Reportasjen NRK leverte i går om de terrorsiktede IS-søstrene bosatt i Bærum, med opprinnelse fra Somalia, er journalistikk det står respekt av. Ikke vet jeg om NRK-teamet hadde i tankene at de skulle bevise at søstrene egentlig bare var unge, dumme og naive da de dro til Syria og tilsluttet seg IS, og slik sett er ofre menneskehandel, slik de påstår, eller om NRK faktisk tenkte det kunne være noe bak påstandene om at disse kvinnene faktisk er ekstreme IS-ere.
Uansett avdekker reportasjen at IS-søstrene fortjener kallenavnet og de kan vanskelig hevde sin uskyld.
Det var i mars i fjor ble kvinnene og deres tre barn hentet til Norge, ti år etter at søstrene rømte fra Norge som henholdsvis 16 og 19 år. Ved ankomst ble kvinnene siktet for å ha deltatt i terrororganisasjonen IS, noe de nekter straffeskyld for. I oktober ble de løslatt fra varetekt. De går altså fritt rundt blant oss, selv om de fortsatt er siktet.
NRK skal ha kontaktet leirsjefen i Roj-leiren som søstrene var i inntil de ble hentet ut. Leirsjef Rashid Omar kunne fortelle at «de to norske statsborgerne var del av en ekstrem gruppering, som sanksjonerte kvinner som avvek fra de praktiske og moralske reglene de mente gjaldt». Denne ekstreme grupperingen, som IS-søstrene tok en aktiv rolle i, må kunne oppfattes som moralpoliti. Blant annet gikk de til angrep på kvinner på markedet som ikke hadde dekket til ansiktet.
En ung kvinne i leiren forteller til NRK at hun fryktet de norske statsborgerne, der den eldste søsteren truet og sko henne.
– Før de dro, sa den eldste til meg: «Selv om du drar til hjemlandet ditt så har vi sovende celler. Vi kan ta deg hvor som helst.»
Når dette er noe av det siste IS-søstrene sier til det som skal være deres medsøstre, så sier det litt om hvor trygge de er på at deres holdninger og verdier ikke vil bli avdekket av det norske rettsvesenet.
Komfortabelt liv i kalifatet
Da søstrene dro fra Norge het det blant annet i avskjedsbrevet til familien:
Det er ikke lenger nok å sitte hjemme og sende penger. Med tanke på dette har vi bestemt oss for å reise til Syria og hjelpe til der nede med alt vi kan.
Den eldste datteren fortalte at hun reiste for å delta i jihad, som i IS-kontekst vanskelig kan tolkes til annet enn hellig krigføring i islams navn. Hun var også klar for å dø.
NRK forteller videre at det er få spor av hva søstrene faktisk gjorde mens de bodde der IS regjerte, hvilket ikke er merkelig. Området var styrt av terrorgrupper som – angivelig under Allahs beskyttelse – bedrev de mest bestialske angrep på uskyldige mennesker. Men vi merket oss noe IS-søstrene sa rett etter ankomst:
– Vi er jo mødre, så vi tenker jo først og fremst på barna våre. Det var jo et komfortabelt liv der, hvor alt ble ordnet for deg.
Et komfortabelt liv, altså. Vi fulgte opp med spørsmålet: Betyr dette at de hadde slaver? Noe vi oppfordret Politiets sikkerhetstjeneste (PST) til å se nærmere på.
I dag sier forsvarerne, Geir Lippestad og Hilde Firman Fjellså, at søstrene i «flere år har levd uten personlig frihet eller selvbestemmelse over eget liv i de IS-kontrollerte områdene». Det henger ikke mye på greip med hva søstrene sa ved ankomst til Norge. Men Lippestad prøvde seg den gang også (lenken over), da han hevdet søstrene ikke var å anse som gift med IS-krigerne de fikk barn med. Dette fordi det ikke foreligger noen offisielle dokumenter fra IS som kan bekrefte ekteskapsinngåelsen. Igjen bekreftet Lippestad at han vet lite eller ingenting om islam.
