Emmanuel Macron styrer nå et Frankrike som ligger i tetsjiktet med god margin hva gjelder islamisering og vold. En rekke hendelser de siste få årene bekrefter den begredelige franske situasjonen.
Paris, 2. desember 2023 kl 21. En mann roper «Allahu akbar!» («Allah er større») og knivstakk en tysk turist som befant seg nær Eiffeltårnet – et område som anses som trygt. Offeret døde like etter av skadene. Drapsmannen ropte «Allahu akbar!» igjen, hvoretter han angrep og påførte ytterligere to personer alvorlige skader, før politiet arresterte ham. En pressemelding fra regjeringen nevnte raskt at morderen er en fransk statsborger, født i Frankrike og med det utpreget franske fornavnet Armand.
Ja, Armand ble født i Frankrike i 1997, men hans opprinnelige fornavn var Iman (fullt navn: Iman Rajabpour-Miyandoab) – frem til 2003, da hans iranske foreldre, som hadde flyktet fra den islamske republikken, ble franske statsborgere og skiftet navn til Armand.
I 2015-2016 erklærte Armand troskap til Den islamske staten og var i kontakt på sosiale medier med islamister som hadde begått terrorangrep i Frankrike i samme tidsperiode, og han planla et terrorangrep i Paris.
Før han rakk å gjennomføre planen sin, ble han arrestert i 2016 og dømt til fem års fengsel. Han ble løslatt etter fire år og satt på statens liste (såkalt S-liste) over spesielt farlige personer. Like før drapet 2. desember spilte han inn en video der han kunngjorde at han ville «hevne muslimer» og drepe vantro – akkurat som han gjorde noen timer senere. I sine kommentarer til angrepet insisterte innenriksminister Gérald Darmanin på at drapsmannen hadde vært under «nær overvåking» og «psykiatrisk behandling», og han snakket om en «psykiatrisk svikt».
Drapet fikk mye omtale, og mange journalister bemerket at drapet på en turist i Paris kunne forårsake panikk blant turister, og det faktum at en islamsk ekstremist som ble ansett som farlig av myndighetene gikk fritt rundt, kunne skape enda større bekymring, spesielt etter bemerkningen om «psykiatrisk behandling». Kobili Traoré, som i 2017 myrdet Sarah Halimi og ble innlagt på et psykiatrisk sykehus, ble også nylig erklært utilregnelig og vil snart være en fri mann.
Den eskalerende volden
Det som derimot burde vekke bekymring i Frankrike er den omfattende økningen i islamsk vold. Offisiell statistikk viser at hver dag i Frankrike er det gjennomsnittlig 120 knivangrep, hvorav mange er dødelige.
Til tross for at handlinger fylt med islamsk hat mot ikke-muslimer blir stadig flere, blir de fleste forbigått i stillhet. Noen av handlingene er imidlertid så motbydelig at de etablerte mediene ikke kan ignorere dem. For eksempel ga drapet i Marseille på de to unge studentene Laura Paumier og Mauranne Harel, som den illegale migranten Ahmed Hanachi slaktet foran en forferdet folkemengde i 2017, et voldsomt sjokk. Også i Marseille, i 2022, skar den radikaliserte narkohandleren Mohamed L. strupen på militærlegen Alban Gervaise foran hans to små barn. Ved begge anledninger ropte drapsmennene «Allahu akbar».
I 2016 ble de to politibetjentene Jean-Baptiste Salvaing og Jessica Schneider torturert og slaktet foran sin unge sønn i hjemmet sitt nær Paris av islamisten Larossi Abballa.
Drapet på den 68 år gamle sykepleieren Fabienne Broly Verhaeghe 18. oktober 2023 i Lille nådde også et nivå av barbari som er vanskelig å forestille seg: Mohamed B., en 17 år gammel illegal migrant født i Elfenbenskysten, brøt seg inn i leiligheten hennes, hvoretter han voldtok, skalperte henne og kuttet av hendene hennes.
Den 16. oktober 2020 ble en vanvittig merkedag i fransk historie. Læreren Samuel Paty fikk hodet kutte av nær skolen han jobbet på. President Emmanuel Macron gikk raskt ut og lovet handling for å sikre at lærere kan jobbe i full sikkerhet. Ingenting ble gjort. En annen lærer, Dominique Bernard, fikk halsen skåret over 13. oktober 2023 i Arras, hvor han underviste. Drapsmannen, også han en muslim, Mohammed Mogouchkov, var en 20 år gammel flyktning fra Ingushetia og står overfor utvisningsdom.
