Det er ingen tvil om at NRKs afghanske TV-personlighet Yama Wolasmal er en flink journalist, det er han. På samme tid er det akkurat like liten tvil om at Wolasmal har et bankende hjerte for Palestina. Det er ikke enkelt å gi annet enn en ensidig framstilling av krigen mellom Hamas og Israel når man har så påfallende sympati med den ene parten, men dette har da også blitt NRKs varemerke gjennom en langvarig tradisjon. Wolasmal er langt fra førstemann ut i den pro-palestinske rekken av NRK-korrespondenter i Midtøsten, han følger profiler som blant annet Odd Karsten Tveit, Lars Sigurd Sunnanå og Sidsel Wold – alle kjent for sitt glødende engasjement og alle kritisert for sin manglende objektivitet.
Når Yama Wolasmal sitter ansikt til ansikt med en talsperson for en terrororganisasjon, gjør han det faktisk med større uttrykk for respekt enn hva han uttrykte ansikt til ansikt med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) forrige uke. En bekjent lektor kommenterte Wolasmals intervju med Støre på denne måten:
Et intervju der journalisten feier gulvet med statsministeren.
Nedlatende og respektløst.
En statsminister som står skolerett for journalisten.
Hvordan ville dette blitt mottatt om journalisten hadde hatt norsk etnisk bakgrunn?
Vellykket intervju
Intervjuet med terror-leder Osama Hamdan er av et ganske annet kaliber. Intervjuet mottas da også svært godt i Wolasmals egen krets. På Facebook har Wolasmal skrevet følgende introduksjon til intervjuet.
Snart seks uker etter angrepet på Israel, og den påfølgende krigen på Gazastripen, sitter vi fortsatt igjen med mange ubesvarte spørsmål om hvorfor Midtøsten, nok en gang, har blitt kastet ut i krig.
Jeg har konfrontert talspersonen til det israelske forsvaret om den brutale krigføringen i Gaza og den norske statsministeren om det mange opplever som vestlig dobbeltmoral i møtet med palestinerne.
Nå har jeg møtt Hamas-talsmann Osama Hamdan, som hevder at de ikke drepte sivile israelere 7. oktober, selv om det finns utallige videoer av at Hamas-krigere har gjort nettopp det – drept sivile.
Hamas-talsmannen forklarer hvorfor de angrep Israel, hvorfor sivile israelere ble bortført inn i Gaza, hvorfor de ikke kommer til å gi opp kampen om Palestina, og hvorfor Hamas ikke vil akseptere Israel.
Jeg spør ham også om Hamas føler noe som helst ansvar for lidelsene vi er vitne til på Gaza-stripen.
Han beskriver selv å ha konfrontert Støre, mens han har møtt Hamas’ talsmann. Det er en gjenkjennbar distinksjon for seere av de to intervjuene. Et bilde av kommentarfeltet viser da også med tydelighet hva Wolasmals venner og følgere fikk ut av intervjuet.
Karsten Tveit nederst i kommentarfeltet er tidligere nevnte Odd Karsten Tveit, NRK-korrespondent i en mannsalder og aktuell med boken Palestina: Israels ran, vårt svik. Perspektivet han berømmer Wolasmal for å ha satt situasjonen i er åpenbart det palestinske sådanne. Gleden over intervjuet spores også tydelig øverst i kommentarfeltet, der vedkommende fikk de entydige svarene han hadde lengtet etter: Det er Israel som har skylda.
-Til siste mann
At Israel har skyld i alt det vonde, inkludert terrorangrepet begått av Hamas 7. oktober, er da heller ikke Hamas-lederen i tvil om i møte med NRKs journalist. Han legger ut i det vide og det brede om palestinsk lidelse, israelske overgrep og okkupasjon og en framtid der Hamas vil slåss til siste mann faller for å frigjøre Palestina. Til Wolasmals oppmuntrende smil, nikk og «sir»-tiltale, svarte Hamdan klokkeklart.
– Hamas og Qassam-brigaden var kun ute etter militære mål. Men Gaza har vært under en blokade i 17 år. Da vi brøt gjennom grensegjerdene strømmer mange palestinere inn i Israel og gjorde det de gjorde.
– Så Hamas drepte ingen sivile?
– Vi hadde ingen intensjon om å drepe sivile. Det ga vi klare ordre om til soldatene våre. «Dere skal bare angripe soldatene. Ikke skyt kvinner, barn, eldre og de som er ubevæpnet».
– Hva med bildene vi har sett av deres krigere som skyter og dreper sivile?
– Det finnes ingen slike bilder.
Gjennomgående er Hamdans uttalelser av denne sorten. De drepte sivile var ikke egentlig sivile, de var IDF i sivile biler. Drepte i Kibbutz var ikke sivile, men settlers, altså bosettere. Skudd inn i private boliger ble forklart med at «de skjøt først». Nei, Hamas kidnappet ikke barn, påstås det, før det i neste øyeblikk påstås at det er Israel som nekter å ta gislene tilbake.
– Israel hevder at dere har tunneller under sykehusene?
– Neida, det påstår de år etter år, det finnes ingen bevis.
