Frankrike har opplevd islamistiske terrorangrep en rekke ganger, senest lørdag 2. desember. En ung tysk-filippinsk turist ble drept og to andre personer ble skadet da Armand R, en radikal islamist som lider av alvorlige psykiatriske lidelser, gikk til angrep. Både hovedstaden og landet forøvrig er slitne av den kontinuerlige terrortrusselen, en trussel som i stor grad er innvandret.
Undersøkelsen som ble publisert av BFMTV onsdag er gjennomført etter det siste terrorangrepet, og sammenliknet med svarene i en tilsvarende undersøkelse 25. oktober, er terrorfrykten i befolkningen tiltakende. I Frankrike, i likhet med andre vestlige land, er krigen i Midtøsten merkbar innenfor landegrensene på andre måter enn at den er synlig på TV-skjermene.
Undersøkelsen viser at mer enn fire av fem bekymrer seg for terrortrusselen i Frankrike.
35 prosent sier til og med at de er svært bekymret, 4 prosentpoeng mer enn i den siste undersøkelsen som ble gjennomført om dette temaet 25. oktober.
Trusselen innenfra
Terrortrusselen er merkbar i alle politiske leire, fra ytre venstre til ytre høyre, selv om den største frykten uttrykkes av eldre, samt av tilhengere av innvandring- og islamkritiske partier.
Selv om frykten er sterkest for dem over 50 år (89 %), velgerne til Marine Le Pen (94 %) og velgerne til Éric Zemmour (98 %), er den vesentlig i alle kategorier av befolkningen og alle politiske ståsteder, skriver BFMTV.
Franskmennene vet svært godt hvilken situasjon landet er i. Vi kan minnes hvilke uttalelser den franske ambassadøren til Sverige hadde i beste sendetid på svensk TV etter halshuggingen av læreren Samuel Paty for tre år siden:
Ambassadør Etienne De Gonneville besøkte statskanalen i programmet Agenda. Der fikk han spørsmål om det eksisterer en risiko for konflikt mellom Frankrike og den muslimske verden i kjølvannet av den historiske halshuggingen av læreren Samuel Paty ved Paris 16. oktober. Ambassadørens svar er:
– Først og fremst: Frankrike er et muslimsk land. Islam er den nest største religionen i Frankrike.
De Gonneville estimerer deretter den muslimske befolkningen i Frankrike til «4-8 millioner franske borgere».
4-8 millioner. Dette anslaget er meget interessant. Gjennom årene har HRS stilt spørsmål ved nettopp antallet ettersom vi har registrert at anslaget har ligget på rundt 5 millioner siden begynnelsen av 2000-tallet. NRK har oppjustert sitt anslag til 7 millioner i kjølvannet av halshuggingen. Hvor NRK har dette anslaget fra, kjenner ikke vi til, men vi mener NRKs anslag fremstår som realistisk.
I gårdagens undersøkelse svarer hele 44 prosent av franskmennene at de frykter at trusselen kommer fra individer som allerede er integrert i det franske samfunnet, mens kun 16 prosent frykter at individer vil komme fra utlandet for å begå et angrep. For 40 prosent framstår trusselen like stor internt som eksternt.
Endrer daglige vaner
Dersom vi igjen ser på hva den franske ambassadøren til Sverige sa i 2020, kan man med enkelhet se at frykten for terrorangrep fra mennesker som allerede befinner seg i landet, kanskje sågar er født der, er helt rasjonell.
Det interessante er det enorme gapet på 4 millioner innbyggere, eller franske borgere, som ambassadøren sier det. Frankrike har åpenbart ikke oversikt over egen befolkning lenger. Landet har en befolkning på rundt 67 millioner. Altså utgjør muslimer nå om lag 10 prosent av befolkningen, noe som fremstår som a tipping point. Massen er så stor, og innehar dermed såpass mange med voldspotensial, at myndighetene ikke klarer å beskytte den opprinnelige befolkningen, ref. Samuel Paty-drapet på høylys ettermiddag. Ref. også alle andre terrorhandlinger siden Toulouse i 2012, der Mohamed Merah blant annet drepte jødiske barn helt ned i treårs-alderen.
Det interessant er også at terroristen, Abdoullakh Abouyedovich Anzorov, ikke var i etterretningens søkelys. På den såkalte S-listen er det 20.000 potensielle terrorister. Anzorov var altså ikke en av disse. Ei heller var terroristen utenfor de tidligere lokalene til Charlie Hebdo det.
Den dagsaktuelle undersøkelsen viser at terrorfrykten gjør at folk tenker annerledes om egen sikkerhet enn før. De tar forholdsregler og er mer årvåkne.
For å møte frykten planlegger noen franskmenn (41 %) å endre sine daglige vaner, og unngå store begivenheter, offentlig transport, turiststeder eller til og med barer og restauranter. Selv om flere sier at de frykter et terrorangrep, tror et mindretall at de vil endre atferd (2 prosentpoeng mindre enn forrige undersøkelse).
Hvorvidt det handler om at folk allerede har gjort endringer i egne vaner eller ganske enkelt ikke orker å bry seg når de ikke vil endre adferd, sier undersøkelsen ingenting om. Men flere enn fire av ti gjør seg altså tanker om mulig terror når de skal ut av døren hjemme. Det er litt av en normaltilstand, kan man tørt konkludere.
Franskmenn gruer seg også til Paris er vertsby for OL neste sommer.
En begivenhet bekymrer imidlertid 52 prosent av franskmennene: OL i Paris 2024. De vurderer nå at Frankrike ikke vil klare sikkerhetsutfordringene neste sommer. En mening som har økt med 7 prosentpoeng sammenlignet med 25. oktober.
82 prosent av franskmenn er enige i at nullrisiko ikke eksisterer og 63 prosent mener at det er mulig å redusere den. Kun 19 prosent mener at vi ikke kan gjøre noe mer med terrorrisikoen, skriver BFMTV.
Krever sikring
Terrorangrepet i Paris sist helg har utløst debatt om hvorvidt lovverket er rigget for å kunne håndtere ikke bare radikale islamister, men psykisk syke sådanne. Ifølge undersøkelsen ser den franske befolkningen ut til å ønske seg strengere lovverk.
Mens tiltakene som er foreslått de siste dagene i den offentlige debatten har mangedoblet seg, er det forslaget om automatisk sikkerhetsfengsling av terrordømte som har høstet mest støtte. 84 prosent av franskmenn er for og 79 prosent svært positive, skriver BFMTV.
Å gi prefekter muligheten til å be om et pålegg om tvungen omsorg, uten å gå gjennom en rettslig prosedyre, for radikaliserte personer med psykiatriske lidelser, støttes av 81 prosent av respondentene, og 75 prosent går inn for forebyggende arrestasjon av alle S-listede for islamistisk radikalisering (den såkalte S-listen er 20.000 potensielle terrorister med registrert radikalisering, min anm.) Merk at dette siste tiltaket vil kreve en endring av grunnloven.
Sikring er ikke straff i lovens forstand, men har som formål å beskytte samfunnet mot fremtidige lovovertredelser. Det er tidsubestemt, i motsetning til en straffedom. Frankrike huser så mange radikaliserte islamister at det vil være et nær umulig langt lerret å bleke å skulle gjennomføre forebyggende arrestasjoner, men å innføre en automatisk sikring av terrordømte vil utvilsomt kunne avlaste et allerede overbelastet rettssystem.