Ifølge overskriftene i norske medier er norske elever blitt faglig svakere slik det fremkommer i den siste internasjonale PISA 2022 fra OECD. Undersøkelsen viser at 15-åringenes ferdigheter har gått ned i matematikk, naturfag og lesing siden forrige undersøkelse i 2018. Slik ser de begredelige tallene ut for Norge:
I matematikk havner elevene på 468 poeng, 33 poeng mindre enn i 2018. I naturfag 478 poeng, 12 poeng mindre enn i 2018, mens for lesing nås 477 poeng, 23 poeng mindre enn 2018. De norske rapportskriverne vil gjerne forklare nedgangen med sammenfallet med covid-perioden og alle restriksjonene, men all den tid de nordiske resultatene stort sett sammenfaller – og Sverige ikke hadde stengte skoler – er det lite trolig at det er en god nok forklaringsvariabel.
For matematikkfaget ser det slik ut:
Det er også en langt større andel norske elever som presterer på lavt nivå (under nivå 2) i alle de tre fagområdene enn ved tidligere undersøkelser. Fra 2018 til 2022 har andelen lavtpresterende elever økt fra 19 til 31 prosent i matematikk, fra 21 til 28 prosent i naturfag og fra 19 til 27 prosent i lesing. Til sammenligning for 2022 i matematikk har Danmark en andel lavtpresterende på 20 prosent, Finland 25 prosent, Island 34 prosent og Sverige 27 prosent. Det tilsier at det bare er Island som har høyere andel lavtpresterende enn Norge.
Innvandrerbakgrunn
PISA 2022 dokumenterer at for land etter land i Europa klarer elever med innvandrerbakgrunn, altså 1. og 2. generasjons innvandrere, seg markant dårligere enn de øvrige elevene. Her må det legges til at i undersøkelsen blir elevene definert med innvandrerbakgrunn (eller minoritetselever, som det heter) hvis de oppgir at de selv eller begge foreldrene er født i utlandet. I den norske presentasjonen av undersøkelsen er det imidlertid gjort svært lite for å finne ut av om innvandrerbakgrunn har noen betydning (fokuset er på sosioøkonomisk status, SØS). I norske PISA 2022 er det ingen skille på om man er født i Somalia eller i Storbritannia eller annet land. Alt er sauset sammen i en stor gryte under betegnelsen «minoritetselever».
Samtidig har andelen elever med innvandrerbakgrunn (minoritetselever) økt i alle vesteuropeiske land. Her er ikke Norge noe unntak. Andelen elever med innvandrerbakgrunn er nå 15,9 prosent (i 2018 var den 12,4 prosent). Bare Sverige har en høyere andel med 21,3 prosent.
Siden norske PISA 2022 åpenbart ikke vil ha for mye informasjon knyttet til innvandringsbakgrunn, tok vi en titt på utviklingen med tall fra SSB. Her ser vi at antall 15-åringer (begge kjønn) med innvandrerbakgrunn fra 2015 (8.354 15-åringer) til 2023 (12.613) har økt med 51 prosent. Av de 12.613 15-åringene ved inngangen til 2023 hadde 7.130 (56,5 prosent) opprinnelse fra Afrika eller Asia. Ser vi på de øvrige 15-åringer (altså utenom 1. og 2. generasjon innvandrere) utgjorde de 55.671 i 2015, mens de ved inngangen til 2023 var 53.033, altså 2.638 færre (-5 prosent).
Men selv om man i PISA benytter samme definisjon for innvandrerbakgrunn, så blir den åpenbart presentert forskjellig i de ulike land – i alle fall for Norges del.
Danskene mer detaljert
Hvis vi går til den danske PISA 2022 legges det ikke skjul på at demografiske endringer kan ha innvirkning på resultatene. De danske rapportskriverne benytter seg også av begrepet «innvandrerbakgrunn» og man deler disse elevene opp i 1. og 2. generasjon. I tillegg er elevene fordelt på landbakgrunn.
Det fremkommer at av de 10,7 prosent elever med innvandrerbakgrunn (samme andel som 2018 og 2015) er 4 prosent 1. generasjon, mens 6,8 prosent er 2. generasjon. Som vi ser av faksimile av figur 4.6 fra danske PISA 2022 er størstedelen av elevene med innvandrerbakgrunn fra et ikke-europeisk land, mens ut fra de land elevene har kunne velge spesifikt i spørreskjemaet har flest opprinnelse fra Tyrkia, Syria, Irak, Afghanistan og Somalia.
Oppdelt på bakgrunn får vi følgende tabell (ESCS er sosioøkonomisk status):
Denne informasjonen hos elever i Norge kunne også de norske rapportskriverne valgt å dele, noe de altså ikke har gjort og det selv om det i den danske varianten heter at innvandringsgruppene i Danmark, Sverige, Norge og Finland er sammenlignbar (selv om Sverige har en betydelig større andel). Norske PISA 2022 gir ingen presis informasjon som kanskje kunne ha vært benyttet som pedagogisk korrigerende tiltak, men vektlegger som nevnt detaljerte forklaringer basert på sosioøkonomisk status (SØS). Vi presenteres for følgende tabell:
Det heter videre at Norge er det landet i PISA-undersøkelsen med høyest gjennomsnittlig SØS og blant landene med minst forskjeller i SØS blant elevene. Tidligere PISA-undersøkelser har vist at Norge har vært blant landene hvor hjemmebakgrunn har minst betydning for elevers prestasjoner, sett i et internasjonalt perspektiv, så også denne gangen:
For Norges del betyr det at i underkant av en tiendedel av elevenes resultater kan forklares ut fra deres familiemessige bakgrunn, men de øvrige 90 prosent forklares ut fra andre forhold.
Påvirkning
Berlingske har snakket med seniorforsker Vibeke Tornhøj Christensen fra VIVE (Det Nationale Forsknings- og Analysecenter for Velfærd), som er ansvarlig for den danske delen av PISA-undersøkelsen, og hun bekrefter at de kan se av tallene at elever med innvandrerbakgrunn gjør det betydelig dårligere enn elever med dansk opprinnelse. Det samme mønsteret gjentar seg i våre nordiske naboer, sier hun, og påpeker at hvis antallet og andelen elever med innvandrerbakgrunn øker vil det påvirke resultatet i negativ retning.
Flere danske politiker etterlyser en mer presis studie av særlig 2. generasjons påvirkning av skoleresultatene, ikke minst ut fra hva slags språk som blir snakket hjemme. I Norge er det ingen som etterlyser mer presis informasjon om innvandrerbakgrunn relatert til PISA-rapporten.
En annen faktor som bør sees nærmere på er elevenes motivasjon.
I norske PISA 2022 virker det som flere og flere av elevene ikke bryr seg særlig med PISA-prøven i det hele tatt. Kun 52 prosent svarer at «Jeg var motivert for å gjøre mitt beste på PISA-prøven», i 2018 var denne andelen 66 prosent og tilbake til 2009 på 70 prosent.
Bare 29 prosent svarer at det «betydde mye» for dem å gjøre det bra.
Denne delen av undersøkelsen bør også knyttes til innvandrerbakgrunn eller ikke. Er det slik at noen elevgrupper er mindre motivert enn andre? I så fall kreves det mer detaljert informasjon for å kunne gjøre noe med det. Det er jo ingen vits med PISA hvis verken elevene eller utdanningsmyndigheter bryr seg særlig om resultatene.
Internasjonalt deltar ca. 690.000 elever i 81 land eller regioner i PISA 2022.