Nå er ikke jeg noen ekspert på USAs politikk, hvilket antakelig er en fordel, for da evner man seg å stille spørsmålet med et åpent sinn: Hva er det som gjør at Donald Trump er kongen av Det republikanske partiet?
NRKs USA-korrespondent Tove Bjørgaas har over flere år blottlagt sin avsky overfor Trump, og i dag presenterer hun en analyse av Trumps seier i nominasjonsvalget i New Hampshire under tittelen «Derfor virker Trump ustoppelig». I Bjørgaas’ tolkning handler det om at Trump for lenge siden har forstått hva amerikanerne er mest opptatt av, der 1) økonomi trumfer alt, 2) ukontrollert innvandring, 3) mange velgere mener rettsprosessene mot Trump er politiske og lite troverdige, og 4) velgerne bryr seg lite om utenrikspolitikk.
De politiske temaene er sikkert viktige i seg selv, men det skiller egentlig i liten grad Trump fra Nikki Haley eller for den saks skyld den sittende president Joe Biden fra Det demokratiske partiet. Det som virkelig skiller dem, er stilen. At Haley er en langt mer moderat kandidat, for ikke å si mer tradisjonell konservativ for republikanerne enn Trump, ser derimot ikke ut til å være noe suksessoppskrift. Noen suksessoppskrift har heller ikke de andre motkandidatene hatt, da de har trukket seg på stripe som kopier av orginalen. Da står vi igjen med det som en eller annen har uttalt de siste dagene (men som jeg ikke husker av verken hvem eller hvor, som må påpekes i disse «tekstlikhetstider»), at USA står overfor et valg mellom en president i håndjern eller en i pustemaskin.
Finnes det virkelig ikke andre kandidater verken hos republikanerne eller demokratene i en befolkning på over 332 millioner? Det er her jeg mener en annen USA-korrespondent treffer blink langt bedre enn Bjørgaas.
Verdifellesskap
Jacob Heinel Jensen er USA-korrespondent hos danske Berlingske. Han er ikke i tvil om hva som Trumps vinneroppskrift: Trump tilbyr velgerne en identitet og et verdifellesskap.
Ifølge Heinel Jensen er ikke Trump en politiker, han er en stjerne, noe man ser klart «når en tilstede på Trump-rally i enten Iowa eller New Hampshire».
For det er lange køer for å komme inn på Trumps arrangementer. Folk står gjerne i timesvis for å få et glimt av sitt idol og for å føle det samhold som er med de andre som er en del av Trumps MAGA-bevegelse (Make America Great Again), sier Heinel Jensen, som videre forteller om alle salgsvognene der en kan få kjøpt MAGA-caps, -klistremerker, -halstørkle, -T-skjorter og -hettegensere.
Og det er ikke en bestemt type amerikaner som har valgt seg Trump. «Det er toskene som er utkledd, og det er alminnelige mødre og fedre som har tatt med barna sine. Eldre og unge. Svarte og asiater. Latinoer. Trumps fans er ikke de samme – de er like forskjellige som hele det amerikanske lappeteppet.»
Forklaringen finner Heinel Jensen i det polariserte USA. Jo mer polarisert USA er blitt, jo mer skyter Trumps bevegelse fart. For polariseringen er følelsesbasert, og handler mer om identitet enn om politikk, fastslår Heinel Jensen.
Trump har gitt sine følgere en følelse av tilhørighet, og det er også derfor det er vanskelig for andre politikere – både internt hos republikanerne og hos demokratene – å hamle opp med MAGA-bevegelsen.
Det er dette verdifellesskapet som fremstår som Trumps gullkort. Hva har Nikki Haley eller Joe Biden å stille opp med her? Enten angriper de Trumps stil eller så prøver de seg med politiske løsninger på de problemer som bekymrer amerikanerne. Men det er bare at det gjør Trump også, og så tilbyr han dem i tillegg en identitet – et sted å høre til, påpeker Heinel Jensen, som mener at det verdifellesskap Trump tilbyr velgerne sine er «ganske enkelt enestående i amerikansk politisk historie».
Stjerne eller strateg?
Berlingske har besøkt både Nikki Haley- og Donald Trump-velgermøter, og omtaler det som to verdener: «Det er som å sammenligne et alminnelig velgermøte med en konsert med en superstjerne».
Nettopp denne stjerne-tankegangen stiller jeg meg noe tvilende til. Ikke fordi at Trump-bevegelsen tar i bruk samme effekter som stjerner gjør, men det gjør gjerne alle toppolitikere, eller i Norge; politiske partier. Her på berget deles ulike effekter ut gratis, men de har til felles at det skal vise tilhørighet. Men man klarer ikke skape den bevegelsen som Trump har klart, alt samlet under det geniale slagordet Make America Great Again. Det betyr noe å være del av denne bevegelsen, man har et klart mål mot det engang så sterke og stolte Amerika – og det vet folk hva er. Da fremstår slagord som «Alle skal med» eller «Muligheter for alle» som tomme fraser uten innhold.
Dessuten har Trump en stayer-evne som er få politikere forunt. Når medier og diverse eksperter skyter med skarpladde ord mot politikere, fremstår de fleste som med gummiryggrad. Trump bøyer ikke av, hvilket for mange er ensbetydende med en sterk leder.
Derfor er jeg usikker på om Trump er mer en stjerne enn en politiker, jeg vil vel heller påstå at han er en strateg – om ikke alltid like god.
Så er det én ting å skape et slikt MAGA-fellesskap som Trump har gjort, noe helt annet er å få «alle» med på det. Mange, ja faktisk flertallet, fordrar ikke denne bevegelsen. En meningsmåling fra amerikanske National Broadcasting Company (NBC) fra april i fjor viste at 24 prosent ser på MAGA-bevegelsen som noe positivt, mens hele 45 prosent mener den er negativ. Men så var det det med polarisering igjen.
Trump har da heller aldri vunnet flertallet av stemmene ved et amerikansk valg. I tillegg tapte han 2020-valget og midtveisvalget i 2022, påpeker Heinel Jensen. Akkurat derfor trodde så mange at det var et endelig politisk farvel med Trump i 2022, men stayeren Trump hadde ikke gitt seg.
Biden vs Trump og Haley
Så er spørsmålet om Trump har noen sjans overfor Biden? Her er vel det største problemet at Trump sliter i vippestater, som igjen er forklaringen på hvorfor Nikki Haley har klart seg så godt som hun har gjort. For Trump er det dessuten et lykkelodd at demokratene stiller med en gammel, og tildels forvirret mann som Biden – som i tillegg er upopulær.
Og siden Trump har dukket opp igjen, og fortsatt er populær, har også demokratene startet valgkampen. Det store demokratiske valgkampmaskineriet er satt i gang, og for kort tid siden hevdet for eksempel Biden at Trump vil avvikle demokratiet. Polariseringen fortsetter, med andre ord.
Men det virkelige skrekkscenarioet for Biden og demokratene, sier Heinel Jensen, er at Trump får Haley som visepresidentkandidat. Da vil Trump kunne appellere mer til velgere mot midten, samtidig som Haley kan fremstå som garantisten som holder Trump litt i tøylene (og er parat til å trå til dersom den unektelig aldrende Trump skulle komme til å vandre heden i løpet av den kommende fireårsperioden). Men enn så lenge har ikke Nikki Haley gitt opp håpet om å vinne over Trump som republikanernes kandidat. Det håpet vil etter de fleste solemerker slukne.
Da står vi igjen med Biden og Trump. Da bør Haley kjenne sin besøkelsestid, og innse hvor det er mest bruk for henne.