Det er ingen grunn til å gjengi det hele, enhver kan selv se og lytte seg gjennom de knappe nitten minuttene. Poenget er at Wolasmal lykkes godt i å få terrorlederen Osama Hamdan til gjentatte ganger å demonstrere at Hamas har et helt annet forhold til etterrettelighet enn hva vestlige intervjuobjekter normalt sett har. Forholdet til løgner, påstander, sannheter og perspektiver er påfallende annerledes. Han forventer at folk tror det han sier, til tross for at han forelegges bilde- og videobevis på at det han sier er direkte usant.
Det interessante er at han øyensynlig lykkes med strategien. Om han ikke direkte blir trodd, skaper han likevel usikkerhet om hva som er sant blant mange, noe som til fulle demonstreres i diverse kommentarfelt i sosiale medier, men verre: Mange, særlig muslimer, tar utsagnene for ren sannhet uten å stille flere spørsmål. Enda verre; vi har hørt akkurat de samme påstandene før. Ikke fra Hamas, men fra norske aktører. Under hele krigen denne gang har norske medier stilt seg svært tvilende til at det eksempelvis finnes noen militær Hamas-struktur under sykehus på Gaza, selv om en rekke NGOer, inkludert Amnesty International, allerede i 2014 gikk ut med informasjon om at al-Shifa-sykehuset var en Hamas-base, påpekt av blant annet Douglas Murray. Når Hamas nå påstår at det «ikke finnes bevis», får de støtte i dette.
Klangbunn
Mens det bør oppfattes som relativt ekstremt å hevde at Hamas ikke begikk terror den 7. oktober, er det flere enn terrororganisasjonen Hamas som framholder det samme. Vi belyste denne uken hvordan det spres en tanke i moskemiljøene om at Hamas ikke begikk terror mot Israel den 7. oktober. «Hamas har ikke bevisst siktet mot sivile. Hamas har aldri voldtatt noen kvinner. Hamas har ikke angrepet eller slaktet barn», framholdt Rabita-moskeens Basim Ghozlan. Han er ikke alene. Marianne Sætre, sosiolog og mangeårig strategisk analytiker for Politiet og en av hovedarkitektene for å hindre overfallsvoldtekter å bli omtalt i mediene, mener også at det er misvisende å referere til 7. oktober som «Hamas’ terror». Hun peker på helt andre aktører enn Hamas – og tror 7. oktober skjedde med israelsk medvirkning.
Hamas-lederens uttalelser er vanskelig å skille fra flere statsstøttede meningsbærere her til lands. Mens Basim Ghozlan i Rabita-moskeen sier klart og tydelig at «Israel har ikke rett til å avvikle Hamas» og at jødene må finne seg et annet sted enn Israel, har Minotenk-konvertitten Linda Noor vært like tydelig når hun forsvarer Hamas: – Vi vet ikke om det var planlagt eller ikke å drepe sivile.
Terrorister bruker ofte en kombinasjon av ideologiske, politiske, religiøse eller kulturelle begrunnelser for å rasjonalisere egne voldshandlinger. Det er viktig å merke seg at disse begrunnelsene er forankret i ekstremistiske oppfatninger. De samme metodene brukes av herboende islamister.
Når Hamas-lederen forteller Yama Wolasmal at Israel ikke finnes, er det hevet over enhver tvil at målet er å utradere Israel. Han gjentar det gang på gang, han sier at de aldri vil gi seg, at Israel aldri vil være trygt så lenge landet finnes på kartet.
Wolasmals artikkel på NRK, som ledsager videoopptaket av intervjuet med Hamas-lederen, avslutter slik:
– Men hverken dere eller israelerne skal noe sted. Hva er dere villig til å gå med på for å finne en løsning på denne konflikten?
– Hvis de fortsetter okkupasjonen har de ingen sjans. Men hvis de vil leve i fred i Palestina under et palestinsk styre, er det noe annet.
– Så dere vil har en stat, Palestina, hvor jøder kan bo?
– Ja, en palestinsk stat hvor hvem som helst kan bo i fred. Men du må anerkjenne et uavhengig Palestina.
– Så ingen Israel?
– Nei, det var aldri noe Israel og det vil aldri være det heller.
Wolasmal gjengir ikke det fulle og hele svaret. Det fulle og hele svaret var slett ikke at jødene var velkommen til å bo i fred og fordragelighet dersom hele landområdet ble omdøpt til Palestina. Forutsetningen var total underkastelse til sharia. Underkastelse til en ideologi der jødene eksplisitt er hatet, der alle friheter er revet bort.
I klartekst er Hamas-lederens indirekte beskjed til Israel klokkeklar: De må fortsette krigen til Hamas er utradert. Det samme sier sønnen til en av Hamas’ grunnleggere, Mosab Hassan Yousef; Man kan ikke forhandle med terrorister. Israel må fortsette, Hamas er ikke bare fiender av Israel, de er fiender av selve menneskeligheten.
Mens Hamas’ uttalelser finner klangbunn i norske miljøer, bør det i særdeleshet settes aktivt søkelys på hvilken ideologi som støttes over skatteseddelen. Noe skurrer når det kalles terror i Midtøsten, mens de samme holdningene får stempelet «dialogpartner» her hjemme.
Virkeligheten kan ikke avlyses. Den er her.
Hovedillustrasjon: Skjermbilde NRK