– Vi vil at lærere i skolen skal melde fra til oss eller politiet ved en bekymring. Så vil enten vi eller politiet vurdere denne bekymringen, sier sjefen for kontraterror i PST, Lars Lilleby i podkasten «Skoleangrep- den nye terroren.»
Det er PSTs uttalte bekymring som er utgangspunktet for Utrops intevju med Minorg-leder Qasim Ali.
Hvem er Qasim Ali?
Ali er ikke spesielt profilert, men han har i løpet av de seneste årene dukket opp i norsk debatt med ujevne mellomrom. I 2018 gikk Ali ut i Klassekampen med et ønske om å forby karikaturer. Alis ønske om blasfemilov hang sammen at den nederlandske politikeren Geert Wilders, nå nyslått valgvinner i Nederland, hadde foreslått en Muhammedkarikatur-konkurranse. Denne ble avlyst, da Wilders skal ha mottatt dødstrusler samt at han var redd for å sette andre mennesker i fare, men vi omtalte Alis uspill i saken Blasfemilov eller konflikt, der vi oppsummerte mer av Alis virke i offentligheten.
Samme Ali var i 2010 en av initiativtakerne til en demonstrasjon i Oslo mot Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Dagbladet på grunn av en karikatur av Muhammed som en gris. Den gang kritiserte vi Dagbladet for denne publiseringen, da den var helt ute av kontekst, det var ingen politisk satire, det var bare en tilgrising av debatten under dekke av at «Hysj-politiet lenker til sider som fremstiller profeten som en gris». PST ble trukket inn i saken fordi noen hadde publisert grisetegning-lenken på PSTs Facebookside – og den ble selvfølgelig raskt fjernet. Men også denne gangen var Abid Raja med på å hisse opp debatten. Dagbladet valgte tittelen «Frykter muslimsk voldsraid», hvorpå Raja påpekte «selv som svært liberal muslim merker jeg at tegningen kjennes i hjertet, ryggmargen og sjelen.»
2010-demonstrasjon samlet rundt 3.000 deltakere, og ble arrangert av en gruppe som kalte seg «De frivillige». Som vi kommenterte den gang startet den med en bønn på Universitetsplassen etterfulgt av appeller. Det var den lovlige delen. Den ulovlige delen var et tog ned til Oslo Sentralstasjon, som ikke ble stoppet av politiet da det foregikk i rolige former. Demonstrasjonen hadde en rekke private vakter, en av dem terrortiltalte Arfan Bhatti, som tidlig gjorde seg bemerket i forhold til demonstrasjonen. Da både fordi det var Bhatti som hadde tipset Dagbladet om lenken på PSTs FB-side, og fordi han selv bidro sterkt til Dagbladets reportasje – for deretter på en egen FB-side hevde at Dagbladets publisering var mobbing av muslimer, hvorpå han oppfordret til demonstrasjon. Ja, en suppe, men vi har sett det før. «Aktive» muslimer som ypper til konflikter. Ikke minst kjenner vi igjen mønsteret fra Muhammed-bråket i Danmark.
Og mer «suppe» er det: For talsmannen for «De frivillige» var ingen ringere enn islamisten og jihadisten Mohyeldeen Mohammad, som holdt en grotesk appell under samme demonstrasjon.
– Når vil norske myndigheter og deres medier forstå alvoret i dette her? Kanskje ikke før det er for sent. Kanskje ikke før vi får et 11. september eller 7. juli på norsk jord. Dette er ingen trussel, det er en advarsel, sa Mohammad.
I 2016 ble Mohyeldeen Mohammad for øvrig tiltalt for trusler mot Abid Raja.
Etter 2018 dukket Ali igjen opp i mars 2021 – den gang som en av nær 40 profilerte muslimer som ga offentlig støtte til Islam Net. Det ble påstått at støtte til Islam Net var «integrering i praksis», og under overskriften «Opprop mot ekskludering av Islam Net» hyllet blant annet Ali den ekstremistiske organisasjonen. I oppropet påsto de profilerte muslimene at «Islam Net har vært og er av de viktige aktørene i kampen mot radikalisering og ekstremisme».
På terrorliste
I år, nærmere bestemt i januar, dukket Ali igjen opp i Klassekampen. Denne gangen belyste avisen at Ali står på den amerikanske såkalte No Fly-listen, altså FBIs liste over personer som ikke er tillatt innreise i USA. Faksimilen viser en alvorstynget Ali som krever svar.
Amerikanske myndigheter beskriver listen slik:
No Fly List er en liten underavdeling av den amerikanske regjeringens Terrorist Screening Database (også kjent som terroristovervåkningslisten) som inneholder identitetsinformasjonen til kjente eller mistenkte terrorister. Denne databasen vedlikeholdes av FBIs Terrorist Screening Center. For mer informasjon om Terrorist Screening Database, besøk Terrorist Screening Center.
TSA er blant de amerikanske myndighetene som kontrollerer enkeltpersoner ved å bruke informasjon fra Terrorist Screening Database. TSA implementerer No Fly List gjennom sitt Secure Flight-program. Personer på No Fly List er forhindret fra å gå ombord på et fly når de flyr innenfor, til, fra og over USA.
