At kansler Angela Merkel endret Vest-Europa generelt, og Tyskland spesielt, etter sitt famøse «Wir schaffen das» (Vi klarer det) da over en million migranter strømmet innover Europa, er ikke et tema for diskusjon. For Merkels ødeleggelser er et faktum, uansett hvor sterkt enkelte prøver å pynte på forholdene på bakken.
Bild i fronten for åpen dør-politikk
Bild stod i bresjen sammen med Merkel og ønsket migrantene hjertelig velkomne. Bild kjørte kampanje på kampanje der all fornuft og alle fakta ble skjøvet bak gardinene. Tyskland skulle bli beriket, var avisens holdning. Og tyskerne bet på agnet. Velkomstkomiteer ble arrangert landet over, og det gikk så langt som at folk endog åpnet sine egne hjem under folkevandringskrisen. «Refugees Welcome»-ropene runget i det tyske gatene mens grensene stod på vidt gap.
Nå har pipa fått en annen lyd, mens Alternativ for Tyskland stormer frem på meningsmålingene.
Under forside-overskriften «Tyskland, vi har et problem!» har den (avisen) publisert et svært kontroversielt 50-punkts manifest som forteller migranter hvordan de skal oppføre seg mens landet opplever et nasjonalt kultursammenstøt.
Dette kultursammenstøtet var vi innom tidligere i dag ved å belyse de mange og grusomme gruppevoldtektene, typisk begått av unge menn fra det utvidede Midtøsten.
Bild omtaler manifestet som et sett «husregler» for alle som bor i Tyskland, men det er ingen tvil om hvem som er målskiven for disse reglene, nemlig typisk menn fra det utvidede Midtøsten, som i enkelte storbyer har klart å etablere no-go-zoner der endog politiet vegrer seg for å gå inn.
En smertefull vekker
Særlig i kjølvannet av Holocaust 2 i Israel 7. oktober i år, ble havet av kulturforskjeller mellom tyskere og ikke-vestlige så synlig at ingen lenger kan benekte hvilket Tyskland som nå har vokst frem. «Siden terrorangrepet til Hamas på Israel 7. oktober, opplever vi en ny dimensjon av hat mot våre verdier, vårt demokrati og mot Tyskland», skrives det i manifestet. «Vår verden er i kaos, og vi står midt i det», sies det videre.
I vårt land er det mange som er imot vår livsstil. Folk som feirer drapet på uskyldige sivile.
De som lærer barna sine å hate andre fordi de er ‘vantro’ (ikke-troende), de som forbyr kvinner å bruke bukser; de som lytter til radikale forkynnere fordi de ønsker et annet samfunn. Tyskland må si nei!
Bild – som selger hele én million trykte eksemplarer om dagen – har en massiv innvirkning på det tyske folks tankesett. Tjue regionale utgaver betjener hvert hjørne av landet, og hver måned tiltrekker nettstedet til Bild 25 millioner besøkende, nesten en tredjedel av landets voksne befolkning. Merkels forgjenger, kansler Gerhard Schroder, formulerte makten til Bild slik: «For å styre trenger jeg Bild daglig, Bild søndagsutgaven og TV.» EU-kommisjonens president Ursula Von Der Leyen dukket på sin side til og med opp på Bilds hovedkvarter i Berlin under redaktørenes innflytelsesrike middagsselskaper. Bilds politiske makt savner således sidestykke i Europa.
Bilds vendepunkt nå anses å å henge sammen med en økende bekymring i det tyske folket for masseinnvandringens synlige konsekvenser. Siden begynnelsen av 2015 har tre millioner asylsøkere og illegale migranter tatt seg til Tyskland, noe som også har skapt en økonomisk hodepine for landets ledelse og gitt vidtrekkende økonomiske konsekvenser. Offisielle tall forteller at seks av ti på velferdsytelser er migranter «som er spreke og i stand til å jobbe». Mange er mellom 16 og 25 år, og mange er kvinner som har vært i landet i årevis.
Enorme kulturelle og økonomiske kostnader
Kostnadene ved innvandringen estimeres for inneværende år til svimlende 300 milliarder kroner. I det som var Europas desidert sterkeste økonomiske motor ser man nå en synkende levestandard og enorme omkostninger knyttet til grønn omstilling.
Halve økonomien til Tyskland var drevet av eksport, og den gjennomsnittlige arbeideren hadde råd til et hus, en fin bil og en årlig sydenferie for familien. Den tid er forbi.
En fersk meningsmåling viste at mange små og mellomstore bedrifter planlegger å flytte til utlandet, mens bilproduksjonsgiganten Volkswagen – et ikon for tysk ingeniørkunst – denne uken spådde nedskjæringer blant ansatte, med henvisning til lav etterspørsel etter elektriske kjøretøy i takt med at husholdningenes el-regninger skyter i været. Parallelt med dette ser man den økende sosiale uroen grunnet kultursammenstøtene etter lengre tids grenseløse migrasjon.
