Innvandring

Barna ofres når politikere skal redde sitt havarerte innvandrings-prosjekt

De svenske sosialdemokratene (S) har endret Sverige for alltid. Innvandringen har knust fellesskap og trygghet i det tidligere så velfungerende, harmoniske landet. Nå mener S de har funnet løsningen for å dekke over sitt eget havari innen innvandringen: Svenske barn skal rives opp fra sine trygge skolemiljø og fraktes til utrygge skoler dominert av ikke-vestlige. Samtidig skal ny boligpolitikk i kommunene sørge for at den svenske befolkningen tvinges til å blandes med dysfunksjonelle innvandrergrupper. Når får Medelsvensson nok av den totalitære venstresiden?

I dag kan ikke en eneste informert og selvtenkende skandinavisk borger lenger ignorere det faktum at den høye innvandringen fra voldelige, dysfunksjonelle stater har omstyrtet Sverige fra å være et av verdens tryggeste og mest velfungerende stater, til å bli et land folk flest lar seg sjokkere over.

Mange av oss som for lengst har sett skriften på veggen, klarer dog fremdeles å la oss sjokkere over Sverige. For mitt vedkommende lar jeg meg sjokkere ikke minst over den voldsomme oppslutningen Socialdemokraterna (S) har på nasjonale målinger. De ligger på 35-36 prosent. Hvordan er det mulig for et parti som så til de grader er ansvarlig for Sveriges reise inn mot solnedgangen?

S har stor makt lokalt

S sitter med makten i flere av Sveriges storbyer. Vi vet jo det vi trenger å vite om stemmegivningen blant folk fra islamske klankulturer: Mange legger valgseddelen til i stemmeurnen til fordel for S.

De svenske storbyene, men også middels store byer, er knapt til å kjenne igjen etter masseinnvandringen siste 20-30 årene, der S har regjert i 22 av 30 år. Segregeringen er et faktum – folk lever i sine egne «land», langt på vei styrt av opprinnelsesland og religion som styrker dysfunksjonaliteten i de såkalte «utsatte områdene».

Da griper S sammen med sine allierte på venstresiden til et gammelt totalitært grep: man tyr til sosial ingeniørkunst i kommunistisk ånd. For å få dette til må man jo bruke andre menneskers liv, trygghet og forutsigbarhet.

Man trenger ikke gå til storbyene for å registrere det nye samfunnseksperimentet. Man kan dra til Sandviken som hadde 25.000 innbyggere i 2020. Heller ikke her går den lovede integreringen på skinner. Ved makten i Sandviken sitter S, som med støtte fra Centern, søsterpartiet til Senterpartiet, skal tvangsflytte elever fra en trygg, svenskdominert skole til en problemskole dominert av ikke-vestlige innvandrere, etter et vedtak sist høst. Altså rives disse barna i ungdomsskolealder opp fra sin trygge tilværelse til et nytt liv langt fra hjemmet – for å redde S sitt ansikt i et forsøk på å dekke over partiets egen mislykkethet. Barna ofres. Så enkelt, så brutalt.

Dette gjøres med det uttalte målet at de svenske elevene fra Västanbyn (skole) skal lære innvandrerelevene ved Murgårdsskolan svensk og at det skal bidra til å «bryte segregeringen».

Dette er altså barn som tvinges til å skulle prøve å rydde opp i den mislykkede integreringen.

Se dokumentar her om tvangsflytting av elevene i Sandviken for integreringens skyld.

Som om det å snakke svensk løser integreringsproblemene, det blir jo det gamle tankesettet om at hvis folk bare lærer seg norsk/svensk og kommer seg i arbeid så blir alt såre vel. Fra våre hjemlige trakter er det jo bare da å peke på kjente muslimske fundamentalister som både snakker godt norsk og er i full jobb.

Omstrukturerer store boligområder

Også hele boligområder skal nå få smake samme pisken. Etter forrige valg overtok Socialdemokraterna, Vänsterpartiet og Miljöpartiet makten i Gøteborg. Siden den gang er det blant annet bestemt at nyankomne migranter ikke skal plasseres i områder som står på politiets liste over såkalte utsatte områder, i stedet skal de plasseres i mer velstående områder.

– Nyankomne må plasseres i andre deler av Gøteborg. For eksempel i Torslanda, hvor jeg bor, sier kommunestyreleder Jonas Attenius (S) til Göteborgs-Posten.

Befolkningen skal altså aktivt blandes ved hjelp av politiske hoder og hender.

Samtidig har byens rødgrønne styre bedt om at andre kommuner deler byrden med nyankomne migranter. Borås og Ulricehamn har sagt ja til å ta i mot vel en tredjedel av de 94 nyankomne som faktisk skulle til Gøteborg i år.

En annen måte å blande befolkningen på er, ifølge Attenius, å «bygge bort segregering», som handler om å bygge attraktivt i utsatte områder gjennom mer forlokkende boformer.

I Biskopsgården mener han det er for mange utleieboliger og derfor har kommunen planer om å bygge tusenvis av nye boliger i bydelen i form av villaer, rekkehus og rekkehus. Han tror det vil trekke flere svensker dit.

Også i andre byer i Sverige vil Socialdemokraterna bruke sosial ingeniørkunst for å få bukt med segregeringen. Typisk svenskdominerte, velfungerende områder skal utvides med villaer, lave blokker etc. og slik smeltes sammen med nærliggende dysfunksjonelle områder. Befolkningen skal altså aktivt blandes.

«Kraftfulle politiske innsatser»

I den nye planen utarbeidet av S kan man lese dette:

 Segregering og ulikhet er selvforsterkende fenomen. Uten kraftfulle politiske innsatser kommer klassesamfunnet til å forsterkes, polariseringen vil øke og en materiell årsak for rasisme kommer til å feste seg. Alt dette umuliggjør visjonen om en likeverdig fremtid.

Den økonomiske, etniske og språklige segregeringen trengs å brytes på et strukturelt nivå, hvilket krever at befolkningen blandes. Samfunnet behøver å gjennomføre tiltak vi ikke tidligere har gjort, i en skala vi ikke tidligere har sett.

Den nye trylleformularen nå er «klassebevisst integreringspolitikk».

Hovedstrømsmediene stiller seg mer eller mindre helt ukritiske til den nye utviklingen der tvang er i forsetet for den nye revisjonismen. Ikke så underlig. Et av de mest kjente ansiktene i SVT de siste par tiårene, Janne Josefsson, forteller åpent dette om den statsdrevne kanalen: Kanalen er tungt dominert av Miljöpartiet og Vänsterpartiet, der man finner sosialistene og endog kommunister. Josefsson forteller om motviljen blant sine kolleger i forhold til å rapportere negativt om dem man ser som «sin side» politisk, altså venstresiden og venstreekstremister.

Hovedstrømsmediene protesterte ikke da S, og deretter Moderaterna under Reinfeldt, åpnet Sveriges dører på vidt gap, en politikk enhver med noe bakkekontakt forstod ikke kunne gå bra, verken kulturelt eller økonomisk. Skal vi igjen se at den «fjerde statsmakt» ukritisk løper de politiske makthavernes ærend?