Nyttårsaften 2022/23 utløste full alarm i Tyskland. Det var massive utbrudd av vold og brutale angrep på både politi, brann- og redningstjenesten. Bare i bydelen Neukölln i Berlin ble over 40 blålyspersonell skadet. De alvorlige opptøyene fant sted over hele landet, men noen områder ble spesielt sterkt utsatt. Debatten i ettertid la ikke skjul på at problemene i høy grad er innvandringsrelatert – og fra politikerne het det dette skulle settes en stopper for.
Det var derfor knyttet stor interesse knyttet til hvordan nyttårsaften 2023/24 ville bli. Politiet i mange storbyer hadde allerede på forhånd varslet at de ville ta harde grep mot voldelige kriminelle og knuse ethvert tilløp til opptøyer. Titusenvis av personell fra sikkerhetsstyrker ble utplassert over hele landet.
Problemene er de samme som før
Mange politikere trakk da også en lettelsens sukk da nyttårsaften ikke ble verre enn i fjor. Rundt 100 politifolk ble skadet på landsbasis, noe som er betydelig færre enn forrige nyttårsaften. Men Rainer Wendt, leder av det tyske politiforbundet, mener at problemene fortsatt eksisterer. Den eneste grunnen til at denne nyttårsaften forløp bedre enn den forrige, handler om den innsatsen som ble satt inn.
– Det operative konseptet med tidlig intervensjon for å forhindre gatekamper og den sterke tilstedeværelsen på stedet fungerte, brannfolk forble uskadd og skade på eiendom ble begrenset, sier Wendt til Focus Online.
Denne «hardt tilkjempede suksessen» må derimot ikke skjule de ubehagelige fakta, påpeker han.
– Alle problemene fra nyttårsaften 2022/23 er der fortsatt, ikke et eneste er løst. Som Berlins opposisjonsleder ønsket Kai Wegner (CDU-politiker, nå borgermester i Berlin, red.) å vite navnene på gjerningsmennene, men nå nevner han ikke engang det alle kan se: svært kriminelle unge menn, mange av dem med innvandrerbakgrunn, som bruker nyttårsaften til å utfordre staten og åpent angripe statsansatte, sier Wendt.
En rekke av gjerningsmennene som ble tatt i Berlin i fjor, som hadde angrepet tjenestemenn, begått brannstiftelse og brudd på freden og brutt eksplosivloven, kom fra Syria, Afghanistan, Irak, Tyrkia, Libanon eller afrikanske land.
Den tyske psykologen og forsker i radikalisme, Ahmad Mansour, viste da til gjerningsmennenes «ønske om vold» og til «patriarkalske strukturer som fører til at disse menneskene oppfatter vår rettsstat, vårt politi og våre redningsarbeidere som noe svakt som kan angripes.»
For skånsomt
Wendt kritiserer staten for å ha opptrådt altfor skånsomt i møte med disse kriminelle. Han viser til at ingen ble alvorlig straffet etter fjorårets hendelser, og ingen ble deportert. Meldingen staten sender er følgende: «Du kan oppføre deg som du vil, ingenting vil skje med deg!», hevder Wendt.
Han anklager også spesielt politikerne i Berlin for å ha på silkehansker. De takler ikke problemene besluttsomt nok. «I stedet for å ta konsekvente tiltak mot gjerningsmennene, fokuserer Berlin-senatet først og fremst på mer sosialt arbeid», fastslår han.
Politiforbundets Wendt minner samtidig om at det også på nyttårsaften var hendelser som lett forsvinner i samfunnsdebatten:
– For eksempel ble 54 politifolk skadet bare i Berlin, det er syv flere enn året før. Eller at en politikvinne ble banket opp på gaten foran en kjent klanvilla. Eller at politifolk var på vakt i 17 timer eller mer.
Nødetatene gjorde en utmerket jobb, understreker Wendt, og mener at de forhindret at deler av byen ikke ble lagt i grus.
Den nye standarden?
– Men skal dette nå bli den nye standarden? Ønsker vi å leve i en permanent unntakstilstand som krever utplassering av tusenvis av ekstra personell fra nødetater nesten hver dag? spør Wendt, og fortsetter:
– Det er allerede forutsigbart når det kommer en storalarm igjen: terrortrussel i påsken, 1. mai-operasjon, åpning av utendørsbassengsesongen. Og så er det snart den tyske enhetsdag igjen og så julemarkedene som må sikres. Og hver dag er det utallige bygninger og mennesker som må beskyttes, ikke minst mot eskalerende antisemittisme. Offiserene må gjøre alt dette i tillegg til «vanlig politiarbeid».
Berlin-politiet har fått offentlig ros etter operasjonene på nyttårsaften, noe Wendt er fornøyd med. Samtidig tror han at det positive synes på hovedstadens politi snart vil være over.
– Da vil politiet igjen være under generell mistanke om rasisme og politivold, og må igjen tåle studier og bli dømt av «politivitere» (sosionompolitiet, red.) som ingen noengang har sett i aksjon, sier Wendt.
Med andre ord er politiets situasjon i en by som Berlin ikke ulikt det norsk operativt politi utsettes for. Her på berget har ikke bare skrivebordsøvelsene fra sosionompolitiet ødelagt mye for operativt politi, men vi har også en politiledelsen som fungerer som Berlin-senatet: fokus på mer sosialt arbeid. Imens kan kjeltringene le rått og bruke beskyldninger om politiets angivelige rasisme og politivold – i trygg forvissing om at de har lite å frykte.
I lys av den nylige volden på nyttårsaften, innrømmer også Berlins ordfører Kai Wegner at «vi har et sosialt problem», ifølge Focus Online. Angrep på politifolk er et «angrep på vår stat», påpeker også Wegner. Men det er det mange som ikke har fått med seg, og da vet vi hvilken vei det går.