7 millioner. Avisens innvandringsekspert, Marjan Temmerman, sier at folk som får beskjed om å forlate landet, enkelt kan gå i skjul. Det får små eller ingen konsekvenser, fastslår hun. Ingen sjekker om de med avslag på opphold faktisk drar.
Tallene viser at 25.292 personer ble bedt om å forlate Belgia i fjor, men langt under halvparten forlot landet. «Bare» 2.918 ble tvangsdeportert. I tillegg måtte mange snu ved grensen, da de ikke hadde de riktige dokumentene slik at hjemlandet ville ta dem imot.
Temmerman forteller videre at ikke alle går under radaren. Både utlendingsmyndigheter og kommuner vet ofte hvor disse menneskene bor. Noen ganger er det familier med barn som går på skole eller folk som har jobb, sier hun. Hun viser videre til at det også et stort nettverk for folk som oppholder seg ulovlig i landet. «Det er et svart marked hvor folk kan finne arbeid. Og du kan også leie et hus, du trenger ikke offisielle oppholdspapirer».
Anslaget på 150.000 illegale i Belgia er usikkert. Dette er «en svart flekk» fordi ingen myndigheter synes veldig interessert i å få tallene på bordet. Da danskene i fjor ønsket svar på hvor mange illegale som har gått under jorda i Europa, måtte de ty til Eurostats statistikk. EU-kommisjonen bryr seg ikke nevneverdig om hvilke mennesker som bor i medlemslandene, derfor prioriteres heller ikke systemer og samarbeid for å finne ut hvem som ulovlig har tatt seg inn i unionen og gått under jorda.
Men så det jo slik at Eurostats statistikk lener seg på hva de ulike lands myndigheter rapporterer inn, og det landene rapporterer er de som er funnet eller (tilfeldigvis) avdekket. Derfor er da også statistikken «Third nationals found to be illegal present» (min uthev.). Tallene har vi omtalt tidligere.
Tull med tall
Som en kontrast til Belgias 150.000 kommer Eurostats 2021-tall på 10.885. Selvfølgelig er tallene fra Eurostat bare tull, for det finnes ingen land i Europa som har kontroll på dette. Og da hjelper det jo veldig med null grensekontroll. For ikke lenge siden kjørte jeg gjennom hele Europa, ikke en eneste gang på turen måtte jeg identifisere meg. Jeg kunne like godt lagt passet igjen hjemme. Det var ikke en kjeft å se på en eneste grenseovergang.
Heller ikke i Norge aner vi antallet illegale. Det har vært litt synsing her og der, men ingen tall som er overbevisende. For eksempel opererer politiet med tallet 1.800:
PUs oversikt over personer med ulovlig opphold i Norge viser sakene som PU jobber med, og endrer seg fortløpende. Oversikten fra våre saksbehandlingssystemer omhandler hovedsakelig personer som har fått avslag på søknad om beskyttelse (asyl) og som oppholdt seg i Norge etter at utreisefristen deres gikk ut. ( … )
I begynnelsen av mars 2022 var det litt i overkant av 1.800 personer i vår oversikt med ulovlig opphold fra Norge, hvorav rundt 1.650 av disse er personer som har fått endelig avslag på søknad om beskyttelse (asyl).
Dette er ikke et tall som forteller oss hvor mange som befinner seg ulovlig i Norge, men det er likevel det som kommer opp hvis du googler. Vi skal lures.
Sannheten er at vi ikke vet, men jeg vil tro det kan ligge på et sted mellom 50.000 og 100.000 personer. Det er basert på ren og skjær kvalifisert gjetning, som jeg håper noen vil «ta meg på».
Så kan vi jo også minne om en relativt nylig EU-dom, som fastslår at illegale migranter ikke kan settes i varetekt «bare» fordi de har tatt seg ulovlig inn i landet, men har rett til vandre fritt i samfunnet. I tillegg har de rett til å søke asyl.
Det er bare å gjenta: Asylinstituttet har spilt fallitt. Det må legges ned. Risikoen for å ødelegge Europa er for stor.