Dagens NRK-sak handler om et syrisk ekteskap som etter ti år i Norge blir «kastet ut». Tamar Dankarian og ektemannen Harout Jakarian samt deres to barn kom til Norge fra Syria i henholdsvis 2013 og 2014, men i 2021 oppdaget Utlendingsdirektoratet (UDI) at alle fire allerede hadde armensk statsborgerskap.
Siden barna, som i dag er 25 og 26 år, var «så unge» (rundt 16 år) da de kom, har de fått bli, men foreldrene må altså ut.
Rett i juss-bøtta
Ekteparet påstår at de ikke visste om det armenske statsborgerskap før UDI kontaktet dem. De hevder at menneskesmuglerne som fikk dem ut av Syria har misbrukt deres syriske pass for å få laget armenske pass, som de samme har solgt videre.
Av frykt for å bli fraktet ut gikk ekteparet i kirkeasyl. Tamar Dankarian og Harout Jakarian gjorde så som de fleste med utreisevedtak; tok UNE til retten. Men Oslo tingrett er enige med UNE, og dermed må ekteparet forlate landet.
«Etter rettens syn er det mest sannsynleg at saksøkarane visste om at de var armenske statsborgarar/pass og at de halde tilbake disse opplysningane mot betre vitende», står det i tingretten sin dom ifølge NRK. Paret er også dømt til å betale 95.000 kroner i saksomkostninger.
I en slik situasjon er det selvsagt fint for det utviste ekteparet «å få prøvd sin sak» via følelsesstyrte oppslag i medier, som forsvarsadvokater flittig benytter seg av. For ifølge NRK heter det videre i dommen at tingretten i liten grad har vektlagt at paret er «godt integrerte i Bømlo kommune, der dei begge har jobbar».
Nå er vel å jobbe i seg selv ingen indikator på at man er godt integrert, tvert om burde vel alle som kan nettopp jobbe for å være økonomisk selvstendige, men ut fra bildene er det mye som tyder på at denne familien ikke akkurat er en tradisjonell syrisk familie.
Integreringsgrad
Advokaten til ekteparet, advokatfullmektig Anela Ferati, sier de vil vurdere (nåja, det er nok allerede godt i gang) å anke dommen.
– I saker som denne handlar det om forhold som ligg langt tilbake i tid, og er svært vanskeleg å dokumentera. Ein skal bevisa kva som har skjedd under flukta frå eit land i krig, seier Ferati.
Å hevde at saken er «langt tilbake i tid», er nå å ta litt hardt i. Jukset ble avdekket syv-åtte år etter at de kom, og antakelig i en eller annen kontekst, som kanskje ikke taler parets sak, siden vi ikke hører noe om det.
Og det er her advokatfullmektig Ferat spiller på at det ikke blir lagt nok vekt på » kor godt ein har vore integrert og kva konsekvensar tilbakekalla (av oppholdstillatelsen, red.) får».
Det kan være at dette paret er godt integrert, og at det slik sett kan oppfattes som «urettferdig» at de som jobber hardt for å ta del i det norske samfunnet – og lykkes – behandles likt etter norsk lovverk med personer uten integreringsvilje, men det bør vel uansett være likhet for loven? Skal man faktisk legge integreringsgrad til grunn, må det også kunne benyttes begge veier. Da vil det bety at personer som i liten grad er integrert vil ha en enda svakere sak enn godt integrerte, i betydningen at ikke-integrert blir en utvisningsgrunn i seg selv, på samme måte som integrering blir en grunn til å unngå utvisning.
Spørsmålet er om vi vil åpne for en slik integrerings-variabel, slik som SV og Venstre langt på vei har foreslått i et Dok-8-forslag, uten at de her fremmer noe forslag om at ikke-integrering også skal ha betydning. SV og Venstres forslag er utelukkende rettighetsbasert, og det er antakelig derfor NRK henviser til det.
Skulle nå integrering tillegges mer vekt vil det også kreve at det etableres en momentliste om hva som skal vurderes som «integrert», og det kan bli en krevende øvelse – både å utarbeide og vurdere etter. Job, økonomisk selvforsørgelse og beherske norsk språk er nå én ting, men hva når vi kommer til det noe mer kompliserte, den verdimessige integreringen?
Skal man sette norske frihetsverdier, som likestilling, likeverd, ytringsfrihet og religiøs frihet (retten til å velge – eller fravelge – enhver religion), høyt på et slikt integreringsbarometer, da vil dem som begir seg til islam ikke ha de store sjansene. Og da blir det ramaskrik.