Som hovedregel må man ha hatt sju års lovlig opphold i Norge før man kan søke om norsk statsborgerskap. Av de syriske søknadene er 97 prosent innvilget. Årsakene til at tre prosent fikk avslag kan være blant annet at søkerne kan være dømt for straffbare handlinger. Men tallenes tale er klar. Syrerne som kom under migrantkrisen har på ingen måte tenkt å returnere til hjemlandet, tvert i mot blir de «norske» – og de er mange.
I fjor lå de på innvilgelses-toppen, og flere enn 4.000 syrere fikk norsk statsborgerskap i løpet av fjoråret, viser tall fra UDI. Årets tall er ennå ikke klare, men det er ingen grunn til å anta at de vil være lavere.
Økningen blant syrere handler nettopp om at mange av dem har bikket syv års opphold i Norge. I 2021 fikk «bare» 1.355 syrere norsk statsborgerskap, mens tallet ble mer enn tredoblet i fjor.
Eritreerne kommer hakk i hæl, med 3.587 innvilgede statsborgerskap i fjor, og 3.562 innvilgede statsborgerskap året før. Også afghanere og somaliere er inne blant topp ti, med henholdsvis sjette og åttende plass over antall innvilgede statsborgerskap.
En tredel av Syrias befolkning, 6,6 millioner mennesker, har flyktet fra landet, oppsummerte Aftenposten i 2021, på samme tid som det var stor debatt om hvorvidt det ikke var på tide for syrerne å returnere.
Det er antallet personer som har flyktet fra Syria etter at krigen brøt ut i 2011. Flere har søkt tilflukt i landene rundt, og flere har funnet veien til Europa og Norden.
Et fåtall av dem som har flyktet, har dratt tilbake til Syria, ifølge FN. Cirka 280.000 ble sendt tilbake mellom 2016 og 2021, anslår organisasjonen.
Og har syrerne først funnet veien til Norge, ja, da blir de.
Ikke en gang om de vil
Syrere i Norge kan ikke en gang søke om assistert retur hvis de vil returnere, fordi norske myndigheter vurderer det å være for farlig å dra tilbake til landet.
På UDIs nettsider står det fortsatt som følger:
Du kan ikke søke om assistert retur til Syria, men du kan søke om assistert retur til et annet land du har oppholdstillatelse i.
Hvis du ønsker å reise tilbake til Syria, kan du ikke søke om assistert retur. Grunnen til at norske myndigheter ikke kan hjelpe deg med dette, er sikkerhetssituasjonen i landet.
Tilsvarende er de generelle reiserådene fra UD på regjeringens nettsider:
Reiseinformasjon | Sist oppdatert: 29.07.2022
Den svært ustabile sikkerhetssituasjonen i Syria gjør at trusselbildet for norske borgere anses som høyt. Utenriksdepartementet fraråder alle reiser eller opphold i Syria. Nordmenn som befinner seg i Syria oppfordres til å forlate landet. Norske myndigheters muligheter til å tilby konsulær bistand i Syria er ytterst begrenset.
For den som reagerer på at reiserådet ikke har blitt oppdatert på et drøyt år, kan vi tørt bemerke at det samme rådet har vært stående uendret siden februar 2013, og det må stå sånn, for hvis ikke kunne jo myndighetene komme i fare for å måtte sende syrerne hjem igjen i henhold til flyktningekonvensjonen. Beskyttelsesbehovet kan vanskelig sies å være tilstede fremdeles for syrerne, og ser man på en enkel indikator, drapsrate, er faktisk Sverige farligere enn Syria – og har vært det de siste fem årene.
Det er egentlig ganske absurd, for selv om det kan være områder i Syria som fortsatt ikke er helt trygge, har landet igjen en blomstrende turistindustri. På ulike arrangørsider på nettet kan man lese at det er trygt å reise både til og i Syria. Dersom du reiser som enslig kvinne er Syria en mye tryggere destinasjon enn eksempelvis Egypt og Jordan, skriver reisebyråene, som frister med en rekke ulike opplevelsesreiser. Vi belyste dette tidligere i år, men det norske asylsystemet hensyntar ikke slikt.
