Den nye regjeringen, i samarbeid med SD, leverer virkelige nye toner, men om det lar seg omdanne til realpolitikk er en helt annen sak. Nå ønsker de å sette ned et utvalg som skal analysere hvordan ulike typer oppholdstillatelser i Sverige kan tilbakekalles på grunn av kriminalitet eller et levesett som ikke harmonerer med det svenske.
Det høres umiddelbart dramatisk ut, men er det neppe. De fleste innvandrere i Sverige, spesielt fra den ikke-bærekraftige innvandringen, har nok for lengst skjønt betydningen av å skaffe seg svensk statsborgerskap. Og statsborgerskap har jo Sverige, som Norge, delt ut som godteri over flere tiår.
Misbruk
Den uærlige livstilen som regjeringen og SD vil ha bukt med handler for eksempel om stønadsjuks, annet misbruk av velferdssystemet, gjeld til det offentlige eller enkeltpersoner, eller tilknytning til eller deltakelse i gjengkriminalitet.
– En grunnbetingelse for vellykket integrering er at folk som ønsker å bo i Sverige retter seg etter de grunnleggende normer og lever på en ærlig og ryddig måte, fastslår innvandringsminister Maria Malmer Stenergard (M) til nyhetsbyrået TT.
TT viser til at i regjeringens avtale med SD, Tidö-avtalen, blir begrepet «bristende vandel» brukt – som medier raskt knyttet til for eksempel prostituerte og narkomane. Men all den tid det hele handlet om å kunne utvise personer, så må det kunne kalles en kreativ rød tolkning. Det er stor forskjell om Sveriges egen befolkning har personer som havner på skråplanet eller om det skjer en bevisst utnytting av mennesker av utenlandsk herkomst innen prostitusjon og narko.
Det blir noe av den samme debatten som har vært i Norge om man skulle forby tigging for utenlandske borgere.
Stenergard bekrefter at den kommende utredningen ikke skal gå etter sårbare mennesker.
– Vi tar ikke sikte på å utvise sårbare mennesker. Det handler snarere om personer som utsetter sårbare mennesker for kriminell aktivitet eller opptrer på en krenkende måte, sier Stenergard.
Systemtrussel
Ikke minst skal utredningen ha som oppgave å se på uttalelser eller handlinger som kan true demokratiet eller på noen måte være en trussel mot systemet. LVU-kampanjen trekkes frem som et eksempel. Vi omtalte denne kampanjen i fjor som en forventet katastrofe, rett og slett fordi svenske i årevis har hatt en skyhøy innvandring uten å sette krav. I frykt for å bli stemplet som islamofobe, ga svenskene etter for rabiate muslimers krav eller har stilltiende latt illiberale ideer få lov å utvikle seg, påpekte vi, da konspirasjonen om at den svenske staten «tar» barna fra muslimer begynte å versere.
Vi mente også at mye av skylden for utviklingen har ligget hos svenske medier, som konsekvent har utelatt å se på de negative konsekvensene av den ikke-bærekraftige innvandringen. Det har vært de stakkars sårbare unge, de stakkars foreldrene, trangboddhet, økonomiske problemer og språkvansker. «Alt» av problemer tillegges systemet – dem det gjelder finnes det haugevis av unnskyldninger for. Det har gjort mange innvandrere i Sverige høye og mørke, da de fratas det personlige ansvar. Akkurat slik som LVU-kampanjen var (og til dels enda er, da den fortsetter i en rekke land. Organiserte muslimer gir seg ikke så lett).
– Det er en systemtrussel mot Sverige og påvirker sosialtjenestens mulighet til å gripe inn for å hjelpe utsatte barn, sier Stenergard.
Med andre ord tar regjeringen til orde for at innvandrere i Sverige skal assimileres, eller mer presist verdimessig assimilering.
Assimilering
HRS tilkjennega holdningen til assimilering i 2003, der det blant annet het følgende:
Dette utspillet kommer etter lang tids tvil. Ikke tvil om hvorvidt Human Rights Service eller undertegnede er mot et flerkulturelt samfunn, men en uro for at et slikt utspill vil medføre en hekseprosess. For knapt noen kuer er helligere i innvandringsdebatten enn ideen om det flerkulturelle samfunnet. Og knapt noen begrep er derfor mer tabubelagt enn assimilering.
Men nettopp assimilering er helt avgjørende for å nå målet om et demokratisk og velfungerende fleretnisk samfunn. Ikke-vestlige innvandrere må assimileres inn i demokratiets grunnpilarer: Prinsippene om likeverd, likestilling, religionsfrihet og ytringsfrihet.
Nettopp disse humanistiske og demokratiske prinsippene utgjør sannsynligvis de mest markante forskjellene mellom Skandinavia og land som hovedtyngden av ikke-vestlige innvandrere utvandrer fra.
Å assimilere nye befolkningsgrupper inn i disse verdiene er antakelig den største gaven vi kan gi både dem og oss selv, og dermed også muligheten for å beholde et demokratisk og harmonisk Skandinavia. For pakistanere vil en slik assimilering bety at det brutale, fascistiske og uislamske kastesystemet som videreføres her, kastet på historiens søppeldynge. Til glede for liten og stor, kvinne og mann.
Ingen lyttet. Eller det er ikke helt sant: danskene lyttet. For dette ble først forfattet som en kronikk i danske Berlingske (mars 2003, og måneden etter i Klassekampen). Den danske daværende VK-regjeringen tok poenget og la sin innvandrings- og integreringspolitikk etter disse linjene. Det tjente Danmark mye på, mens Norge og særlig Sverige gikk blinde og døve i flerkultur-fella og med tro på integrering. Vi kan bare glemme integrering. Det eneste som kan redde de vestlige frihetsverdier er verdimessig assimilering.
Åtte år senere, i 2011, kom Brochmann-utvalgets første rapport. Begrepet assimilering var ikke nevnt. I 2017 Brochmann-rapporten nummer to, her fikk assimilerings-begrepet 41 treff. I 2023 er lite skjedd i Norge, mens svenskene nå tvinges til å ta grep. Det er bare å håpe at svenske medier og den politiske venstresiden ikke torpederer regjeringens og SDs forsøk.