I dag sender FrP to forslag til Stortinget, sier Sylvi Listhaug.
- Stortinget ber regjeringen definere Hamas som en terrororganisasjon.
- Stortinget ber regjeringen fryse all ordinær utbetaling til de palestinske
selvstyremyndigheter.
USA og EU, men ikke Norge
Dette er en reaksjon på at ikke Ap-regjeringen gjør den moralske jobben enhver oppegående person med selvfølge ville ha gjort. Hamas er terror. Hamas har selv nedfelt terroren i sitt eget manifest datert 18. august 1988. I manifestet heter det at jødene er hovedfienden, at jødene stod bak to verdenskriger, den franske revolusjonen, at de styrer verdens medier, og at det var jødene som stod bak opprettelsen av FN.
FrP peker på at både USA, EU (allerede i 2001), Canada og Storbritannia har klassifisert Hamas som en terrororganisasjon. Så hva holder Norge tilbake fra å gjøre det samme?
Norge følger slavisk FNs terrorliste, og som kjent er den muslimske verden tungt inne i FN-systemet, sist bevitnet på mandag da FNs Menneskerettighetsråd holdt et minutts stillhet for de palestinske ofrene de siste dagene – men ikke for de israelske. FN definerer således ikke Hamas som en terrororganisasjon.
«Norge kan velge å opprette en egen liste over organisasjoner og personer som norske myndigheter definerer som terrorister», skriver Frp, og understreker med styrke at det vi bevitnet i helgen «viser med all mulig tydelighet at Hamas er en terrororganisasjon, og bør derfor defineres som det også i Norge».
Konklusjonen til FrP er følgende:
Dette vil være et tydelig signal til våre nærmeste allierte at vi har de samme vurderingene om hva vi definerer som terrororganisasjoner, noe som vil gjøre det lettere å samarbeide mot terror.
Sylvi Listhaug mener det er uforståelig at Støre nekter å kalle Hamas en terrororganisasjon all den tid Hamas i stor skala går løs på helt uskyldige sivile. Det pekes også på at Hamas siden 1988 har hatt som mål å utslette hele nasjonen Israel fra kartet.
– Terrorangrepene på Israel viser også at tiden er overmoden for å fryse bistanden til de palestinske områdene. Vi vet fra tidligere at blant annet palestinske skolebøker har bidratt til å øke hatet mot israelere og til økt radikalisering i den palestinske befolkningen. Norge har dessverre bidratt til finansieringen av et skolesystem som har gjort dette mulig, sier Listhaug.
– Vil ikke dette ramme det palestinske folk som nå trolig trenger mer humanitær hjelp enn noensinne?
– Både Sverige og Danmark har varslet at de setter bistanden på pause. Norge bør selvsagt følge etter. Samtidig mener vi selvsagt at grunnleggende nødhjelp som går til blant annet mat og medisiner skal opprettholdes i det som kan bli en langvarig krig, sier Listhaug.
Full støtte fra medieviter
FrP får full støtte fra journalist, medieviter og spaltist Eva Stenbro: «Det er helt uforståelig at den norske regjeringen fortsatt mener at Hamas ikke er en terrororganisasjon», skriver Stenbro. Hun parallellfører nettopp Utøya og musikkfestivalen Supernova som ble holdt på den jødiske høytiden Sukkot. De unge skulle samles til glede, sang, samtaler, og moro langt ut i de sene nattetimer, akkurat som på Utøya.
Mens EU har klassifisert Hamas som en terrororganisasjon, har statsminister Jonas Gahr Støre uttalt at Hamas er en organisasjon som «utfører terrorhandlinger», mens han klamrer seg til listen over terrororganisasjoner som FN bruker. Der glimrer Hamas med sitt fravær.
Når FN fører en organisasjon opp på terrorlisten sin, betyr dette at alle medlemsstatene må fryse nettverk og organisasjonens midler, innføre reiseforbud og våpenembargo. For at Norge skal kunne opprettholde diplomatiske forbindelser til Hamas, samt å kunne bidra med økonomisk støtte til den palestinske befolkningen i Gaza, må norske myndigheter derfor holde seg til FN sin liste over terrororganisasjoner, sier Stenbro. Hun stiller spørsmål ved hva Ap tror «man klarer å oppnå med diplomati mot en organisasjon som er i stand til å utføre svært grove terrorhandlinger».
Stenbro peker på manifestet til Hamas som gjennomsyres av antisemittisme, og hvordan denne antisemittismen har utspilt seg i flere europeiske storbyer i kjølvannet av helgens terror i Israel. Typisk argumenteres det med at Israel har seg selv å takke for terrorangrepet.
Opp gjennom historien har dette vært gjengangeren når jøder har blitt forfulgt og drept: De har seg selv å takke. Fordi de er annerledes. Fordi de ikke er som oss. Fordi de trolig har onde hensikter. De vil oss vondt.
Denne tankegangen bidro til at det var mulig å gjennomføre holocaust. Uten «oss-dem»-tankegangen, hadde nazistene neppe klart å drepe så mange jøder som de gjorde.
Tyskland kjenner imidlertid igjen antisemittisk tankegang når de ser den. Tyske myndigheter forbød derfor feiringen av Hamas i helgen, og lørdag fjernet tysk politi i Berlin demonstranter som støttet angrepene. I andre land har Hamas-tilhengerne derimot fått demonstrere uten motstand.
Etter Utøya stod et samlet Norge sammen om å fordømme terrorhandlingene og hatet mot Ap, skriver Stenbro. «Nasjonen Norge gjorde et grundig arbeid i etterkant av terroraksjonen», fortsette hun.
Det som skiller terrorisme fra annen vold, er at terrorisme utføres av ikke statlige grupper eller aktører. Angrepene er politisk motivert, og målet for angrepet er politisk endring.
Angrepet på Supernovafestivalen var ikke noe annet enn en terrorhandling, dette fordi angrepet ikke var rettet mot militæret eller politiske mål. Det var unge mennesker på fest som var målet, akkurat som i Manchester.
Når statsminister Jonas Gahr Støre avviser å kategorisere Hamas som en terrororganisasjon, må han fortelle oss hva som skiller angrepet på Utøya fra angrepet på Supernovafestivalen.
Ingen forskjell på Utøya og Supernova
Stenbro konkluderer med at det ikke er noen forskjell på de to angrepene. – Begge steder ble uskyldige ungdommer angrepet på bakgrunn av et giftig, politisk tankegods som først dehumaniserer og deretter dreper fienden.
Jonas Gahr Støre har fått anledningen til å svare på innlegget til Stenbro i Nettavisen. Det har han foreløpig ikke gjort, men det vi med tyngde kan konkluderer med er at presset mot Ap øker i styrke.
Igjen ser vi et Ap som er bakpå og ikke følger med i sin samtid, Ap som var hovedmålet for terroren på Utøya, mens man nå nekter å innse at det var den samme type terror som rammet de unge på festival på lørdag.