Sikkerhetsrapporten for 2024 fra den tyske tenketanken Centrum für Strategie und höhere Führung, utarbeidet i samarbeid med opinionsinstituttet Allensbach Institute for Demoscopy, kommer med nedslående funn, som ikke minst må være rene skrekkrapporten for den tyske regjeringen, ledet an av Olaf Scholz som overtok etter forbundskansler Angela Merkel i 2021.
For mens Merkel gjorde Tyskland til et trekkplaster for innvandrere, legale så vel som illegale, er det Scholz og hans lag som sitter igjen med konsekvensene. Merkels tro på at Tyskland skulle klare den vanvittige tilstrømningen som startet i 2015, innvandringen til Tyskland økte dette året til mer enn 2,1 millioner personer, er siden gjort til skamme. Selv Merkel innrømmet i ettertid at hun hadde vært for optimistisk. Men hun er historie, nå er spørsmålet hva fremtiden vil bringe Tyskland.
Mistilliten er forståelig
Ifølge den representative undersøkelsen i den tyske befolkningen er det liten optimisme å spore. Noen av hovedfunnene er følgende:
- Over 80 prosent av tyske statsborgere har liten eller ingen tillit til den føderale regjeringens innvandringspolitikk.
- Innvandring og ekstreme grupper skremmer tyskerne.
- Islamister, klaner og høyreekstreme blir sett på som en stor trussel.
- Bare 10 prosent av befolkningen forventer at utfallet av krigen vil være til fordel for Ukraina.
- Bekymringen for at Tyskland kan bli involvert i militære konflikter er på et høyt nivå.
- Økende tvil om påliteligheten til USA.
At over 8 av 10 ikke har noen spesiell tillit til regjeringens innvandringspolitikk, er et særdeles høyt tall, men man kan godt forstå tyskernes mistillit. For da Olaf Scholz holdt sin første tale til det tyske parlamentet omtalte han Tyskland som «et immigrasjonsland» som må bli bedre på å integrere nyankomne, og oppfordret til mer innvandring. Utover Scholzs parti sosialdemokratene (SPD), består regjeringen av det liberale Frie demokrater (FDP) og De Grønne (Die Grünen) og for deres regjeringsplattform ble det lovet et paradigmeskifte innen asyl, innvandring og integrering – med en kraftig liberalisering.
Men realitetene gikk også opp for den nye regjeringen. For liberaliseringen ble iverksatt, men bremsene ble satt på våren 2023. Innstramninger ble iverksatt og de ba også om hjelp fra EU ved å hevde at kontrollen med EUs yttergrenser måtte styrkes. Da våknet også innvandringsdebatten igjen i Tyskland, ikke minst fordi flere av delstatene krevde mer penger for å dekke kostnadene med innvandringen. Den føderale regjeringen gikk motvillig med på å bidra med ytterligere én milliard euro (11,7 milliarder norske kroner) for 2023 til de lokale kostnadene for migrantene.
Tyskerne ser at landet fylles opp av ikke-bærekraftig innvandring, som i tillegg koster skattebetalerne dyrt.
Utryggheten øker
Kriminaliteten i Tyskland har økt, så også terrorfaren, for eksempel iverksatte tysk politi tiltak ved katedralen i Köln etter indikasjoner på planer om islamistisk terror julen 2023. Sommeren 2023 pågrep tysk politi sju menn for planlegging av det som ble omtalt som et omfattende og oppsiktsvekkende terrorangrep, inspirert av islamistgruppen IS. I januar 2023 ble en islamist pågrepet mistenkt for å planlegge et terrorangrep. I tillegg har krigen i Midtøsten økt terrortrusselen, noe som for øvrig gjelder hele Vesten.
Da er det ikke det minste rart at tyskere skremmes av innvandring og ekstreme grupper, og at de ser på islamister, klaner og høyreekstreme som en stor trussel. For det kan være at utviklingen i Tyskland også nører opp et hat hos høyreekstreme, men i hvilket omfang er vanskelig å fastslå, for både medier og politikere trekker begrepet «høyreekstreme» langt. Å være kritisk til dagens innvandringspolitikk er for eksempel for mange synonymt med å være høyreekstrem, hvilket sier sitt.
Befolkningen føler seg for tiden mindre trygg i Tyskland enn tidligere år, heter det i rapporten.
Mens andelen av befolkningen som samlet sett føler seg trygge de siste årene alltid har vært over 70 prosent, gjelder dette ifølge den aktuelle undersøkelsen kun 61 prosent. Trygghetsfølelsen er spesielt lav i Øst-Tyskland og i de sosialt svakere klassene.
I tillegg har det vokst frem en større tvil om at Ukraina kan vinne krigen. Bare 20 prosent av tyskerne sier at de er forberedt på å gi ukrainere mer støtte i krigen. Det har også vokst frem en tvil om USA er en pålitelig alliert. Per nå er det 39 prosent av befolkningen som mener at alliansen med USA er stabil, mens 29 prosent uttrykker tvil.
For 75 prosent av tyskerne blir Russland fortsatt sett på som den største trusselen mot fred.
Flertallet ønsker også større investeringer i intern og ekstern sikkerhet. 79 prosent støtter flere investeringer til politiet, og 72 prosent støtter flere investeringer til Tysklands forsvar (Bundeswehr).
Derfor går det heller ikke så godt med Scholz og hans mannskap, men det går desto bedre med Alternativ for Tyskland (AfD) som har en restriktiv innvandringspolitikk – og som dermed defineres som høyreekstrem. Nylig utløste et medieoppslag i Correctiv en protestbølge i Tyskland, om at høyreekstremister møttes for å diskutere «deportasjon av millioner av innvandrere», der medlemmer av AfD skal ha vært tilstede. Det som lurer i bakgrunnen er selvsagt Hitler-Tyskland.
AfD har avvist at partiet har hatt noe med dette møte å gjøre, men for døve ører. Så kan det legges til at Correctiv i Tyskland er som vårt Faktisk.no.