I overkant av 190 personer, hvorav 91 er barn, med «nær tilknytning til Norge» er hentet fra Gaza siden 18. november, rapporterer Klassekampen. Men hvor «nær» denne tilknytningen til Norge er, det kan man jammen spørre om.
Nesten 130 av de evakuerte har imidlertid ikke et sted å bo i Norge. Dette ble kartlagt av norske myndigheter i Kairo i Egypt før de reiste
til Norge, ifølge Gunnhild Grimstad-Kirkeby, kommunaldirektør i Ullensaker kommune.
( … )
130 evakuerte ble sendt til hotellet i Ullensaker kommune. Nesten alle disse mangler bolig. I slutten av forrige uke var alle i denne gruppa blitt sendt til totalt 26 kommuner.
Hvordan i all verden kan de tilhøre en kommune når de ikke har noen bostedsadresse i Norge? Og er det norske skattebetalere som skal betale for deres hotellopphold, og videre til en ny bolig, hvis de har hatt bolig i Norge før? Hvor lenge har de som ikke lenger har bostedsadresse i Norge vært i utlandet? Mottar de noen trygdeytelser eller annet fra Norge?
Er det noe som henger på greip her? Holder vi på slik vi gjorde i Afghanistan – bare fyller på med mennesker i flyene? Mennesker vi egentlig ikke aner hvem er, men som hevder en eller annen tilknytning? DNA-sjekkes barna? Og hva med ektefeller, er det reelt eller er det egentlig familiemedlemmer, som bror eller søster? Sjekker norske myndigheter noe som helst?
Og naive Norge fortsetter sin rause behandling av det som må kunne kalles utledninger, mens den sårbare delen av egen befolkning går for lut og kaldt vann.
Norskpalestinerne uten bostedsadresse ble spurt om hvilken kommune de selv tenkte at de hadde tilknytning til eller ønsket å reise til, fortsetter Klassekampen.
Frekkheten selv, Line Khateeb, leder i Palestinakomiteen, mener de evakuerte må få hjelp til å finne bosted.
– De norske borgerne uten bosted må få hjelp til å finne bolig og få dekket kostnadene til livsopphold. De har ingen midler her.
Kravet er også at norske skattebetalere skal betale for at de får komme (eventuelt tilbake) til Norge, samt en omsorgsfull oppfølging:
– De som kommer er i en veldig sårbar situasjon. De fleste har ikke sted å bo, penger eller andre eiendeler. Det eneste de fikk med seg, var klærne de hadde på seg og passet sitt. De kommer seg nok ikke i arbeid med det første heller, med tanke på traumeoppfølging og andre problemer relatert til situasjonen, sier Waqar Tahir Dar, som har opprettet en innsamlingsaksjon på Spleis.
De har ingenting her, tydeligvis – bortsett fra eventuelt et norsk pass. De burde ha vært her, men var det ikke. De burde ha jobbet og betalt skatt. De burde hatt barna i norsk barnehage eller skole. Nå burde det være for sent. De har rotet det til selv, og det norske folk har krav på å få vite hva som egentlig har skjedd.
Er de samme fortsatt tilknyttet Folketrygden? Ola Nordmann kunne jo ha prøvd å oversitte fristene for å være i utlandet og se om de fikk den samme rause mottakelsen.
Eget ansvar er åpenbart totalt fraværende når det kommer til innvandrere.