«De nye tyskerne» får skylden for det nye kriminalitetsbildet, som seksuelle overgrep mot kvinner, ikke minst på festivaler og ved svømmebasseng, og et voksende antall gjenger som er bevæpnet med kniver. Politiet på sin side sier de ikke har kapasitet til å gå etter all kriminalitet som begås i no-go-zonene. Det er en uttalt frykt for at Tyskland har blitt delt inn i to parallelle samfunn: ett som er en ordnet verden der innbyggerne arbeider og betaler skatt; det andre et samfunn hvor få har en vanlig jobb og som lever av fellesskapets kasse.
– Kan ikke holde i en blyant
En rapport om Tysklands migrantbefolkning produsert av Harvard Universitet advarer om at i stedet for å tilpasse seg den liberale livsstilen i deres nye vertsnasjon, forblir mange knyttet til de strenge konservative islamske skikkene i deres opprinnelsesland.
Kvinner blir ofte kontrollert av mennene sine og utsettes for vold i hjemmet. Noen har «aldri engang lært å holde en blyant», heter det i rapporten.
Legg til denne dystre analysen og advarselen til nylige avdøde Henry Kissinger, jøden som flyktet fra nazismen til USA i 1938. I oktober, bare uker før hans død sist onsdag, ga Kissinger det som viste seg å være hans siste intervju til den tyske avisen Die Welt. Forferdet over gatefeiringer i tyske gater for Hamas’ grusomheter, sa han: «Det var en alvorlig feil å slippe inn så mange mennesker med en helt annen kultur, religion og konsepter fordi det skaper en pressgruppe i hvert land som gjør det.»
Merkels drøm om det multikulturelle samfunnet fikk seg en alvorlig knekk allerede den beryktede nyttårsaftenen til 2016. I eksempelvis Köln så man massivt med gjenger som angrep rundt hundrevis kvinner på katedralplassen. Politiet sa den gang at dette var en «helt ny dimensjon av kriminalitet», og hevdet at de ansvarlige var unge menn av «arabisk og nordafrikansk» opprinnelse som hadde planlagt de seksuelle overgrepene omhyggelig. Mobben kastet fyrverkeri inn i mengden for å desorientere og skremme sine utpekte kvinnelige ofre før de kastet seg over dem.
Franco Clemens, som drev et migrantsenter i Köln, fortalte senere til et nettforum dette: – Det føltes som om bakken forsvant under føttene våre. Mange mennesker som bredt hadde støttet migrantene ble plutselig redde. Mye støtte (for migranter) gikk tapt.
Tidligere denne måneden satte sikkerhetspolitiet i gang et razzia på 54 moskeer over hele landet i den tro at noen har huset Hizbollah-sympatisører som sprer antisemittisme.
Fokus på kvinners frihet
Kansler Olaf Scholz’ venstreorienterte regjering fremskynder også et nytt lovforslag for å øke utvisninger av utenlandsfødte kriminelle og asylsøkere som ikke har rett til å bo i Tyskland. Men Rainer Wendt, leder av landets politiforbund, mener dette er alt for lite, for sent.
– Rundt 50 000 mennesker vil være juridisk forpliktet til å forlate landet, har han sagt.
«Men det vil ta mer enn 80 år å deportere dem til deres hjemland, i løpet av denne tiden vil millioner flere ha kommet hit.
Regnestykket går altså ikke opp. Som AfDs representant i Europaparlamentet, Maximillian Krah, sier det:
Vi kan ikke hente inn alle fra «det globale sør» og gi dem penger. Det er motorveien til helvete, som vil ødelegge landet hvis det fortsetter.
(Migranter) endrer ikke livssyn når de krysser en grense til Europa. Hvis de tror på terror, vil de fortsette med det.
Det er områder i Tyskland som ikke er trygge selv i dagslys.
Han har likevel troen på at situasjonen kan endres til det bedre. Det samme har Bild. Temaer for manifestet er således rettet mot alt fra dårlige manerer til mishandling av kvinner, homofobi, knivkriminalitet og utbredt jødehat. Ikke minst sistnevnte er svært sensitivt grunnet Tysklands historie med Holocaust
«På bakteppet av det mørkeste kapittelet i vår historie [Holocaust] er Israels sikkerhet et spørsmål av tysk nasjonal interesse,» erklærer Bilds manifest, og understreker at å stå opp for jødene er ikke et spørsmål til debatt.
«Alle kan demonstrere fredelig her for sin overbevisning. Ytringsfrihet inkluderer ikke trusler mot mennesker, overfall på dem, å kaste steiner, brenne biler eller feire drap. Alle som bor her permanent må lære tysk», heter det i manifestet.
Når det gjelder kvinners rettigheter, er manifestet kanskje enda tydeligere: «Kvinner bruker bikini eller badedrakter i svømmebassenget.»
