Det var i et intervju med den tyske tv-stasjonen Welt rett før nyttår at forsvarsminister Rustem Umerov annonserte den ukrainske innbydelsen, melder Forsvarsforum.
Opp mot 500.000 nye soldater
Utspillet skal være del av en ny plan for å raskest mulig få mobilisert 450.000 til 500.000 nye soldater. I romjula la statsminister Denys Sjmyhal frem to nye lovforslag for parlamentet, hvor det blant annet legges opp til å senke minstealderen for reserven fra 27 til 25 år. Det i seg selv åpner opp for rekruttering av ca. 400.000 mann.
I tillegg tas et annet grep. Alle som har fått fritak på grunn av udyktighet skal vurderes på nytt, nå mer kritisk. I tillegg er rundt 21.000 menn i vernepliktig alder blitt tatt under forsøk på å trosse forbudet mot å forlate Ukraina. Rundt 6.800 av dem hadde forfalskede dokumenter som viste at de var fritatt for militærtjeneste.
Ifølge forsvarsminister Umerov kan det oppstå en dyp splittelse i samfunnet når 650.000 stridsdyktige menn har søkt tilflukt i trygge land, mens «jevnaldrende gjør sin plikt, forsvarer fedrelandet og stuper ved fronten i store antall». I Norge, per 25. november i fjor, hadde 12.549 menn i alderen 18 til 60 år fått asyl. Når vi så vet at det mot slutten av fjoråret kom ca 1.000 ukrainere i uka til Norge, der det ikke lenger er kvinner og barn som er i flertall, er antallet menn i vernepliktig alder etter all sannsynlighet langt høyere.
Trusler
Han sier at de som ikke frivillig kommer hjem nå, kan – en gang i fremtiden – regne med «et voldsomt oppgjør med det ukrainske rettsvesenet». Ukrainske flyktninger i utlandet må regne med at uteblivelse ikke lenger straffes med bøter, men med «merkbare fengselsstraffer» eventuelt de risikerer å ikke få fornyet sitt ukrainske pass.
Da kan det fort bli mange «passløse» ukrainske flyktninger i Europa.
Ukraina skal foreta innkalling til sesjon der fremmøte skal gjennomføres elektronisk, slik at disse henvendelsene også når frem til menn som ikke lenger befinner seg i landet. I forkant av dette systemet har ukrainske myndigheter fjernet en rekke ledere på grunn av mistanke om korrupsjon, da de har mottatt bestikkelser for å la menn slippe unna.
Pågripes og utleveres
Det tyske partiet CDU krever at vernepliktige ukrainske menn i landet blir pågrepet og utlevert til Ukraina. Partiets forsvarspolitisk talsperson, tidligere oberst Roderich Kiesewetter, mener at det skal mye til for at de skal kunne komme seg unna militærtjenesten.
– På langt nær alle må til fronten. Det er også mulig å gjøre tjeneste som sykepleier eller få tjeneste i mer sivile institusjoner, sier han til Welt ifølge Forsvarsforum.
Tyskland hadde ved årsskiftet registrert 1,1 millioner ukrainske flyktninger, der minst 220.000 av disse er menn i vernepliktig alder. For hele EU-områdets vedkommende, skal tallet være hele 650.000 ifølge Forsvarsforum.
Hvorvidt det er en god idé å tvangssende ukrainske menn til krigen, er det delte meninger om. Forsvarsforum har forsøkt å få kontakt med noen av disse mennene i Norge, men ingen vil stille opp, ikke engang anonymt. Temaet er altfor «følsomt» heter det, samtidig som ingen av dem har lagt skjul på at de har stukket hjemmefra fordi de ikke vil i krigen.
President Volodymyr Zelenskyj har så langt ikke godkjent forsvarsministerens utspill, ikke minst fordi det vil koste milliarder av euro å holde så mange mennesker med våpen. Hvor Zelenskyj skal hente disse pengene er høyst uklart.
Vi gjorde alt feil – igjen
Samtidig viser krigen i Ukraina hvor håpløst flyktningskonvensjonen praktiseres og at asylpolitikken burde fjernes med et pennestrøk. Da flyktningstrømmen fra Ukraina startet var vi raskt ute med å advare om å starte et fullverdig «integreringsløp» for disse. For hele poenget med flyktninger (etter flyktningkonvensjonen) er jo at de skal returnere når det er mulighet for det – da er det usedvanlig lite smart å legge opp til at de faktisk skal forbli i Norge.
Kanskje det er på tide at regjeringen selv tar et grep og planlegger etter at vi skal skape jobbmuligheter til tusenvis av mennesker – midlertidig, uten at vi vet hvor lenge det kan bli. Grunntanken er jo at disse menneskene skal tilbake til hjemlandet når krigen er over. Derfor; disse skal ikke følge noe «integreringsløp». De trenger ikke lære seg det norske språket. Hvis de ikke vil selv, selvsagt.
Men hvordan skape et arbeidsmarked som ikke finnes?
Det er her vi må tenke nytt. De ukrainere som ikke kommer seg inn i arbeidsmarkedet, kan jobbe for seg og sin fremtid. For eksempel kan de skolere sine egne barn, mange er sikkert lærere. Det samme systemet kan legges opp for de som eventuelt vil videreutdanne seg eller omskolere seg.
Vi kan legge til rette for kommunikasjon på tvers av landet (avhengig av hvor de tildeles bolig – her kan vi jo også tenke tomme sykehjem eller lignende?) gjennom Teamsmøter. Det er viktig at vi legger til rette for at de som kommer, kan holde kontakt med hverandre. Mange ukrainere er dyktige på datateknologi, der vi kan legge til rette for at de jobber (noenlunde) som før – men for virksomheten i hjemlandet. Det kan sikkert også gjøres i andre yrker, bare vi lager en plan for hvordan det kan gjøres fra Norge.
Mye av helsetjenestene kan de sikkert stå for selv også, bare Norge legger til rette for det. Det samme gjelder for journalister og de som jobber innen annen form for informasjon og kommunikasjon.
Mulighetene er med andre ord mange, bare vi kommer oss over «den vante tralten» vi typisk tenker i. Det verste som kan skje, er at vi pasifiserer disse flyktningene og «presser» dem inn i vårt system. Vi må tenke hvordan vi best kan ivareta dem slik at de (for-)blir en ressurs for Ukraina.
Men klarte vi det? Nei, vi fortsatte uten å tenke nytt i det hele tatt. Og det til tross for at Ukrainas ambassadør i Danmark, Mykhailo Vydoinyk, også minnet oss om at de ukrainske flyktningene skal tilbake og bygge opp sitt hjemland. – Ikke integrer dem, var hans klare oppfordring. Hørte vi på han? Nei.
Tvert om. Norge åpnet sin rause lommebok, slik vi gjør for alle «flyktninger», som resulterte i at en voksen ukrainer mottar ytelser tilsvarende lønn over 500.000 kroner i årlig støtte. Det tilsier minimum 40 milliarder kroner til ukrainere i Norge i år.
Så hva gjør vi nå da, nå når stridsdyktige menn ikke vil kjempe for landet sitt? Fortsetter å betale?