Jag hade öppnat ditt huvud om jag sett dig din fitta.
Joakim Lamotte din lilla kuksugare. Vänta bara tills ja kmr till din dörr din horunge.
Jag hoppas dina fula döttrar blir mördade som små grisar.
Vi kommer hitta dig din nazist.
Din hopplösa horunge, hoppas någon på riktigt bestämmer sig för att knulla dina barn och njuta av det.
Denne sjarmerende buketten av fornærmelser er bare et lite utvalg av den hetsen Joakim Lamotte har mottatt siden han begynte å granske kriminaliteten og innvandringsproblemene i Sverige. I starten av denne boken sitter Lamotte i bilen sin, væpnet med en batong, og forbereder et møte med en av de verste hetserne, mens han tenker at han aldri ville ha kunnet forestille seg en slik situasjon da han startet journalistkarrieren tyve år tidligere.
En historie om Sverige
Där stormen är – en «swishhoras» betraktelser er historien om disse tiårene. Det er historien om Lamottes personlige livsreise, fra han som ung mann forlater papirfabrikken i Lilla Edet for å bli journalist på Sveriges Television, til han som familiefar uroer seg for hva slags Sverige hans døtre skal vokse opp i.
Underveis får leseren ta del i hans personlige møter med mennesker fra alle samfunnslag, fra medietopper til gatekriminelle, og følge hans vei bort fra den konvensjonelle journalistikken og over i rollen som uavhengig journalist og samfunnsrefser. Joakim Lamotte er mannen som i de senere år har skapt seg et navn særlig ved sine forhåndsannonserte direktesendinger fra Sveriges mange «utsatta områden», der han lar vanlige svensker si sin mening om kriminalitetsutviklingen, oftest til stor ergrelse for de selverklærte antirasistene i det svenske etablissementet.
Samtidig er dette historien om den sosiale utviklingen som Sverige har gått gjennom fra årtusenskiftet til i dag, med stadig mer kriminalitet og ghettodannelse. Leser man mellom linjene, er dette ikke minst en nekrolog over Lamottes egen samfunnsklasse, en etnisk homogen, svensk arbeiderklasse der man drakk sitt «fika», stemte på «sossarna» og dro på nøkterne campingferier. En arbeiderklasse som i mangt og meget er fortrengt av en ny underklasse av immigranter fra hovedsakelig muslimske land.
Til sist er dette også historien om den teknologiske omveltningen som har gjort Lamottes uavhengige journalistikk mulig. Lamottes fortelling starter i et land der noen få eter- og papirmedier dominerer, og folk kommuniserer via brev og fasttelefon. Den slutter i en ny teknologisk virkelighet, der Lamottes direktesendinger fra «utsatta områden» på Facebook har flere seere enn statlig TV.
Manipulative kriminelle…
Det er litt av en virkelighet som skildres i boken. Alt i starten møter den unge Lamotte et Sverige der folk lever i ulike virkeligheter. Mens kollegene på statskringkastingen går i Che Guevara-skjorter, bekymrer seg for «könsmaktordningen» og kvoterer inn svarte ansikter på skjermen for å provosere påståtte rasister, stifter Lamotte snart bekjentskap med de ghettofiserte drabantbyene. Der horder av menn, de fleste unge, driver formålsløst omkring, mens kvinnene er pakket inn og gjemt bort.
De etablerte medienes berøringsangst overfor dette er det som etter hvert driver forfatteren til å slutte på SvT, noe som over tid fører til at han blir avhengig av donasjoner via Swish, svenskenes versjon av Vipps. Noe av det mest interessante er miniportrettene av de mange gjengkriminelle som Lamotte etter hvert får kontakt med. Disse fremstår til dels som sympatiske, men også manipulative i møtet med et storsamfunn der elitene – selvsagt på trygg avstand – er opptatt av å forstå dem i hjel.
Noen ganger får det hele et anstrøk av svart komikk, som når Lamotte blir omringet av fiendtlige ungdommer, og noen av hans kriminelle kontakter redder ham unna i en bil som lukter som en coffeeshop i Amsterdam. Det er også lett å dra på smilebåndet når forfatteren tørt kommenterer at ungdomsopptøyer i Lysekil neppe var ment som protester mot fiskekvotene i Skagerrak. Forfatteren støter på innvandrerungdommer som knuser ufarlige medikamenter til pulver som de selger til intetanende svensker som kokain. Han forteller om en ung mann som – etter en kort karriere som Centerparti-politiker – får betalt for å hoppe på biler for å lære SvT-journalistene å håndtere den nye, kriminelle virkeligheten. En virkelighet som statskringkasteren og andre medier altså ikke vil ta i.