Og hvis de vil bade nakne i Østersjøen, er det også greit! Kvinner som har affærer blir ikke utstøtt her, enn si slått eller steinet! Du trenger ikke være jomfru for å gifte deg.
Tyskere gifter ikke bort barn. Menn kan ikke ha mer enn én kone. Kvinner bestemmer – som menn – selv hvordan de kler seg, hvem de er venner med, hvem de elsker, hvem de stemmer på og hvilken jobb de velger.
Hvor langt eller kort et skjørt er, bestemmes utelukkende av kvinnen som bruker det. Vi bruker ikke (ansikts-) slør; vi ser hverandre i ansiktet.
Manifetset fortsetter slik: «Når en kvinne sier ‘nei’ til en mann, er det endelig og absolutt. Alt annet utgjør seksuell trakassering eller voldtekt.»
At særlig kvinners frihet og rettigheter står sentralt i Bilds manifest overrasker ikke oss i HRS. Det var jo nettopp angrep på jenter og kvinners friheter i Norge og Vest-Europa som var et sentralt grunnlag for vår opprettelse for 23 år siden.
«Skål, Tyskland!»
Når det gjelder kjærlighet og seksuelle forhold, kommer Bild også med en tydelig utmelding: «Menn har lov til å elske menn og kvinner til å elske kvinner. Den som har et problem med det er problemet.»
Også på kulturelle spørsmål gir Bild klar beskjed: «Skål, Tyskland! Øl og vin er en del av kulturen vår her. Respekter det, og hvis du ikke vil drikke, ikke gjør det.»
«For oss er det ingen vantro. Vi brenner ikke flagg fra land vi ikke liker. De som ikke kan tolerere karikaturer av politikere, kjendiser, guder eller profeter, er ikke på rett sted (ved å oppholde seg) i Tyskland.»
Disse formuleringene er å lese rundt kriminalitet: «Vi bruker bare fyrverkeri når det er tillatt. Kniver hører hjemme på kjøkkenet vårt, ikke i lommen. Vi betaler skatt fordi vi vet at det er grunnlaget for staten. Vi forventer at alle som kan og som får lov til å søke arbeid forsørger seg selv. Sosialtjenesten hjelper mennesker i økonomisk nød som ikke kan jobbe, ikke folk som ikke vil ha arbeid.»
Så langt i år har 250.000 asylsøkere og migranter ankommet Tyskland. Politikontroller er gjeninnført ved fire tyske grenser, men strømmen fortsetter og uroer befolkningen. Den Berlin-baserte iranske varsleren Kazem Moussavi, som flyktet fra det iranske diktaturet for 30 år siden, har gjentatte advart den tyske regjeringen om moskeer som vekker hat mot jøder, kristne, kvinner og den vestlige livsstilen. Selv opplever han seg truet i sitt nye hjemland og «passer ryggen» sin i det offentlige rommet.
Kriminalitetsbildet i Tyskland kan illustreres med én park i Berlin, den vakre Golitzer Park, som på dagtid tiltrekker seg turister og den tyske lokalbefolkningen, mens om natten er forvandlet til et narkoreir. I 2021 ble det rapportert om rundt 6.000 kriminelle handlinger i parken.
Et etterlengtet skrift
Bild-manifestet går rett hjem hos mang en tysker som med manifestet opplever at deres virkelighet endelig blir beskrevet med ord som de gjenkjenner seg i. Bild stiller seg endelig på folkets side – ikke på den blinde og fornektende maktelitens side.
Men hvordan Tyskland skal klare å hamle med den nye virkeligheten, er ikke godt å si. Opplevelsen man har er at særlig de kulturelle ødeleggelsene er så omfattende at det vil være en uoverkommelig øvelse å rette opp skadene innenfor rammene av et demokrati.
Den ferske målingen i Tyskland om synet på innvandringens konsekvenser er i så måte helt i tråd med Manifestet til Bild:
- 60 prosent av de spurte sier de får angst når de opplever palestinske demonstrasjoner i Tyskland. Bare 33 prosent sier at de ikke har denne angsten.
- 61 prosent vil ikke ta imot flere mennesker fra islamske land til Tyskland.
- Hele 77 prosent har inntrykk av at flere og flere mennesker i Tyskland forakter det tyske samfunnet. Kun 15 prosent har ikke et slikt inntrykk.
- 41 prosent mener at den tyske staten og samfunnet er for naive og milde overfor folk som forakter Tyskland. Bare rundt 7 prosent var uenige i denne vurderingen.
- På spørsmål om hva de i dag mener om (eks-kansler) Angela Merkels utsagn «Wir Schaffen das!» sier 72 prosent at de ikke er enige. Bare 6 prosent er enige.
- 43 prosent av respondentene sier de er mest redde for islamisme. 34 prosent er mest redde for høyreekstremisme. 7 prosent for venstreekstremisme.
Disse tallene ryster nok mang en politiker i Tyskland. Men rystes de nok til å gripe realpolitisk virkemidler som kan endre denne målingen?