Eksplosjon av antisemittisme
Antisemittiske angrep har også blitt hyppigere i Frankrike, og antallet har eksplodert siden det grusomme angrepet fra terrorbevegelsen Hamas i Israel 7. oktober. I 2022 ble 436 antisemittiske hendelser offisielt registrert i Frankrike. I løpet av de få ukene mellom 7. oktober og 1. desember 2023 ble det registrert 1518 antisemittiske hendelser, hvorav mange var direkte fysiske overgrep. Frankrikes nasjonale antisemittiske organisasjon, BNVCA, har gransket politirapportene, og kunne konkludere med at tilsynelatende alle hendelsene kommer fra muslimsk hold. Alle drapene på jøder i Frankrike, fra drapet på Sébastien Selam i 2003 til drapet på Mireille Knoll i 2018, har blitt begått av radikaliserte muslimer.
Over hele Frankrike bærer ikke jøder lenger en kippa eller en Davidsstjerne offentlig. De fjerner navnet sitt fra postkassen. «For første gang siden 1945», sier den franske forfatteren Elisabeth Badinter, «er mange franske jøder så redde at de gjemmer seg».
Muslimske gjenger skaper kaos på kjøpesentre og også på samlingspunkter på landsbygda. De fleste av disse angrepene blir heller aldri omtalt i media. Et nylig angrep vakte imidlertid oppmerksomhet: På en fest 19. november på rådhuset i Crépol, en landsby med kun 500 innbyggere, kom medlemmer av en muslimsk gjeng fra nabobyen Romans-sur-Isère bevæpnet med slakterkniver. De ropte: «Vi kommer for å drepe hvite mennesker» og angrep og myrdet 17 år gamle Thomas Perotto, som fikk halsen skåret over. Sytten andre ble skadet, noen alvorlig. Kriminolog Xavier Raufer sa som svar på et spørsmål om angrepet at slike overgrep finner sted over hele landet hver eneste uke.
Regjeringen holdt tilbake navnene på angriperne og gjorde tilsynelatende alt de kunne for å skjule hva som hadde skjedd. Den konservative journalisten Damien Rieu fikk tak i navnene og publiserte dem. Selv om aktor i den pågående saken mottok flere vitnesbyrd om at angriperne sa at de «kom for å drepe hvite mennesker», hevder myndighetene at motivet for angrepet er «ukjent«.
«Rasismen» hos «ultrahøyre»
Den 25. november ble en gruppe unge «høyreorienterte» franskmenn som hadde planlagt å demonstrere i Romans-sur-Isère, arrestert av politiet ved ankomst og stilt for en dommer. Han anklaget dem for et «bevisst rasistisk angrep» og dømte dem umiddelbart til seks til ti måneders fengsel. De hadde ikke angrepet noen. Banneret de hadde med sa ganske enkelt: «Rettferdighet for Thomas.» Det eneste offeret for vold den dagen var en av de franske demonstrantene som klarte å unnslippe politiet. Han ble jaget rundt i byen og ble senere funnet naken og bevisstløs, med en forslått kropp, inne i en lobby.
Den 29. november forkynte den franske statsministeren, Elisabeth Borne, at de unge, fengslede personene fortjente det og at de hadde legemliggjort en «alvorlig trussel mot demokratiet» i Frankrike: de «ultra-høyre«, som hun omtalte demonstrantene. Hun la kryptisk til at «ultra-høyre» er enda farligere enn «ekstreme høyre». Men ikke et ord om islamsk vold.
Den franske regjeringen er tydelig klar over at islamske «forbudssoner» vokser og at opprør kan bryte ut når som helst.
I juni 2023 førte en feilaktig politiintervensjon etter en trafikkforseelse til døden til den 17 år gamle muslimske kriminelle Nahel Merzouk og resulterte i tre uker med opptøyer og ødeleggelser, som spredte seg til mange byer. Selv om franske myndigheter forbød pro-Hamas-demonstrasjoner planlagt i oktober og november, fant de sted uansett – komplett med anti-jødiske og anti-franske uttrykk. Politiet fikk beskjed om ikke å gripe inn.
De etablerte mediene i Frankrike har jevnlig snakket om «den ekstreme faren som ultrahøyre utgjør». Igjen ikke et ord om islamsk vold.
