En meningsmåling tatt opp både på Vestbredden og i Gaza (jada, palestinerne har sitt eget meningsmålingsbyrå – Arab World for Research and Development, AWRAD) – om hva de mener om terrorangrepet den 7. oktober da i hvert fall 1.200 ble massakrert på bestialsk vis, er tildels sjokkerende lesning
Rapporten er datert 14. oktober, kun en uke etter terrorangrepet. Undersøkelsen omfatter 668 intervjuobjekter – 391 på Vestbredden og 277 i Gaza – og intervjuobjektene er nokså likt fordelt mellom kvinner og menn.
De får stilt en rekke interessante spørsmål og svarene kan nok for noen være oppsiktsvekkende. Særlig for de av oss som tror på det gode i menneskene og at vi alle innerst inne vil hverandre vel.
Hva svarte palestinerne?
For hva svarer de når de blir spurt om de støtter Hamas sin massakre den 7. oktober (tabell 27)?
På Vestbredden ga 68,3 prosent Hamas sterk støtte, mens 14,8 prosent ga delvis støtte. På Gaza var entusiasmen noe lavere, antagelig fordi de visste hva som ville komme – «bare» 46,6 prosent ga Hamas sterk støtte, mens 17,0 prosent ga Hamas delvis støtte. Kun 3,6 prosent var sterkt imot på Vestbredden, mens ikke uventet var vesentlig flere – 12,6 prosent – sterkt imot på Gaza.
På spørsmål om de som palestinere var stolte av det som hadde skjedd (tabell 23) svarte 94,3 prosent at de i stor grad var stolte av det, og 3,7 prosent at de i noen grad var stolte. Det hadde vært interessant å vite hvem de er, de totalt 9 personene (1,3 %) var som ikke var stolte av det i det hele tatt.
From the river to the sea
Et interessant spørsmål som ble stilt intervjuobjektene var hva de mente om å etablere enten én stat for både jøder og palestinere, en to statsløsning (slik Norge og de fleste vestlige land går inn for) eller en palestinsk stat «From the river to the sea».
Da kan man se i tabell 33 at oppslutningen om en to-statsløsning var heller lunken – kun 17,2 prosent synes dette var en god idé. Derimot – en palestinsk stat fra elven Jordan og til Middelhavet fikk hele 74,7 prosent oppslutning.
Problemet er bare at det innebærer å slette Israel fra kartet og erstatte det med en palestinsk stat, for palestinere alene og under palestinsk kontroll. Ingen jøde vil overleve lenge i en slik stat.
Når 3 av 4 palestinere støtter noe slikt, vitner det om hva Hamas og de palestinske selvstyremyndigheter har fått befolkningen på Vestbredden og Gaza til å tro er realistisk å kjempe for.
En annen planet
AWRADs meningsmåling vil nok ikke bli omtalt av norske medier. Til det er den alt for avslørende. Den viser at det ikke er store forskjellene mellom oppfatningen av egen situasjon mellom befolkningen på Vestbredden og i Gaza. Men den bør faktisk leses gjennom av alle som ønsker informasjon av hva som foregår på Vestbredden og i Gaza. Det er bare å klikke på lenken over.
På Vestbredden styrer Fatah, ledet av «president» Abbas, som vi i Norge later som er «de moderate» og derfor får overført enorme beløp fra de vestlige land gjennom den såkalte «giverlandsgruppen» – ledet av Norge – i håp om at Israel og palestinerne etter hvert kan bli enige om en egen stat for palestinerne ved siden av Israel. Det er å tro på julenissen.
Meningsmålingen bør få norske politikere til å innse at et stort flertall av befolkningen både på Vestbredden og i Gaza ikke vil ha noen tostatsløsning. De har forlatt alt som smaker av realisme – de lever på en annen planet.
Om flertallet av våre politikere er så naive at de oppriktig tror at alle innerst inne vil hverandre vel og er gode på bunnen, eller om de bare later som fordi de «riktige» meningene kan hjelpe dem til en senere karriere i internasjonale organisasjoner, det vet ikke vi i HRS. Men vi kan jo ha våre mistanker.
Så vil sikkert mange mene at denne meningsmålingen ikke nødvendigvis viser sannheten, at mange ikke gir uttrykk for sine oppriktige meninger i frykt for represalier hvis man svarer «galt». Det kan nok være noe i det, vi kjenner også fra Norge til at det kan være et betydelig gruppepress innad i muslimske miljøer.
For de over 1.200 stort sett sivile israelere som den 7. oktober ble massakrert av palestinske terrorister var det irrelevant om de ble halshugd eller voldtatt og drept av noen som oppriktig mente at de fortjente å dø fordi de var jøder, eller av noen som gjorde det grunnet gruppepress.
Resultatet ble det samme.