Bare for å ta det først som sist: Israels statsminister Benjamin Netanyahu sier krigen mot Hamas vil fortsette selv om det blir enighet om en midlertidig våpenhvile og frigivelse av gisler. Denne artikkelen forklarer hvorfor det er nødvendig – og hvor lurt vi blir av FNs håndtering av denne konflikten.
Foundation for Defense of Democracies (FDD) publiserte sist uke en tipunkts liste over hva du bør vite om FN og Hamas. Organet, som nettopp har som mandat å beskytte demokratiske verdier, er ikke nådig i sin karakteristikk av FN. De krever blant annet at FN-organet UNRWA må omstruktureres totalt for å sikre en ansvarlig og transparent organisasjon. Eventuell ytterligere amerikansk finansiering bør inkludere spesifikke betingelser, skriver FDD.
FN-organet UNRWA har sitt spesifikke virkeområde, og hvordan organet ble opprettet og hvilken selvooppholdende funksjon det har, har HRS’ styreleder Trond Ellingsen oppsummert godt i saken Noen tanker etter fire år i UNE. Vi gjengir avsnittet:
Utviklet praksis
At vi i det hele tatt har internasjonale regler med rettigheter for de som anses som flyktninger, er en ettervirkning fra 2. verdenskrig. For å løse flyktningproblemet i Europa vedtok FN i 1951 Flyktningkonvensjonen som ga visse rettigheter til de som hadde flyktet fra et europeisk land før 1951. I 1967 ble konvensjonen endret slik at den heretter skulle gjelde alle verdens flyktninger – men med ett unntak: Konvensjonen omfatter ikke de som kalles «palestinske flyktninger» dvs. de som flyktet fra det landområdet FNs forløper Folkeforbundet i 1947 tildelte jødene slik at de kunne opprette sin egen jødiske stat, Israel.
Opprettelsen av en jødisk stat ble ikke godtatt av de arabiske land som i 1948 angrep Israel. Israel tapte da det landområdet som ble kalt Judea og Samaria til Jordan, det vi i dag kaller Vestbredden. Opprettelsen av staten Israel og den påfølgende krigen medførte at et stort antall arabere flyktet fra området og til de omkringliggende land. For å løse dette flyktningproblemet opprettet FN i 1949 United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees in the Near East (UNRWA).
Det er i utgangspunktet UNRWAs oppgave å sørge for sikkerheten til palestinerne. De som har sin sikkerhet ivaretatt av UNRWA kan derfor ikke samtidig påberope seg rettigheter etter Flyktningkonvensjonen. På den annen side – palestinerne er den eneste folkegruppe som kan «arve» flyktningstatus slik at det i dag er registrert nærmere 6 millioner palestinske «flyktninger» i UNRWAs arkiver. Og UNWRA er selvsagt ikke interessert i at denne arveretten til flyktningstatus endres. De langt fleste av UNRWAs over 30.000 ansatte er nemlig selv palestinske «flyktninger». For dem er det klart fordelaktig at det blir stadig flere palestinske «flyktninger». Det sikrer jobben og inntektene fra FN-systemet, hvorav Norge er en solid bidragsyter.
I henhold til Flyktningkonvensjonen kan enhver som mener seg forfulgt søke asyl i det første sikre land de kommer til, og asylsøkerens hjemland kan ikke anse det som en uvennlig handling å innvilge søknaden. Men det er helt opp til de enkelte land om de vil innvilge søknaden – konvensjonen gir ikke den enkelte asylsøker noe krav på å få søknaden innvilget.
Over tid har det imidlertid likevel utviklet seg en praksis som gir asylsøkeren rett til å få innvilget sin asylsøknad dersom vedkommende kan anses som flyktning. Vi har fått en internasjonal sedvane som i dag er en del av det vi kaller folkeretten.
I tillegg har vi de senere år opplevd at muligheten for å søke asyl er brukt som et verktøy for migrasjon, noe konvensjonen selvsagt aldri var ment å være. For eksempel er de langt fleste som finner veien over Middelhavet eller til Kanariøyene økonomiske migranter som søker en bedre fremtid for seg og sine. Disse tar selvsagt opp plassen fra de reelle flyktningene og koster landene de kommer til enorme summer. Vel så viktig er den «badwill» disse forårsaker og som setter hele asylinstituttet i miskreditt.
Undergraver selve funksjonen
Når man forstår UNRWAs funksjon, er det også enklere å forstå hvordan det finnes flyktningeleire som primært huser mennesker som aldri har vært på flukt. De er født flyktninger, og snarere enn å omtale og videreutvikle disse leirene som boligområder, noe de er realiteten er, ligger det politisk vilje bak å konsekvent fortsette å bruke flyktningeleir-begrepet. Det skaper assosiasjoner til telt og midlertidighet – og utstrakt hjelpebehov, selv om leirene er bebygd med boligblokker.