Enkelte kommentatorer og politiske ledere har likevel uttalt seg. Spaltist Ivan Rioufol skrev:
– Raseopptøyene i Frankrike som fulgte det sataniske blodbadet utført av Hamas mot israelske sivile, avslørte spenningene i en stat som var nær sammenbrudd. To uforsonlige Frankrike konfronterer hverandre allerede på høylys dag: det franske Frankrike og det islamiserte Frankrike.»
Éric Zemmour, partileder for Reconquête, skrev:
«Det bor to folkeslag i Frankrike, hvorav den ene konstant må flykte fra angrepene fra en stadig mer voldelig del av den andre; ikke bare angrep forpliktet til rop av Allahu akbar, men også denne ekte, daglige jihad som franskmennene lider under.»
Marine Le Pen, partileder for Rassemblement National, fulgte opp:
«Mange franskmenn opplever det nå: Ingen er trygge noe sted lenger. En ny grense er overskredet. Vi er vitne til organiserte angrep som kommer fra et visst antall kriminalitetsproduserende forsteder der det er væpnede «militser» som utfører angrep.
I Frankrike er fundamentalistisk islam mindre uttalt blant de eldre men hele 74 % av muslimene i alderen 18-25 år sier de setter islamsk sharia-lov høyere enn lovene i den franske republikken.
Ytterliggående imamer
TV-journalist Christian Malard, som har fått tilgang til konklusjonene fra fortrolige undersøkelser i det franske innenriksdepartementet, sier at de viser at over halvparten av Frankrikes imamer forkynner at islam er vestlig kultur overlegen og at det er nødvendig å islamisere Frankrike – også hvis bruk av makt er påkrevd. Malard legger til at den viktigste franske muslimske organisasjonen, den franske grenen av Det muslimske brorskapet – en bevegelse som er forbudt i Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Kuwait og Egypt – har monopol på å utdanne imamer i Frankrike og har infiltrert franske universiteter, idrettsklubber og politiske partier.
«Venstreorienterte» politikere og journalister som forsøker å demonisere partier «på ytre høyre» ved å anklage dem for antisemittisme, finner det vanskelig å få karakteriseringen til å fungere. Zemmour er en jøde som er en sterk tilhenger av Israel. Le Pens parti støtter også Israel og tar ganske utvetydig avstand fra antisemittisme. Å anklage partene Reconquête og Rassemblement National for «islamofobi» har ikke lenger noen effekt; Spredningen av islamsk vold i Frankrike har overbevist et økende antall franskmenn om at det er legitimt å være redd for islam.
I følge en aktuell meningsmåling, mener 78 prosent av franskmennene at islamisme utgjør en dødelig trussel mot Frankrike. 91 prosent sier de er bekymret eller svært bekymret for den store økningen i volden i landet. De antijødiske grusomhetene til Hamas den 7. oktober styrket mistilliten til islam, og for første gang på flere år støtter et flertall av den franske befolkningen Israels kamp i den pågående krigen.
Jødehatet på venstresiden
Det fremste antisemittiske partiet i Frankrike nå er det venstreorienterte partiet, La France Insoumise. Partiets leder, Jean-Luc Mélenchon, har anklaget Israel – ikke Hamas – for folkemord, og har hevdet at Hamas er en «motstandsbevegelse». Han avsluttet nylig et av møtene sine med «Leve Gaza» og «Evig ære til dem som gjør motstand».
Hvis det i morgen var presidentvalg i Frankrike, ville Zemmour få flere stemmer enn han fikk i 2022, og Le Pen ville vinne første runde med 31-33 prosent av stemmene, som er langt flere enn i 2022. Uansett hvem motstanderen ville bli i andre runde, ville hun enkelt vinne.
En valgseier for Le Pen ville bekreftet at store endringer fortsatt kan skje i Europa. I Italia vant Giorgia Meloni nasjonalvalget 25. september 2022 ved å ta avstand fra islamiseringen av Europa. I Nederland fikk Geert Wilders parti flest stemmer i nasjonalvalget 22. november.
Sikkerhetsekspert Éric Delbecque beskriver i boken L’insécurité Permanente (Permanent utrygghet) den økende volden som plager Frankrike. Han erklærte nylig følgende: «Det ser ut til at franskmennene forstår at landet deres kan dø. De begynner å reagere.»
Språklig tilpasset etter dansk oversettelse av professor Guy Millière hos Gatestone Institute.