Unge, fredelige, og med hele livet foran seg. Slik kunne de beskrives fram til 6. oktober. Fra og med dagen etter skulle livet aldri bli det samme. Mange ble drept. 17. november, nær halvannen måned etter terrorangrepet, ble dødstallene fra massakren på Re’im musikkfestival oppdatert til 364. Det var helt unge mennesker som ble slaktet ned for fote den dagen, mer enn fem ganger så mange som på Utøya. De unge menneskene på festivalen utgjør en tredjedel av alle omkomne 7. oktober.
Men noen overlevde. Esther overlevde.
– Jeg vil alltid være det levende bildet av pogromen, sier Esther til Le Parisien.
Bestialiteten
Journalisten beskriver hvordan Esther sitter i sengen, ute av stand til å møte blikket hennes. Hun sier ikke stort i det hele tatt, og hun er en av de få som forteller historien om hva hun opplevde den dagen.
Men det dukker opp stadig flere etter som tiden går, unge jenter med historier om voldtekter og seksuell lemlestelse begått under massakrene 7. oktober. Mens de overlevende fortsatt sliter med å snakke, har Esther, som selv deltok i Tribe of Nova-festivalen, gått med på å fortelle den franske avisen hva hun ble utsatt for.
Musikkfestivalen Tribe of Nova, nær Kibbutz Re’im, var et av de første målene for Hamas-terroristene da de iverksatte angrepet på Israel tidlig lørdag morgen. De beleiret konsertområdet, skjøt inn i mengden og grep så mange gisler de kunne.
Vi husker alle bildene av dem. Videoopptakene av Noa, som ble kjørt bort på en motorsykkel mens hun ropte «ikke drep meg».
On Oct 7, Noa Argamani & her boyfriend Avinatan, were kidnapped by Hamas terrorists during the Nova music festival & now held hostage in Gaza.
Meantime, Noa’s mum is battling cancer.
Time is running out for both of them! #BringThemHomeNOWpic.twitter.com/L7Clkk6vto
— Arsen Ostrovsky (@Ostrov_A) November 15, 2023
Vi husker de grufulle scenene da Hamas paraderte i gatene i Gaza med den livløse kroppen til Shani Louk på lasteplanet. Shani Louk, som senere ble bekreftet død fordi hodet hennes ble funnet. Hun ble halshugget.
A reminder of why we are in Gaza!
That’s the dead body of Shani Louk, paraded in the streets of Gaza by these animals. A few days ago we found her skull and determined her death. She obviously was beheaded.
Hamas is Nazi ISIS pic.twitter.com/65biFxEBad— Debra Bowcott (@DebraBowcott) November 2, 2023
Tortur
Esther viser ikke ansiktet sitt eller navnet sitt. Hun kan ikke, orker ikke, men hun vil likevel fortelle. Til Le Parisien sier hun at det hele kjennes uvirkelig i dag, at det er vanskelig å tenke at det har skjedd, at det var som en ute av kroppen-opplevelse. Men det har s
Hun forteller at hun for alltid vil være et levende vitnesbyrd.
– Det var så smertefullt at jeg mistet bevisstheten, de stoppet da de trodde jeg var død, sa Esther til avisen.
I tillegg til å voldta henne, lemlestet Hamas-terroristene henne. Hvorvidt det ble brukt kniv eller glasskår vites ikke. Men kjæresten hennes ble tvunget til å se på mens terroristene voldtok henne og kuttet henne opp.
Esther ble påført så store skader at det har medført varige lammelser. Hun vil halte resten av livet som følge av torturen Hamas utsatte henne for.
I ettertid er den psykiske belastningen likevel tyngst. Esther er alvorlig traumatisert og strever med å føle seg i live.
– Innvendig er jeg halvdød, sier hun til Le Parisien.
Obduksjonene av de hundrevis som ble henrettet av Hamas har vist at mange ble utsatt for en tortur som er vanskelig å fatte. De seksuelle overgrepene har også gjennomgående vært som i Esthers tilfelle; ekstremt grove og smertefulle, og terroristene har voldtatt de sivile ikke bare ved å bruke kniver og andre gjenstander, men også voldtatt dem etter deres død.
Et svik
Onsdag 22. november skrev Israels førstedame Michal Herzog en kronikk i Newsweek der hun uttrykte harme over det hun betegner som et svik av internasjonale organer. Det internasjonale samfunnets har ganske enkelt unnlatt å fordømme den kjønnsbaserte seksuelle volden Hamas begikk 7. oktober.
«En Hamas-video fra en kibbutz viser terrorister som torturerer en gravid kvinne og fjerner fosteret hennes. Våre rettsmedisinere har funnet kropper av kvinner og jenter som ble voldtatt med så kraftig vold at bekkenbena deres var brukket,» skrev Herzog.
Flere reagerer på at den gjennomgående, grove seksuelle volden verken bemerkes eller fordømmes.
«Etter min vurdering går den systematiske grusomheten til Hamas’ angrep lenger enn det vi har sett med kjønnsspesifikk vold i andre konflikter,» sier den israelske jusprofessoren og kvinnerettighetsaktivisten Ruth Halperin-Kaddari, som forsker på seksuell vold, i et intervju med det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel.
Vi har pekt på det før: Denne verdens selverklærte feminister burde ropt høyt og taktfast i fordømmelse av Hamas, og det samme burde eksempelvis FN, som ustanselig bruker henvisning til menneskerettighetene i andre sammenhenger. Men det er stille. Dørgende stille.
Israelske Esther klarer knapt å snakke med journalisten som har kommet for å intervjue henne, så traumatisert er hun.
Ruth Halperin-Kaddari mener at FN-organenes og den øvrige feministstandens taushet er et uttrykk for en generell mangel på medfølelse overfor Israel fra det venstreorienterte samfunnet verden over. Når de ikke klarer å se hvem som er offer når de ser lemlestede unge, uskyldige kvinner, da må man spørre seg om hun kan ha rett i det.