«Veien er kort fra å være en aktivist til å bli stemplet som en ekstremist. Spesielt om du er en muslimsk mann med meninger», er Alis egen forklaring. I en lengre Facebook-oppdatering skrev han blant annet:
Jeg er en norsk borger. Som er faktisk født og oppvokst i Norge. Bodd her hele mitt liv. Ikke har jeg kriminell rulleblad så har jeg likavel havnet på en hemmelig FBI liste, og dermed nektet adgang ombord på amerikanske fly. En liste amerikansk etterretning kan dele med hvilken som helst etterretning til samtlige land i verden. Og PST sier de har ingen påvirkningsmulighet på amerikanernes «No Fly-liste» ?! Selvom nordmenn står på den? Hva slags samarbeid har dere egentlig? Og hvor er rettssikkerheten vår da?
Hva, hvem, hvordan?
Men hvordan har amerikanere fått meg på den listen? Enten har FBI bare tatt med seg mange tilfeldige navn. Ellers så har dem gjort dette basert på noen mistanke eller informasjon.
Hvem har gitt dem den informasjon ? Har de spionert på nordmenn i Norge? Dvs en annen lands etterretning går rundt i Norge å spionerer, og det er jo fra tidligere vel dokumentert at er tilfellet, men hva fant de da? Den andre muligheten er jo at PST har delt informasjon om norske borgere til FBI.
Men hva er i den informasjonen? At man er kritisk til krigene USA har gjort i den muslimske verden? At man bruker stemmen sin mot dette?
Om det er at jeg kjenner folk som har kriminell bakgrunn eller ble fremmedkrigere, vel Oslo er liten by, og det er mange jeg kjenner privat og som bekjente samt jobbet med flere i profesjonelt øyemed. Men det er flere som kjenner de miljøene og menneskene. Både andre journalister og forskere. Er alle dem på lista?
Det er rimelig å anta at FBI skiller mellom private bekjentskaper med IS-terrorister og journalister og forskere som møter de samme i kraft av arbeid, men Ali er altså ikke fornøyd med stempelet.
Reaksjonen på terror
Da terrororganisasjonen Hamas gikk til angrep i Israel og slaktet og lemlestet sivile for fote, var Ali igjen raskt ute på Facebook. Faktisk så raskt at nedslaktingen fortsatt pågikk, for følgende kommenterte han klokken 12:47 terrordagen 7. oktober:
«Okkupanten Russland og okkupanten Israel»
Palestinere svarer på en rekke angrep mot dem fra okkupanten israel de siste 6 mnd ved å angripe tilbake. Vil verdenssamfunnet støtte dem slik de støtter Ukraina?
Vil det komme fordømmelser mot okkupanten fra våre egne politikere? Vil Utenriksminister Anniken Huitfeldt fordømme okkupanten Israel i denne konflikten slik hun har fordømt Russland ?
Poster ett bildet under. Det er sånn mange vil føle dekningen blir fremover.
Måtte Allah swt få en rask slutt på denne krigen og skåne de sivile og uskyldige samt gi seier over terrorstaten israel. Ameen.
Vedlagt var dette bildet:
Hvilken norsk parti vil være den første til å foreslå våpenstøtte til palestinere?
Samtlige norske partier og politikere støttet helhjerta denne massive og stadig økende våpenleveransen til Ukraina.
Har ikke de et alvorlig forklaringsproblem i dag om de ikke gjør det samme for palestinere?
Jødehatet er så glødende at Ali har iverksatt en massiv personkampanje mot en jødisk ansatt ved Oslo Met, der han oppfordrer venner og følgere til å «rapportere» påstått rasisme og like påstått ønske om folkemord på palestinere, basert på et bibelvers den jødiske ansatte skal ha delt på Facebook i 2014 (sic) og en video av en jødisk mann i Israel som forklarer at det er vanskelig å finne forskjell mellom Hamas og sivile palestinere. Den muslimske følgerskaren til Ali har fulgt Alis oppfordring og sendt rasismeanklager til den jødiske ansattes arbeidsgiver, Oslo Met.
Erna Solberg (H) og Sylvi Listhaug (Frp) får også passene sine påskrevet av Qasim Ali. «Islamofoobe» rasister er de begge, påstår han. Kommentarfeltene er som forventet. Det fantaseres om pisking til folk ligger i koma og det som verre er.
Islamofobien
På hjemmesidene til Qasim Alis organisasjon Minorg er fokuset stort på islamofobi. Det er mye islamofobi i det norske samfunnet, fastslås det, og Minorg skal bekjempe både islamofobi og fordommer, samt fremme en inkluderende samfunnsånd, samtidig som de skal bygge broer. Det hele skal gjøres i tråd med Minorgs verdier, som er presentert på denne måten:
Det høres unektelig ikke ut som et ønske om å bare bli hørt, men et ønske om å bestemme hva andre skal kunne si og mene. Hvem «våre landsmenn» er, framstår ikke helt klart, ei heller hvilke «enheter» disse landsmennene samarbeider med. Det eneste som framstår særdeles klart er at organisasjonen vil gi motstand og stemple folk som rasister og islamofobe, tilsynelatende med det mål at ingen skal tørre å kritisere «minoriteter i Norge».
