Norsk politi skal håndtere stadig hardere gjengkriminalitet og grovere vold enn før, og samtidig advares det om at antall politiansatte i flere politidistrikter er langt under det som er nødvendig for å utføre jobben effektivt og for å møte samfunnets behov. Midt oppi det som omtales som et politi i krise, jubler politikere og enkelte politiledere om «mangfold» når kvinner utgjør brorparten av studentene som skal bli framtidas politi, påpeker Line Løkken i Politiforum, og peker på flere mulige negative konsekvenser.
Jeg er positiv til mangfold, og kommunikasjon er tross alt vårt viktigste verktøy jf. politiloven §6. Men, ved enkelte oppdrag trenger man noe fysisk tyngde. Fysisk tyngde fører ofte til at man får bedre selvtillit inn i oppdraget og således blir bedre mentalt forberedt, skriver hun.
Utrygt
Løkken advarer mot politiker-tanker om at det er utelukkende positivt å få kvinner inn i leder- og operative stillinger i politiet, ganske enkelt fordi realitetene ikke samsvarer med intensjonen om at alt mangfold er et gode. Oppdragene politiet skal utføre på gateplan er ofte fysisk krevende og noen ganger direkte farlige, og farligere blir de dersom makkeren som skal bistå deg er fysisk liten og underlegen.
Løkkens bekymringer er forståelige, og hun er neppe alene om å bekymre seg. Hun påpeker da også at dette er en problematikk som ikke bare er et framtidsscenario, det er en allerede etablert problemstilling.
Jeg har pratet med flere jenter som er redde for å være på jobb når den eneste makkeren de har er ei jente, og de til sammen veier rett over 100 kilo.
De er redde for å være på jobb, og redde for at visse oppdrag skal skje akkurat på deres vakt. Dette fordi de frykter at de ikke skal kunne håndtere oppdragene – fordi de er fysisk underlegne.
At kvinnene selv blir redde for å være på jobb og ønsker seg mannlige makkere for å føle seg tryggere er samtidig bare en side av saken. Man kan enkelt tenke seg hvordan det er for den eventuelle mannlige makkeren også. Som fysisk overlegen blir han ikke bare ansvarlig for å håndtere eksempelvis utagerende personer politiet er i kontakt med, men han blir også ansvarlig for sin kvinnelige makkers sikkerhet. Det er et dobbelt oppdrag.
Mange kvinner
Framtidas politi vil ikke «speile samfunnet» hva gjelder kjønnssammensetning, slik målet har vært fra både politikerhold og fra politiledelsen, framtidas politi vil kunne få en overvekt av kvinner. Da NRK i 2021 lagde reportasjen Politidamene, var rektor ved Politihøgskolen svært fornøyd med den høye kvinneandelen blant studentene, men ser man på utviklingen er det grunn til å ta Løkkens bekymring på alvor.
Med dagens opptakssystem er det all grunn til å tro at trenden fortsetter. Problemet er ikke at menn mangler interesse for politiutdanningen, menn er like interesserte i yrket som kvinner, problemet er at de kvinnelige søkerne i snitt har høyere karakterer fra videregående skole og derfor blir i overtall.
Blant operativt personell er situasjonen i dag slik at det er stor mannlig overvekt blant politiansatte, men det er altså et ønske om større kjønnsbalanse på gata også – fra øverste, kvinnelige hold, vel å merke.
For rektor Nina Skarpenes er det viktig å få fleire politikvinner ut i patruljebilane.
– Dette er ein jobb for heile etaten. Vi vil sjølvsagt også bidra, seier rektoren.
– Vi prøver å få fleire kvinnelege lærarar til å undervise i operative fag, seier ho vidare.
– Men vi gjennomfører også motivasjonssamtalar med dei kvinnelege studentane for å motivere dei til vidare spesialisering inn mot patruljeverksemd.
Også politimester i Oslo, Ida Melbo Øystese, har tidligere tatt til orde for at det bør bli høyere kvinneandel blant operativt personell.
«Jeg synes det er nedslående at vi kun har 17 prosent kvinner i patruljeavsnittene i Øst. Vi har et potensial vi ikke får utnyttet og som kunne ha gitt oss enda bedre polititjenester,» skrev hun i Politiforum i 2020. Øystese begrunnet ønsket med «perspektiv-mangfold», et ønske som antakelig er enklere å smykke seg med bak et skrivebord enn ute på gata.
Dette er samme Øystese som aktivt villedet seerne om ungdomskriminelles opprinnelse på NRK Dagsrevyen tidligere i høst, og som har det med tro på et sosionompoliti med omsorg i forsetet.
Farlig framtid
«Min påstand er at vi om noen år vil slite med å rekruttere folk til ordensseksjonene, og de man får ansatt er gjerne fysisk små, akademiske og lite praktisk anlagte kvinner. Og blant de flinke man får inn, vil man dessverre slite med å beholde mange av dem, noe som kan føre til stor gjennomtrekk,» skriver Line Løkken.
Gjennomtrekksproblematikken er helt reell, for kvinner forsvinner typisk ut av operativ tjeneste når de stifter familie. Det er selvsagt ikke verken trygt eller ønskelig å ha gravide kvinner i potensielt farlige fysiske oppdrag, men kvinner velger også vekk turnusarbeid til fordel for kontorjobber på dagtid når de er småbarnsforeldre.
Det er ikke slik at alle ved PHS skal eller vil jobbe ved ordensseksjonene, men man har også alle de som jobber på lensmannskontorer og integrert helgetjeneste. Om noen år, satt på spissen, er jeg redd storparten av det operative mannskapet vil bestå av kvinner med maks to-tre års erfaring, og det med stadig gjennomtrekk.
Det Løkken i realiteten beskriver er et framtidspoliti som er dårligere kvalifisert, har mindre erfaring og mangler de fysiske forutsetningene som er nødvendige for å håndtere krevende politioppdrag.
«Ja, vi må ha mangfold, men begynner det å gå for langt?» avslutter politiførstebetjent Løkken. Midt oppi den i stor grad innvandrede voldseksplosjonen tror jeg det er viktig at spørsmålet hun stiller får et ærlig, gjennomtenkt svar.