… og naive eliter
På mange måter er denne boken et anklageskrift mot nettopp dette: Medienes og samfunnselitens feighet og fortielser i møte med utviklingen av kriminalitet og parallellsamfunn. Eksemplene på naiv godhetstenkning som Lamotte legger frem er ikke bare orwellske, men faktisk helt utrolige. «Vi måste vara mer nyfikna på varandra», var daværende justisminister Beatrice Asks reaksjon på Rosengård-opptøyene i 2008.
Under flyktningebølgen syv år senere overbød kjendisene hverandre i sin sjenerøsitet på andres vegne, slik Lamotte skildrer det: «Under kort tid, från ingenstans, hade plötsligt Sveriges komikerelit tagit teten i flyktingfrågan och levererade sina egna förklaringar och lösningar på problemen. Henrik Schyffert konstaterade att vi i framtiden skulle tjäna massor med pengar på alla nyanlända, även om det just i år skulle kosta oss 27 miljarder kronor». En av Schyfferts kolleger, Magnus Betnér, blir i boken sitert på at Sverige aldri har vært tryggere enn nå, en uttalelse som falt etter at to personer ble knivdrept på IKEA fordi de så svenske ut.
Det kanskje aller mest sjokkerende ved denne boken er hvordan hele det svenske etablissementet ikke bare snur ryggen til Joakim Lamotte, men også demonstrativt unnlater å gi ham støtte når han blir trakassert og truet på grunn av sitt arbeid. Mens Lamotte plasserer ut balltrær på strategiske steder i huset, finner postkassen full av varer andre har bestilt i hans navn, og må lese sin egen dødsannonse på nettet, blir alle anmeldelsene han leverer inn henlagt av politiet.
Flere ganger blir han også utsatt for grov vold på offentlige steder. Det hele topper seg med live-reportasjen fra Kronogården i Trollhättan, der politiet må redde Lamotte fra en horde av truende ungdommer som har omringet ham, mens «påsksmällare» dundrer i bakgrunnen. Slik han selv vurderer det, var han nær ved å bli drept under denne episoden. Men til tross for at flere millioner svensker så direktesendingen, blir han latterliggjort av en rekke medie- og kulturprofiler, og polititoppen Erik Nord gir journalisten selv skylden for å ha fremprovosert hendelsen.
Øyenvitne til historien
Med andre ord: At pøbelen har tatt over en hel bydel, er ikke et problem. At en modig journalist avslører hva som holder på å skje, er et problem. Et klassisk eksempel på å rette baker for smed. En fryktelig mistanke vokser frem mens jeg leser denne boken. Kan det være slik at den svenske makteliten har gitt opp å forholde seg til konsekvensene av sin egen vettløse innvandrings- og segregeringspolitikk? Har de rett og slett innsett at de kreftene som ødelegger landet er blitt for sterke? I så fall kan de ha valgt å ofre Joakim Lamotte på «mangfoldets» alter.
Medienes unnlatelsessynder har resultert i at «swishhoran» Lamotte har fått sitt tema – Sveriges sosiale sammenbrudd – servert på et sølvfat, som en slags journalistisk plumpudding, flambert i bensin og dandert med knallskudd. Lamottes styrke som forfatter er nettopp at han skriver enkelt, direkte og usminket. Som en god gammeldags journalist snakker han med folk i stedet for om dem. Dette er samtidshistorie skrevet nedenfra og opp, uten noen professoral belæring eller vidløftige samfunnsvitenskapelige analyser. Med sin enkle stil og effektive dramaturgiske grep er boken dessuten oppsiktsvekkende godt skrevet. Som leser griper man seg av og til i å tenke at dette er en slags mørk, selvbiografisk Bildungsroman, om en manns møte med et splittet og dysfunksjonelt samfunn.
Først og sist er dette en bok om hva forfatteren personlig har sett og opplevd. Joakim Lamotte er et øyenvitne til historien. En sanntidsrapportør om en pågående sosial katastrofe. Boken hans bør definitivt leses av alle som interesserer seg for det som foregår i dagens Sverige.
Joakim Lamotte: Där stormen är – en «swishhoras» betraktelser