Boualem Sansal er en berømt og prisbelønnet algerisk forfatter som kjenner islam fra innsiden av Algerie. Samtidig har han i lengre tid observert nøye islams fremvekst i Europa. Bøkene hans er forbudt i hjemlandet Algerie fordi de kritiserer islam. I Norge er han ikke like mye omtalt som sin franske forfatterkollega Michel Houellebecq og hans bok Underkastelse, men Sansals bok 2084. Verdens undergang, der han tegner opp en klode under religiøst diktatur, altså under kalifatets fane, har samme tema. 2084 henspeiler på Orwells udødelige roman, 1984, om en kommende totalitær epoke.
«Med humor og narraktig uskyld skildrer han hykleriet og de mange feilskjærene i den religiøse radikaliseringen som truer demokratiet» heter det i bokomtalen hos Norli.
Boken ble første gang utgitt i 2015, da massemigrasjonen var et faktum. Det er allerede åtte år siden, men Sansals engasjement lever videre, og det er den danske avisen Berlingske som lørdag publiserte et intervju med den verdenskjente forfatteren. Sansal trekker tråder fra sitt eget hjemland mens han kommenterer den pågående krigen mellom Israel og Hamas. Han påpeker hvor raskt det gikk å endre Algerie radikalt.
Han ble født mens Algerie fortsatt var en fransk koloni med plass til både jøder, katolikker og muslimer.
I dag er det et selvstendig, men dypt religiøst – muslimsk – land med strenge regler for hvordan innbyggerne skal oppføre seg.
Sansal er ikke i tvil: Han spår at Vesten risikerer å utvikle seg på akkurat samme måte.
Det går mot storkrig
Ifølge Sansal er det vesentlig å forstå at det allerede foregår en form for islamsk krigføring mot Vesten. Poenget til Sansal er at islamistene søker å få Vesten til å ødelegge seg selv. Han påpeker at den islamske verden er langt bedre samkjørt og organisert enn hva vestlige land innser.
– Det er en felles bevegelse som er ekstremt godt organisert. Den bakenforliggende tanken er å føre svært intense og voldelige kriger for å snu maktforholdene, slik at det er grunnlag for å stå sterkere i en forhandling. Krigen kommer til å vare en stund til Israel er alvorlig svekket. Da vil israelerne gjøre opprør mot sin egen regjering. Og i Europa vil befolkningen gjøre opprør mot sine regjeringer og kanskje begynne å angripe muslimene.
Sansal vurderer at dette er en krig i veldig stor skala:
– Det gjøres forberedelser til en verdenskrig. Det skjer ett lite skritt av gangen, slik at Vesten ikke ser strategien, sier Sansal til Berlingske.
Sansal utdyper ved å påpeke den tiltakende segregeringen i europeiske land, der innvandrere bruker demokratiets strukturer for alt det er verdt. Sansal sier at årsaken til at Europa vil gå under, er en pågående «politisk, sosial og religiøs prosess» de siste tiårene, der det skapes «et skarpt skille mellom de ulike samfunnene i de vestlige landene». Han omtaler ikke innvandrertette områder som segregerte, han bruker begrepet «uavhengige» når han viser til områder blant annet i Frankrike, der det er 100 prosent muslimske beboere.
Han påpeker videre at muslimene ikke ønsker å lære de europeiske språkene i sine nye hjemland, ei heller ønsker de å adoptere vestlige frihetsidealer, kultur eller kleskoder, og at de også har en annen fordel og grunn til å ikke la seg integrere.
– I Europa trenger du 27 språk for å kunne samarbeide. I den muslimske verden trengs bare ett språk. Det er en veldig samlet verden, som er fullstendig atskilt fra Vesten. Og Vesten vet ikke hvordan de skal takle det, sier Sansal.
Kristen naivitet
Han fortsetter, uten større begeistring for den europeiske naiviteten:
– I sine egne land blir de jaktet på, fengslet og henrettet hvis de ikke gjør som loven sier. I Europa blir de invitert på TV. Her hører du på dem. Og så sier de: Han er islamist, men han har lov til å være det, akkurat som vi er kommunister, sosialister eller noe annet. Muslimene bruker naiviteten, de sosiale strukturene og rettsvesenet», hevder Sansal.