Med denne kunnskapen i mente kan man enklere forstå hvordan menneskene på Gaza systematisk forhindres i å inneha en mentalitet om at de selv kan bidra til å skape et fungerende samfunn. Selve samfunnsstrukturen er basert på en forståelse av å være evig flyktning. Det er nyttig for FN – og et nyttig politisk virkemiddel for vestlige politikere som skårer på å fokusere på den samme offerrollen, og det bidrar til at fred og fordragelighet er det aller siste man kan se for seg i regionen.
I denne bakleksa blir helt nødvendige reformer en umulighet, og FDDs smørbrødliste over hårreisende eksempler fra FNs tilnærming til Hamas, viser til fulle hvor ille det er at Norge lener seg på FNs vurderinger.
Punktene du bør vite om
Vi gjengir her FDDs bekymringspunkter
1. Topp tjenestemenn i FN unnskylder Hamas
«Dagens vold må settes i sammenheng», nærmere bestemt «aggresjonen» Israel utførte i form av «nesten seks tiår med fiendtlig militærstyre over en hel sivilbefolkning», skrev FNs menneskerettighetsråd (UNHRC) spesialrapportør for Palestina, Francesca Albanese 7. oktober. FNs generalsekretær Antonio Guterres sa 24. oktober at «Ingenting kan rettferdiggjøre» Hamas slakting av sivile, men han presenterte deretter en lang og ensidig beretning om palestinsk lidelse, og sa at Hamas-angrepene «ikke skjedde i et vakuum».
2. FNs generalforsamling nekter å fordømme Hamas
Den 27. oktober klarte ikke FNs generalforsamling (The UN General Assembly, UNGA) å vedta en resolusjon som utvetydig ville ha avvist og fordømt terrorangrepene fra Hamas. I stedet godkjente forsamlingen en resolusjon som uttrykte bekymring over all vold siden 7. oktober – uten å nevne Hamas eller forklare at Hamas hadde initiert volden. Den UNGA-godkjente resolusjonen krever å etablere en mekanisme for å beskytte den palestinske sivilbefolkningen uten å be om det samme for israelere. Den krever også en umiddelbar våpenhvile, som vil gjøre Hamas i stand til å overleve, oppruste og utføre fremtidige angrep på Israel, noe Hamas’ ledere har lovet å gjøre.
3. FN sidestiller Hamas nedslakting med israelske forsøk på selvforsvar
Mens de i prinsippet fordømmer vold, fokuserer mange FN-uttalelser utelukkende på palestinske lidelser. Andre sidestiller Hamas bevisste nedslakting av israelske sivile med tap av palestinske liv forårsaket av at Israel skyter mot Hamas-militante installasjoner i tett urbant terreng. For eksempel uttrykte en talsperson for FNs høykommissær for menneskerettigheter «bekymringer for at prinsippene om distinksjon og proporsjonalitet ikke blir respektert av begge sider.» UN Women fordømte begge siders «angrep på sivile». I mellomtiden kritiserte Verdens helseorganisasjon (WHO) skaden som ble påført begge sider. I alle disse tilfellene utslettet FN skillet mellom Hamas’ bevisste, kriminelle målretting av sivile og de tragiske kostnadene ved at Israel forsvarer seg mot en fiende som bruker sivile som menneskelige skjold.
4. FN nærer palestinsk lidelse i stedet for å løse konflikter
FN opprettholder en rekke organer som forlenger og forverrer spenningene i stedet for å løse den langvarige konflikten. Mens alle andre flyktninger i verden faller inn under jurisdiksjonen til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), har FN et palestinsk spesifikt flyktningorgan, UNRWA. Ved å gi flyktningstatus til etterkommere av faktiske flyktninger, noe som ikke er gjort for noen annen befolkning, har UNRWA økt befolkningen under dens omsorg fra 700.000 i 1948 til 5,9 millioner i dag. Dette tallet inkluderer mer enn 2,3 millioner palestinere på Vestbredden og Gaza, regnet som flyktninger til tross for at de bor i land som palestinerne krever for en fremtidig stat. Ved å fremme en fiktiv palestinsk rett til å kreve land i Israel og ikke tilby gjenbosetting som et alternativ, bidrar UNRWA til å gjøre «flyktninge»-spørsmålet uløselig.
5. FN anser ikke Hamas for å være en terrororganisasjon
FN anerkjenner ikke Hamas som en terrorgruppe til tross for flere tiår med selvmordsbomber, tusenvis av raketter skutt opp vilkårlig mot israelske byer og de barbariske handlingene 7. oktober. I tillegg ser FN-organet tidligere kjent som 1267-komiteen, nå kjent som ISIL (Dae’sh) og Al-Qaidas sanksjonskomité, ikke på Hamas (eller noen annen iransk proxy) som en terrorgruppe. I tråd med dette synet, gjorde ikke Hamas’ brutale angrep at FN stemplet gruppen som en terrororganisasjon. Dessuten ansetter UNRWA medlemmer av Hamas, støtter Hamas’ PR-innsats, som å slette innlegg på sosiale medier som fornærmer Hamas, og lærer palestinere å hate israelere. Tilsvarende berømmet flere UNRWA-ansatte Hamas for massakrene 7. oktober.