Og nå blir altså syrerne norske og kan dra på ferie dit som nordmenn i stedet. Ikke at de ikke har kunnet det hele tiden, for det har de, de har ganske enkelt kunnet påberope seg beskyttelsesbehov igjen straks de var tilbake på norsk jord.
I norsk perspektiv har alle de 21 millionene syrerne krav på beskyttelse. Derfor utgjør da også syrere den største gruppen innvandrere fra et ikkevestlig land.
Som SSBs tabell viser finnes det faktisk like mange syrere i Norge som det finnes svensker. Regner man med barna syrerne har fått siden de ankom Norge er det faktisk flere syrere enn svensker i Norge, til tross for den lange reiseveien til Nord-Europa. 36.147 syrere og 6.250 norskfødte med syriske foreldre tilsvarer alle innbyggerne i eksempelvis Lørenskog eller Follo. Det er mange mennesker, og baksiden av medaljen er at de strever stort med å lykkes i Norge. Ikke bare er syrere overrepresentert på norsk drapsstatistikk, de lykkes heller ikke godt sosialt, utdanningsmessig eller på sysselsettingsfronten.
Men ryktet går, for de kommer stadig til Norge. Det synes åpenbart ikke påfallende for norske myndigheter at det er litt rart at man kommer 12 år etter at borgerkrigen brøt ut – og faktisk årevis etter at IS ble nedkjempet.
Følgende statistikk fra UDI viser hvor mange som har kommet hittil i år:
Men i realiteten har det kommet nesten dobbelt så mange syrere. De kommer ikke bare som asylsøkere, de kommer også på familieinnvandringstillatelser. UDI har tall over dette også:
«Kvinner fra Syria og Eritrea har høy fruktbarhet, henholdsvis 3,51 og 3,27. En stor andel av innvandrerne fra disse landene har kort botid i Norge, og det er vanlig at særlig flyktningkvinner får barn kort tid etter at de får opphold i Norge» heter det videre hos SSB, som har denne tabellen å vise til:
Syrere bekymrer
Når alle disse syrerne ikke bare får norske statsborgerskap, men også fortsetter å komme i tusentalls årlig, er det verdt å minne om to ting: At norsk politi skriker etter midler, og at Politidirektoratets Gunnar Svensson har forklart at særlig syrere krever en solid oppjustering av potten.
Han etterlyser et behov for realkunnskap om kulturen som råder i islamske land. Vi gjenga Svenssons uttalelser i saken Syrere i Norge vekker bekymring.
– Vi trenger dette inn i grunnutdanningen på politihøyskolen. Sikkerhet og etterforskning er sentrale oppgaver, selv om direktoratet krever forebygging. I de æresrelaterte sakene må vi vurdere et stort antall personer i en familie eller et miljø, i motsetning til i norske, hvor det ofte er bare en kriminell utøver, sier Svensson.
Han påpeker at sikkerheten er for dårlig ivaretatt for syriske kvinner og barn i Norge, og at førstelinjetjenesten må ha større fokus på behovet for å trygge disse. Han mener det bør pålegges alle i førstelinjetjenesten å informere om egensikkerhet til de som «skal etableres i et nytt miljø», altså bo på hemmelig adresse.
Miljøet har etablert egenjustis, forteller Svensson, som peker på at det finnes interne miljøer med egenjustis i små lokalsamfunn, selv om de er integrert i lokalsamfunnet.
Behovet for å justere oppfatningen av at kvinnene selv velger ekteskap og selv velger å ikke møte til introduksjonskurs er overhengende, og skolen har en viktig forebyggende rolle vedrørende æresrelatert vold, presiserer politimannen, som likevel understreker at det forebyggende arbeidet er svært omfattende og vanskelig i patriarkalske miljøer.
Dette er selvsagt et fortsatt og tiltakende behov.
Det er mye i det norske samfunnet de aldri kommer til å lykkes i. Men de lykkes på sikt med å få norsk statsborgerskap i alle fall, såpass kan vi vite.