Han sier videre at den kristne kulturarven har et problem i møte med islam. Ikke bare er europeere naive, men europeere er også av den oppfatning av at kjærlighet og tilgivelse kan kurere alt. Han bruker som eksempel at i møte med en mann som nettopp har drept 15 personer, så klarer ikke europeere å tenke at han egentlig ville det. I Vesten får drapsmannen heller merkelappen «psykisk syk». «Vi kan helbrede ham, så han får det godt igen,» sier Sansal, som ikke tror at disse frelserkompleksene går islamistene hus forbi.
– Det er den slags holdninger islamistene utnytter, fastslår han.
Han er ikke i tvil om at europeere er svært enkle å utnytte på flere måter, og viser til hvor enkelt det er å få penger fra felleskassen i de vestlige demokratiene.
– De fant disse idrettsforeningene, judo og fotball, for å få tak i unge mennesker og få dem til å begå jihad. Hver dag oppdager de nye krigsinstrumenter.
– Ifølge din analyse fungerer islamismen alltid nedenfra og opp. Den er ikke interessert i å nå makt?
– Makt har egentlig aldri interessert islamistene. Det som teller er samfunnet. Og da foretrekker de at makten skal være sekulær, for da kan folket kritisere makten.
Og kritisere gjør muslimene unektelig, de kritiserer europeere for mangt og mye; iboende rasisme, islamofobi, for lite representasjon og for dårlige boforhold.
Verdimangelen
Ifølge Sansal er det inkompetent av europeiske regjeringer å håndtere all klagingen ved å bruke masse penger på noe som på overflaten kan se ut som integrering, men som i realiteten bare er hurtigere bygging av islamske strukturer.
– Er vi for ettergivende i Vesten?
– Vesten er så utviklet, så avansert at det ikke er i stand til å forstå det gamle. Når jeg snakker om det gamle, mener jeg ikke bare islam, men også at europeere ikke ønsker å se sin egen fortid i form av middelalderen eller bare den franske revolusjonen. Vesten ser bare fremover, ikke tilbake.
– Men har du en løsning for Vesten?
– Det er to svar på det spørsmålet. Sivilisasjoner er som individer. De blir født, de lever og de dør. Den vestlige sivilisasjonen er i ferd med å dø. Hvis Vesten ikke tar seg til rette, vil den bli erstattet av muslimsk sivilisasjon.
Sansal mener at det ikke utelukkende er islam som må kritiseres. Han er kritisk til EU fordi han mener unionen mangler noen felles «mytologi» og svekker nasjonalstaten. Han stiller videre det retoriske spørsmålet om hvorvidt en sivilisasjon som prioriterer individet på bekostning av fellesskapet kan vedvare, og er klart kritisk til mangelen på felles verdigrunnlag.
Det er ingen tvil om at Sansals spørsmål og refleksjoner er viktige. Det sekulære Europa er kunnskapsfylt, men evner ikke å sortere informasjon utfra noen felles verdier eller logikk. Tør verken meningsbærere, mediene eller politikerne stille krav til innvandrermiljøene fordi de har stor empati med hvor vanskelig de kan ha det som «annerledes», er resultatet ofte en altfor stor forståelse for voldsutøvelse – og en tilsvarende for liten forståelse for hva volden gjør med innvandrermiljøet som helhet og hvilken effekt denne tilnærmingen vil ha på sikt. Som Sensal sier, lar Vesten seg overkjøre av et sterkt og organisert islam som bruker alle triksene i boka for å framstå uskyldige og trengende.
Islam har aldri gått gjennom en opplysningstid, en reformasjon. Mens islamister og venstresidens aktivister marsjerer for Palestina i Oslos gater og byrådet sågar heiste det palestinske flagget i solidaritet, men nektet å heise det israelske etter terrorangrepet 7. oktober, kan man minnes noen to hundre år gamle ord: «Islam vil aldri dominere lenge i en kultivert og demokratisk epoke.» Dette sa den franske politiske tenkeren og historikeren Alexis de Tocqueville (1805 – 1859). Framtidsspådommen kan heller snus på hodet, slik Hege Storhaug avrunder boken Islam. Den 11. landeplage: I en ukultivert og udemokratisk epoke vil Muhammeds islam fra Medina dominere. Lenge.
Hovedillustrasjon: Boualem Sansal på Haus der Berliner Festspiele under et arrangement om internasjonal barne- og ungdomslitteratur på den 16. internasjonale litteraturfestivalen, Berlin 7. september 2016 (Foto: Christoph Rieger, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons)