æreskultur

Palestina-aktivistene kan umulig forstå vold

"Evig våpenhvile - evig slutt på okkupasjon og apartheid- ikke mer Nakba!" heter det fra aktivistisk, pro-palestinsk hold. Samtidig kan man vite med sikkerhet at det verste framtidsalternativet for palestinerne er at Israel gir opp kampen mot terrororganisasjonen Hamas. 

Det selges inn en tanke om at alt palestinere ønsker seg er fred, og at det er den israelske okkupasjonsmakten som er årsaken til at det palestinske folket har det så skrekkelig. Tanken har en parallell til venstresidens integreringspolitikk her hjemme; Det er vårt ansvar at innvandrere har det vondt, og vi må lytte når de roper opp om rasisme og diskriminering. I begge tilfeller svikter det helt grunnleggende i å se på hvordan de selv organiserer sine egne samfunn. Det gjøres med beinhard klankultur, der vold og undertrykking er et strukturelt fenomen og der likestilling, like rettigheter og likeverd er totalt fraværende elementer.

Når Palestina-komiteen, Mads Gilbert og en rekke velvillig innstilte norske fredselskere samles om illusjonen der Hamas-terroristenes angrep på sivile israelere 7. oktober var et utslag av israelsk undertrykking, kan man vite at årsaksforklaringen ikke henger på greip. Man kan ganske enkelt se på angrepets natur. Det var bestialsk, det var rettet mot sivile i alle aldersgrupper og det hadde ekstreme elementer av seksuell tortur. Å gruppevoldta en kvinne der sistemann i rekken henretter henne med et skudd i hodet mens han fortsetter til utløsning er en grotesk handling, en form for voldsutøvelse som i Vesten framstår så fremmed at vi ikke klarer å ta den innover oss. Etterforskningen av terroren viser at terroristene gjennomgående hadde voldtatt sine ofre før de ble drept. De journalistene som har sett de opptakene som foreligger fra 7. oktober forteller at det var en vold som mangler sidestykke. Vi klarer så å si ikke begripe den. Men den kommer fra et sted. Den kommer fra en kultur der seksuell fornedring er makt.

Et voldspreget folk

Psykolog Envor M. Bjørgo Skårdalsmo påviste i 2015 at familievold faktisk preger innvandrerbarna i enda større grad enn selve krigsopplevelsene. Hun intervjuet 70 flyktningbarn som kom alene til Norge før fylte 15 år.

– Mange av dem fortalte om svært brutal vold. Selv om disse barna kanskje ikke oppfyller kriteriene for posttraumatisk stresslidelse (PTSD), er de på mange måter traumatisert.

– De kan blant annet slite med mellommenneskelige relasjoner og ha problemer med oppmerksomhet, søvn og temperament, fortalte Skårdalsmo dengang til forskning.no.

Hun påpekte videre hvorfor familievolden er ekstra skadelig.

– En grunn til at vold i nære relasjoner er så skadelig, er at det foregår over så lang tid. Barna har kanskje levd med vold i familien fra de var bitte små. Og hvis vi ikke kan være trygge i relasjon til våre nærmeste omsorgspersoner, hvor kan vi da være trygge?

I Gaza er vold institusjonalisert. Familievolden altså. Vi påpekte det i saken Rødt-politiker hevder palestinske mødre er verdens mest tålmodige. I realiteten er de verdens voldeligste: forskningen er klokkeklar på foreldreferdighetene til palestinske mødre. De er ekstremvoldelige – også sammenliknet med mødre i andre arabiske land.

De voldelige mødrene har selv vært utsatt for vold. Også dette er det forsket på. Interesseorganisasjonen Girls Not Brides viser til flere studier.

I Palestina forverres barneekteskap av:

Skadelig praksis: Barneekteskap er noen ganger forbundet med et ønske om å få flere barn for å fremme den palestinske saken og bevare familiens ære. Noen palestinske familier skal angivelig samarbeide med islamske lærde for å forrette ekteskap med mindreårige.

Vold mot jenter: Fysisk og seksuell vold og patriarkalske kjønnsnormer i Gaza bidrar til å akseptere vold mot kvinner og jenter. Intim partnervold blir noen ganger utført av svigerfamilie. I 2017 rapporterte FNs spesialrapportør for vold mot kvinner om økt press på palestinske jenter til å gifte seg med gjerningsmenn for å dekke over voldtekt.

Studien State of Palestine viser det samme. Den viser også en utbredt praksis med grov omsorgssvikt, der det eksempelvis ikke er uvanlig å overlate barn i alderen 2-4 år alene i flere timer, med påfølgende økt risiko for alvorlig skade, og en praksis der styresmaktene på både Gaza og Vestbredden nekter å samarbeide med FN om å sette en stopper for barneekteskap. Volden eksisterer i alle lag av befolkningen og den er grov. Det er eksempelvis  rett og rimelig å drepe din egen datter dersom hun har bragt familien i vanære, det er rimelig å voldta og mishandle urene kvinner.

Islamistisk fred

Professor Murray Straus ved universitetet i New Hampshire (USA) er en av verdens mest kjente voldsforskere.

Psykologtidsskriftets gjennomgang av Straus forskning i artikkelen Blinde for voldens konsekvenser oppsummerer funnene slik:

De skadelige effektene av fysisk avstraffelse/vold er tydelige, og de er kumulative – det vil si at jo mer avstraffelse, desto klarere negativ effekt. Forskningen hans finner at fysisk avstraffelse henger sammen med:

  • Mer aggressiv og vanskelig atferd utenfor hjemmet, for eksempel i skolen
  • Mer risiko for voldsproblemer og senere kriminell atferd
  • Større risiko for problematisk rusbruk og tidlig rusdebut
  • Dårligere skoleprestasjoner og lavere intelligens

Forskerens resultatet antyder at et lands praksis med fysisk avstraffelse kan prege og senke en hel nasjons kognitive utvikling. Selv om Israel skulle legge ned våpnene og åpne grensene, ville ikke palestinerne bli fredselskende medborgere. De ville fremdeles fortsette med vold, overgrep og terror. Det er helt forutsigbart og det handler ikke om Israels påståtte undertrykking. Det handler om en kultur gjennomsyret av vold, en patriarkalsk klankultur basert på sharia.

Et ønske om våpenhvile kan bunne i gode intensjoner, men effekten er slik den blir registrert når lastebiler med nødhjelp kommer inn over grensen ved Rafah i Egypt. Hamas stjeler nødhjelpen til eget bruk. Det er den fysisk sterkestes rett som gjelder. På Gaza er den ekstrem.

Palestinerne er et svært ungt folk. At de lider bør ingen betvile, men først og fremst lider de under egen voldskultur. Israel kan ikke gi etter for presset om våpenhvile uten at Hamas samtidig styrkes. Det er en umulighet. Når verdenssamfunnet begår den feilen å tro at det er israelernes skyld at barn dør på Gaza, forstår de verken voldens natur, voldens konsekvenser eller behovet for å beskytte demokratiets friheter. Krig er forjævlig. Det samme kan sies om den freden islamistene har klar for Israel. Den freden kjenner palestinske kvinner og barn allerede til. Den er alt annet enn preget av de «like rettighetene» pro-palestinske aktivister roper om.