Og da kommer vi endelig til Qasim Alis siste utspill i saken – Problematisk oppfordring fra PST i Utrop. Her framholder Minorg-lederen at det er svært problematisk at PST oppfordrer lærere til å melde bekymring dersom de mistenker at elever med høyreekstreme holdninger har voldskapasitet.
Unødvendig mistenkeliggjøring
Qasim Ali er ikke dum. Når han tilsynelatende bekymrer seg for at lærere skal angi elever når de mistenker høyreekstremisme, handler det ganske enkelt om at han har foretatt en øvelse nordmenn generelt bør bli flinkere til. Før du heier fram en praksis som vil bekjempe noe du er imot, bør du selvsagt spørre deg hvordan den samme praksisen kan brukes mot deg selv eller mot noe og noen du bryr deg om.
– Det er viktig og riktig av PST å gå ut med bekymring rundt høyreekstreme angrepsplaner, men det å involvere lærere på denne måten kan være problematisk, sier Ali.
– En lærer kan selvfølgelig se og høre ting og deretter tipse PST, men det er noe de hadde gjort uansett om de fryktet for skoleskyting. Det viktigste her er at lærere ikke går rundt og leker politi på skolen. Vi kan ikke ha kultur av angivere på skolen. Lærere skal og bør være nøytrale tillitspersoner. Vi må også unngå at dette blir misbrukt av de lærerne med makt og fordommer, sier Ali videre til Utrop.
Bit merke i begrepet «angivere». Han kunne like godt brukt begrepet «snitch». En lærer gjør selvsagt rett i å varsle PST dersom han mistenker at en elev er radikalisert, det har ingenting med angiveri å gjøre, det har med ansvar å gjøre. Ansvar ikke bare for eleven selv, men for sikkerheten for medelever og miljøet for øvrig.
En angiver er definert i SNL som en «person som i krigstid utilbørlig gir opplysning til fienden om en som har gjort noe straffbart, om hvor en ettersøkt kan finnes eller liknende». En angiver er altså en som selger ut noen, en som gjør noe feigt. Men det er ikke et begrep som lenger tilhører krigstid, det er et svært aktuelt begrep, et begrep som politiet har gått ut og advart om. I NRK-Debatten nylig belyste både politikere og politikere problemet i sendingen -Jeg føler meg ikke trygg. Problemet er også belyst i en rekke artikler, blant annet i denne, der Kripos-sjefen forklarer hvordan kriminelle truer enhver som «snitcher», altså «sladrer» om voldskriminalitet.
Kripos-sjef Kristin Kvigne sier at de ikke klarer å henge med på økningen i gjengkriminalitet.
– Det som bekymrer oss, er knyttet til en effekt fra Sverige og at den kan spre seg til Norge og bli mer krevende for oss, sier Kvigne til NRK.
Politiet frykter samtidig at både barn og voksne ikke tør å si fra, av frykt for å bli en «snitch».
Slipper katta ut av sekken
Så kommer endelig Qasim fram til hvorfor han ikke ønsker at lærere skal varsle PST:
Ali påpeker at det kan være ungdommer som er kritiske til krigføringen mot Russland, vaksinering, kritiske til Biden eller NATO, men at slike holdninger ikke bør bli ansett som høyreekstreme og deretter setter unge mennesker i bekymringssamtaler med PST.
– Slikt kan skremme unge folk til å ikke ytre sine meninger. I dag er fokuset på høyreekstreme grupper, og i morgen kan det fort bli fokus på muslimer igjen. Og da kan det være mye som kan oppleves som fremmed og annerledes for en lærer. Bare fordi en ungdom er annerledes, skal ikke vedkommende havne i etterretningstjenesten sine lister.
– Unødvendig mistenkeliggjøring av en gruppe mennesker kan føre dem til slutt å gjøre mistenksomme ting. Vi må passe på å ikke mistenkeliggjøre ungdommen inn i ekstreme miljøer, avslutter Ali.
Jada, det handlet selvsagt om å ta muslimske ungdommer i forsvar. Når Ali selv sidestiller høyreekstreme og muslimer, vet man godt hvilke muslimer det er han snakker om. Det er de muslimene som framstår radikaliserte. Det er disse han vil selge inn en tanke om at må beskyttes mot fordomsfulle læreres «angiveri».
Det er kløktig utført, men lærere bør selvsagt ikke la seg skremme fra å varsle selv om Ali står klar med merkelapper som «fordomsfull» og det penere innpakkede «oppleves som fremmed og annerledes for en lærer», som i realiteten kan oversettes med «rasist» eller «islamofob».
Selvsagt skal lærere følge PSTs oppfordring om å varsle om radikaliserte elever, enten de er høyreekstreme eller fundamentalistiske muslimer, det er en plikt som ikke kan gjemmes bak dulgte stemplingstrusler eller påstander om maktmisbruk. Ali har en agenda, han sier den bare ikke i klartekst.