Blant de ekstreme – bekreftet identitet
Da IS ble knust i mars 2019 ble IS-søstrene brakt til Al Hol-leiren, og det er her NRK finner de første sporene etter dem. En libanesisk kvinne som var i Al Hol-leiren denne tiden, nå smuglet til Libanon, bekrefter overfor NRK at hun vet hvem de norske statsborgerne er etter å ha sett bilde av dem – og hun er sikker på at det er dem.
– 100 prosent sikker. De var en del av den ekstreme IS-gruppen i Al Hol, hevder kvinnen.
Hun forteller om et liv i frykt i leiren, der IS-medlemmer opprettet et nytt «kalifat» og utnevnte en kvinnelig emir (kommandør) som skulle styre. Hvem denne kvinnelige emiren var fremkommer ikke.
Al Hol-leiren var stor og vanskelig å ha kontroll på, derfor ble noe fraktet til en nærliggende leir, Roj-leiren, blant annet den yngste av søstrene (september 2020). En av dem som jobber med etterretning i leiren, som bare kaller seg Hekmyyeh av sikkerhetsgrunner, forteller til NRK at den yngste var fredelig inntil storesøsteren kom åtte måneder senere. Ifølge Hekmyyeh var søstrene en del av moralpolitiet i leiren.
Leirsjef Rashid Omar sier at de mest ekstreme kvinnene i leiren ser på kurderne, som bor i og styrer området, som vantro. De mest ekstreme kvinnene mener således at de internerte kvinnene ikke skal samarbeide med leirledelse, vakter eller hjelpeorganisasjoner. Også han bekrefter at søstrene var del av moralpolitiet.
På spørsmål til Rashid om hvilken informasjon han kan dele om søstrene, forteller leirsjefen om en kvinne som fortsatt bor i leiren. Hun skal ha blitt anklaget for å være en agent fordi hun samarbeider med leirledelsen.
– De gikk til angrep på N.N. (navn fjernet). Kvinnen som ble slått var tillitsvalgt i sin avdeling i leiren. De to og flere andre kvinner var der, sier leirsjefen og refererer til nordmennene.
NRK har snakket med denne kvinnen, som forteller at hun i bønn alltid ba om at de eller hun skulle dra fra leiren. Hun skal ha hatt problemer med dem hele tiden. Søstrene skal ha vært del av en gruppe på rundt ti kvinner som skapte redsel i Roj. Når NRK spør etter en beskrivelse av søstrene, så gjengir hun den korrekt. Men hun vil ikke stå frem, da hun er redd for sikkerheten til seg selv og familien.
– De var i gruppen som forfulgte kvinner som ikke dekket seg til eller gikk uten hansker. De beordret oss til å ta på hansker, dekke øynene, ikke ta på parfyme, ikke snakke med gutter, ikke snakke med hjelpeorganisasjoner, ikke sende barna til skole.
NRK har også vært i kontakt med andre kvinner som er blitt utsatt for dette moralpolitiet, og historien er den samme om trusler, vold og opptøyer.
Gir bevismateriale til norske myndigheter
IS-søstrene skal også ha vært fengslet mens de var i leiren. De ble arrestert og fengslet 3. desember 2021 etter at to telt var satt fyr på.
– Sju kvinner ble arrestert etter denne hendelsen. Vi har bevis på dette. Disse to var i ledelsen, forteller kommandør Destin i den militære styrken YPG, som er ansvarlig for fengslene i dette området.
– Det ble sagt at disse to ledet mobiliseringen og teltbrenningen. De innrømte det ikke selv. De forklarte bare at de var vitne til kaoset som skjedde. Vi kan ikke lyve og si at de har innrømmet det. Men mange andre kvinner sa i avhør at de var i ledelsen og at det var de som ropte slagord som «Skynd dere søstre i islam, angrip, drep kurdere» og «IS lever».
Ifølge Destin har myndighetene avhør fra da søstrene ble internert i 2019, og før de ble fengslet i 2021, noe NRK har bedt om å få se, men YPG sier de kun vil gi dette til norske myndigheter.
