Det var i februar i fjor at politiet på Torp ble oppmerksomme på den unge jenta og følget. Det skulle vise seg at jenta, som nylig var fylt 14 år, hadde inngått et shariaekteskap med mannen (25). Planen var at hun skulle flytte til Oslo med ektemannen, dit han og familien flyttet i 2019, melder Telemarks Blad.
Politiet på Torp var ikke snauere enn at de ringte jentas mor. Hun fortalte at planen til datteren var å være i Norge i alle fall fram til sommeren. Noe av det politiet reagerte på var at jenta nesten ikke hadde bagasje, var uten penger eller bankkort, og hadde heller ingen mobiltelefon. Men det jenta hadde med seg, var et dokument som viste at hennes mor hadde gitt 25-åringens far fullmakt til å være hennes formynder.
Problemet er shariaekteskap
Et par måneder tidligere skal jenta ha kommet i kontakt med mannen på Facebook, før de flyttet kontakten over til WhatsApp. Så begynte han å besøke henne i hjemlandet (som er anonymisert, hvilket også mannens opprinnelsesland er).
Ifølge avisen nektet 25-åringen i retten for at han var gift med jenta. Men politiet hadde sikret seg bevis fra mannens telefon, der det blant annet var bilder av jenta i «svært seksualisert positur på et soverom». Det forklarte 25-åringen med at «de bare var kjærester». Jenta skulle ifølge han være med ham til Norge på ferie.
Retten var imidlertid ikke i tvil om at politiet både har dokumentert at ekteskapsavtalen ble inngått mellom fedrene til de to, og at bryllupet ble feiret på tradisjonelt vis. Det betyr at kunnskapen om shariaekteskap og islam tar seg opp i politiet og i retten. At dette muslimske paret (bare) var kjærester tillates som kjent ikke i islam.
25-åringen ble dømt til 11 måneders fengsel, og da ble han tildelt strafferabatt for lang saksbehandlingstid hos politiet. Samme straff fikk hans foreldre. De tre må betale jenta 75.000 kroner i oppreisningserstatning.
Da politiet aksjonerte på Torp ble jenta plassert på en barnevernsinstitusjon. Hun ble returnert til familien i slutten av mars 2022. Men hvordan hun har det der nå, vet åpenbart ingen. Det er vel tvilsomt at hennes familie er spesielt lykkelig over å ha fått henne tilbake, gitt situasjonen, så oppreisningspengene kommer nok godt med.
At denne jenta ble oppdaget skyldes oppvakt politi, men hvor mange slike saker går under radaren? Disse muslimske ekteskapene, som jo er den viktigste ekteskapskontrakten for mange muslimer, er vanskelig å ha kontroll over. Denne jenta kom fra utlandet, men hva med alle de jentene som allerede er i Norge og blir bortgiftet som barn? Og hvor mange søker eventuelt om dispensasjon? Sistnevnte er kanskje ikke så mange, da shariaekteskapet holder «fint» til begge parter er over 18 år.
Politikerne snur seg vekk
Sandra Berkan gikk i 7. klasse på en vanlig dansk offentlig skole og var 13 år gammel da familien hennes sendte henne til Marokko for å gifte seg med en 24 år gammel fetter. Her ble hun utsatt for gjentatte seksuelle overgrep og behandlet så dårlig at hun til slutt truet moren med selvmord.
Etter to år i Marokko ga familien henne tillatelse til å komme tilbake til Danmark. Men det var under forutsetning av at mannen hennes også ble med. Det ble søkt om dispensasjon (i Danmark ved det såkalte kongebrev), som ble innvilget av danske myndigheter. Dermed kunne hun gifte seg etter dansk lov og få familiegjenforening med ektemannen. Myndighetene kunne altså se i Sandra Berkans papirer at hun hadde blitt gift med i en alder av 13 år. Likevel grep de ikke inn, de bidro heller til at overgrepene fortsatte på dansk jord.
Berlingske kaller praksisen på lederplass et stort svik og mener at om det skyldes inkompetanse, likegyldighet, berøringsangst eller misforstått toleranse, så har Danmark velsignet en praksis der mindreårige muslimske jenter ble utsatt for grusomheter.
Frem til 2017 utstedte danske myndigheter disse kongebrevene, som tillot mindreårige å gifte seg, også med mye eldre ektefeller. Mellom 1996 og 2015 involverte det totalt 1.223 jenter, viser Berlingskes beregninger. Noen av disse jentene var under seksuell lavalder (15 år), og dermed hadde myndighetene ingen skrupler med å registrere ekteskap som bryter med den danske straffeloven.
Interessant er det også at barneekteskap har en tendens til å forsvinne som offentlig tema. Og når de dukker opp, som etter folkevandringskrisa fra 2015, så er det nok av dem som forsvarer denne form for «kjærlighet». Man klarer altså ikke å innse hvilket svik det er mot barn/unge.
Lederkommentaren påpeker at selv om tallene for utstedte kongebrev er offentlig tilgjengelige, har de aldri vært diskutert offentlig i Danmark. Selv ikke i forbindelse med at tidligere integreringsminister Inger Støjberg fikk riksrettssak mot seg for å ha gitt en ulovlig instruks om å skille barnebruder fra ektemannen.
Er det fordi politikerne egentlig ikke bryr seg? Berlingske ønsket å høre hva de mener. Det de får vite er at skiftende ansvarlige statsrådene på området «ikke kjenner til saken eller ikke ønsker å kommentere». Heller ikke statsminister Mette Frederiksen (S) eller sosialminister Pernille Rosenkrantz-Theil (S) vil møte til intervju, mens innvandrings- og integreringsminister Kaare Dybvad Bek (S) har sendt et skriftlig (antakelig intetsigende) svar.
Nå er disse kongebrevene avskaffet, men jentene blir fortsatt giftet bort på dansk jord – fordi vi har shariaekteskap. Men akkurat det er det visstnok ingen politiker, verken i Norge eller Danmark, som tar seg bryet med å finne ut hvordan skal løses.