«Ubehagelig» er høyst sannsynlig forbokstaven, for det var reelt sett snakk om to hundre voldsberedte regimekritikere som forsøkte å ta seg forbi politiets sperringer og inn på regimetilhengernes julebord. Faksimilen fra Fædrelandsvennen viser at politiet måtte bruke store ressurser for holde kontroll.
SSBs oppdaterte tall viser at det bor drøyt 2.000 eritreere i Agder, mens det på landsbasis finnes snaut 33.000 eritreere, og det er langt fra første gang det er full konflikt. Tvert imot er eritreere i voldelig opprør mot hverandre blitt relativt vanlig, og opptøyene viser til fulle at at norske myndigheter ikke klarer å avdekke hvem som er reelle asylsøkere og ikke.
På innsiden av Randesund bydelshus satt regimetro eritreere, som med overveiende sannsynlighet har fått opphold i Norge ved å framholde at de har flyktet fra regimet. Det er nemlig den årsaken som gir innvilget asyl her til lands, slik vi gjorde rede for her:
Det er altså mange eritreere som har funnet veien til Norge, og mange er kommet som enslige mindreårige asylsøkere.
Ikke minst flykter eritreere fra landet, da de – også i ung alder – kan tvinges til en eller annen form for militærtjeneste, dertil på ubestemt tid (det heter at det skal være 18 måneder), men typisk for lang tid. Desertører straffes hardt, de kan fengsles for lang tid og ende med å bli henrettet. Denne plikten er definert som «nasjonaltjenesten», men da stadig flere eritreere fra 2002 prøvde å komme seg unna denne nasjonaltjenesten, tok myndighetene i bruk sterkere virkemidler. Knyttet til dagens regler får de fleste asylsøkerne fra Eritrea opphold på grunnlag av denne nasjonale plikten. I tillegg er Eritrea ett av de land som nekter å ta imot avviste asylsøkere som har dratt fra landet.
Men ikke alle som har forlatt Eritrea tar avstand fra det regimet de har flyktet fra. I 2019 omtalte NRK at eritreere i Norge dro på en fest i Oslo, arrangert av Den eritreiske forening i Oslo og omegn, nettopp for å feire innføringen av nasjonaltjenesten. Her var også Eritreas nest mektigste mann tilstede; Yemane Gebreab, som er den eritreiske presidentens nærmeste rådgiver. Festen ble avholdt i Eventhallen på Bryn og på scenen stilte en rekke av festdeltakerne seg opp med kamuflasjefargede T-skjorter og det eritreiske flagget. Det ble ropt militære eksersis-kommandoer som høyre, venstre, bakover.
Ifølge NRK ble det sagt fra scenen at «vi skal vise dere hva vi lærte i Sawa, og militærtrening må man gjøre hver dag, det er lett å glemme».
Siden 2019 har det vært flere opptøyer, og vi skal ikke lenger tilbake enn to måneder for å minnes hvordan regimetro og regimemotstandere fra Eritrea barket sammen.
Volden som utspant seg i Bergens gater i helgen fikk mang en bergenser til å gå i sjokk. Det var spinnville scener som utspant seg. For det var ikke Norge de så på utsiden av sine vinduer i Bergen sentrum. Det var tredje verdens konflikt og vold som utspant seg for åpen scene. Det var scener som tatt ut av Asmara, Eritreas hovedstad. «Flykninger» som har fått beskyttelse i Norge, betalt av det norske folket, gikk amok. Det var regimetro eritreere og opposisjonelle eritreere som barket sammen.
Trygge – gjemt bak en bil
Fædrelandsvennen har snakket med forbipasserende som gjemte seg bak en bil da demontrantene kom løpende.
Lørdag kveld oppsto det altså konfrontasjoner mellom demonstranter og politiet. Vilde Strandberg og moren havnet midt oppi situasjonen.
– Etter hvert begynte folk å reise seg. De ropte og dyttet på gjerdene. Vi så at politiet brukte tåregass. Da fikk vi beskjed om å trekke oss unna, sier Strandberg.
Politiet har bekreftet at de brukte tåregass for å få kontroll på situasjonen. Vilde Strandberg forteller at gatene ble sperret på stedet.
– Vi var nede i en sidegate. Mange kom løpende og de var påvirket av tåregass. Vi var ganske alene og de kom løpende mot oss, så vi søkte tilflukt bak en bil, forteller hun og fortsetter:
– Da kjente vi det på pulsen, men ellers følte vi oss veldig trygge. Det var jo masse politi på stedet.
Ja, masse politi var det unektelig, og leser man politiets pressemelding, så får man en forståelse av at eritreerne opptok brorparten av politiets ressurser i Kristiansand i helgen.
– Dette har vært en alvorlig hendelse. Politiet har vært godt forberedt og har hele tiden hatt kontroll over situasjonen utenfor Randesund bydelshus, men vi har forståelse for at det kan ha opplevdes ubehagelig for naboer i Randesund, sier stabssjef i Agder politidistrikt, Vidar Arnesen.
Av hensyn til sikkerhet til deltakerne på arrangementet og politiets mannskaper, gikk politiet i dialog med arrangør om å avslutte arrangementet og evakuerte festlokalet. Da hadde politiet forsøkt å roe ned rundt 200 personer som ville inn i festlokalet. Politiet måtte bruke tåregass for å holde disse personene tilbake.
– Det har roet seg utenfor festlokalet. Ansamlingen av personer utenfor bydelshuset er løst opp. Politiet er på stedet og har dialog med de oppmøtte. Politiet er tilstede med betydelige ressurser og følger utviklingen tett gjennom kvelden, sier Arnesen.
Han presiserer at sinnet er rettet mot partene i konflikten og politiets mannskaper som har stått mellom konflikten. Det har vært mellom 50 og 100 personer tilstede på festen.
– Det førende har hele tiden vært hensyn til sikkerhet, liv og helse, samt hensynet til publikum og naboer. Dette har også vært grunnlaget for beslutningen om å avslutte arrangementet, sier Arnesen.
For å ha best mulig kontroll på arrangementet var ett av tiltakene politiet iverksatte å flytte festen fra torvet i Kristiansand. Dette skjedde i dialog med Kristiansand kommune.
– På torvet var har det lørdag vært flere andre arrangementer, som har samlet flere tusen mennesker, blant annet åpning av skøytebanen og julebyen, sier Arnesen.
«Slik vil vi ikke ha noe av i Norge», sa statsminister Støre da volden fløt i Bergens gater, mens eritreere gikk løs på hverandre og politiet. Denne gang har han ikke sagt et pip, og opptøyene i Kristiansand har heller ikke fått samme mediedekning som opptøyene i Bergen fikk. Kanskje faller den eritreiske voldskonflikten i skyggen av de mange pro-palestinske demonstrasjonene for tiden, hva vet vel vi. Det er mange konflikter som er importert til landet, den eritreiske utgjør dessverre ikke mer enn en brøkdel. Men man kan ikke la være å undre seg over hvorfor i all verden Norge gir beskyttelse til personer som er tilhengere av et autoritært regime som de selv påberoper seg at de ikke kan bo i, og må ha flyktningstatus betalt av norske arbeidere. Det er vanskelig å tallfeste hvor mange «flyktninger» som i realiteten støtter regimene de flyktet fra, men at forekomsten er høy både blant eritreere og palestinere bør ingen betvile.
Hovedillustrasjon: Skjermbilde video Fædrelandsvennen