– Man kan ikke offentliggjøre alt i media. Men hvis myndighetene deres vil komme og ønsker tilgang til avhørene deres og anklager fra andre kvinner angående dem, så har vi det både på lyd og video og kan dele det, sier hun.
NRK har også snakket med Khaled Abed al-Hamid som jobber i administrasjonen for utenriksrelasjoner og har dermed innsikt i mappene til de utenlandske kvinnene.
Da norske myndigheter hentet søstrene i Syria, var al-Hamid til stede:
Hamid leser opp fra et notat. Han oppgir søstrenes navn, fødselsdato, ektemenn, etniske bakgrunn, kallenavn, navn på familiemedlemmer og hvilke språk de behersker.
Så oppsummerer han historikken deres slik:
– Informasjonen vi har om de to søstrene er at de var blant de ekstreme kvinnene i leirene, sier al-Hamid.
Det er med andre ord mye som trekker i retning av at IS-søstrene slett ikke er hvem de utgir seg for, og man skal være temmelig naiv hvis man tror disse kvinnene har tatt avstand fra IS’ ideologi.
Forsvarerne skeptisk – PST positiv
Ifølge NRK vil verken søstrene eller deres forsvarere, Geir Lippestad og Hilde Firman Fjellså, bli intervjuet i sakens anledning. I en e-post forteller advokatene, undertegnet Fjellså, at de er kritiske til at NRK publiserer denne saken. Fjellså åpner som følgende:
«Dette er en sak som blir grundig etterforsket, og som eventuelt skal belyses i en domstol. Vi tenker det er riktig at det er PST som står for etterforskningen, og ikke NRK. Vi er derfor kritiske til at NRK velger å kjøre denne saken.»
Videre heter det:
«Våre klienter avviser påstandene som uriktige. Det er stort sett påstander fra anonyme kilder som kan ha andre årsaker til å fremme disse anklagene. De som står fram med navn refererer påstander fra andre kilder som verken er dokumentert eller verifisert.»
Dette er samme argumentasjon som da Lippestad hevdet at det ikke forelå dokumentasjon på at IS-søstrene var gift med IS-krigere.
Men NRKs ypperlige reportasje finner PST interessant.
– Det er opplysninger som vi også følger med på og som vi vil undersøke nærmere, sier politiadvokat i PST, Terje Michelsen, til NRK om påstandene fra myndighetene nordøst i Syria.
Som vi noterte oss tilbake til april 2023 så er PST mer realitetsorienterte i sin tilnærming enn forsvarerne i sin tro på at IS-søstrene kan være ofre for menneskehandel. For da gjorde PST det klart at de vil avklare om de terrorsiktede søstrene hadde husslaver mens de levde i kalifatet. «Ingen vet hvorvidt de returnerte Bærumsøstrene selv holdt slaver eller deltok i moralpolitiet. Men det vi kan vite med sikkerhet er at de var kjent med både menneskesynet og terroren de selv tilsluttet seg», sa vi da, men nå kan mye tyde på at IS-søstrene både holdt slaver og var del av moralpolitiet.
PST sier de vil undersøke anklagene om at søstrene selv skal ha operert som et slags moralpoliti i leirene.
– Vi undersøker også i vår etterforskning hvilken tilknytning de eventuelt har hatt til IS i leir. Sånn sett vil opplysningene som NRK nå bringer til torgs, være interessante også for vår etterforskning, sier Michelsen.
Saken mot søstrene skal etter planen starte i Oslo tingrett 10. september. Det er satt av fem uker til saken.
Da er det bare å gratulere NRK med å bringe viktig informasjon til torgs. Mer av dette, takk! Er det noe som det hadde vært interessant å få vite, er hvor IS-søstrenes barn er og hvordan det går med dem. Hvor mye kontakt har mødrene med dem, eller er det nettopp der barna er? Eller er de hos søstrenes familie, og slik sett indirekte sammen med mor? Gitt politikernes opptatthet av disse sårbare barna, som er hele grunnlaget for at IS-kvinner er blitt hentet tilbake til Norge, så bør offentligheten få informasjon også om nettopp barna.