6. FN sprer falsk informasjon
FN-organer og tjenestemenn spredte raskt Hamas’ falske fortelling der Israel fikk skylden for eksplosjonen 17. oktober ved Gazas al-Ahli-sykehus, som i realiteten ble truffet av en palestinsk islamsk jihad-rakett. Ni av FNs spesialrapportører for menneskerettigheter hevdet feilaktig at Israel hadde sagt «et angrep på sykehuset var nært forestående hvis folk inne ikke ble evakuert». Faktisk hadde Israel sendt ut bred oppfordring om å evakuere det nordlige Gaza, inkludert sykehus, for pasientenes sikkerhet. Videre sa de ni FN-rapportørene at det er «en risiko for folkemord på det palestinske folket.»
7. WHO ignorerer Hamas’ bruk av menneskelige skjold
Verdens helseorganisasjon kritiserer Israel for å angripe palestinske ambulanser, men nevner ikke at Hamas skal ha brukt disse kjøretøyene til å frakte terrorister. WHO er også taus angående Hamas som bevisst deaktiverer israelske ambulanser den 7. oktober og myrder førstehjelpspersonell for å hindre israelere i å motta livreddende omsorg. WHO har heller ikke adressert Hamas’ bruk av Shifa-sykehuset og andre helsetjenester som kommandosentraler. Relativt sett holder WHO Israel under en antisemittisk dobbeltstandard ved å opprettholde et agendapunkt på sine årlige samlinger dedikert til å granske Israel, noe ingen andre land står overfor. Under koronaviruspandemien dedikerte WHO en hel dag med en åtte dager lang konferanse til å undersøke Israels påståtte brudd på palestinske helserettigheter.
8. FN krever et våpenhvilespill i Hamas sine hender
Hamas har en todelt strategi: drepe så mange israelere som mulig og sikre palestinske tap for å vinne internasjonal støtte. For å gjøre det, plasserer Hamas sine terrorister og våpen i befolkningssentre, og bruker sivile som menneskelige skjold. I stedet for å kritisere Hamas for å bruke menneskelige skjold eller støtte Israels rett til å forsvare seg mot en fiende som bruker menneskelige skjold, har FN presset på for en våpenhvile, og peker på de høye palestinske dødstallene uten å knytte det til Hamas’ strategi . En våpenhvile vil gi Hamas straffrihet for forbrytelsene den 7. oktober og bevare Hamas’ evne til å utføre fremtidige massakrer. Ved å presse Israel til å stoppe sine manøvrer mot Hamas, demonstrerer FN hvor effektiv Hamas’ strategi med menneskelige skjold er.
9. FN kritiserer Israels innsats for å minimere sivile tap
Israel advarte palestinere i flere uker om å evakuere krigssonen i det nordlige Gaza for å beskytte dem mot militær aksjon for å fjerne Hamas. I stedet for å oppmuntre denne innsatsen for å minimere sivile tap, beskrev generalkommissæren for UNRWA Israels forsøk på å flytte Gaza-befolkningen som «grusom». UNGA-resolusjonen 27. oktober omtalte det som «tvangsforflytning av den palestinske sivilbefolkningen». Generalsekretær Guterres’ talsperson ba om at ordren «oppheves». Faktisk er israelske advarsler i samsvar med internasjonal lov.
10. USA må kreve sårt tiltrengte FN-reformer
FNs orwellske fokus på Israel har undergravd de grunnleggende funksjonene til det multilaterale organet og reformer er desperat nødvendige.
Blant de foreslåtte reformene lister FDD behovet for en fullstendig omgjøring UNRWA for å sikre en ansvarlig og transparent organisasjon, samt at det må stilles klare krav for at UNRWA skal fortsette å motta bistand. FFD skriver videre at det er nødvendig å kreve at FNs sikkerhetsråd legger Hamas og andre palestinske terrororganisasjoner til sin liste over sanksjonerte enheter og enkeltpersoner.
FDD mener også at det er en rekke organer og aktører som fungerer som pro-palestinske propagandamaskiner, og at det må stilles krav til at enhver organisasjon som involverer seg bør prioritere motradikalisering og sameksistens. Videre mener FDD at USA bør oppmuntre til at den internasjonale Holocaust Remembrance Alliance (IHRA) definisjon av antisemittisme blir standard for alle FN-organer. FDD mener også det er behov for å reformere utvelgelsesprosessen til FNs Menneskerettighetsråd, slik at medlemsland som selv begår de verste menneskerettighetsbruddene ikke kan lede rådet.
Som kjent er det FNs rolle som styrer Norges offentlige tilnærming til krigen. FDDs oppfordringer burde våre hjemlige ministre også tatt til følge, snarere enn å logre for det islamske flertallstyranniet i FN.