Ifølge gårsdagens Dagsnytt 18 på NRK kommer forslaget om en «ramadangate» fra byrådslederen etter et ønske om å gjøre Oslo til «en mer inkluderende by». Fra byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) heter det at han har hentet inspirasjon fra London – og da ikke London pub i Oslo, men byen London, eller mer riktig; Londons ordfører, Sadiq Khan. At Lae Solberg åpenbart ikke kjenner til alle problemene i London med muslimer, som i tillegg øker raskt i antall, burde han selvsagt blitt konfrontert med, men det slipper han unna, antakelig fordi heller ikke NRK bryr seg nevneverdig om Londons problemer.
Samtidig er det ikke hele sannheten at inspirasjonen kommer fra London. Det er tydelig at «noen» har påvirket byrådslederen, da han avslutningsvis i Dagsnytt 18-sendingen viser til at de har «fått noen henvendelser fra islam». Med andre ord: Lae Solberg kjenner ikke til organisert islam i det hele tatt. Han klarer ikke engang å fortelle hvem henvendelsene kommer fra. Eller har han fått en åpenbaring, er Lae Solberg den nye Muhammed?
Nå er det slett ingen nyhet at byrådsleder Lae Solberg vil ha en «ramadangate» under muslimenes ramadan, for dette var et utspill han kom med under komunevalgkampen i mars i fjor. Det er vel neppe noen vill gjetning at Oslo Høyre med et slikt innspill nettopp fridde til muslimske stemmer, alt for makt, med andre ord. Ikke ulikt organisert islam.
Som vi kommenterte da har ikke Lae Solberg fått med seg at det ikke blir mer mangfold der islams makt vokser, tvert om; det blir mer enfold. Likevel er altså Oslo Høyre og byrådslederen villige til å løfte islam enda mer fram i hovedstaden. Det var for øvrig ekstra smakløst at Oslo Høyres forslag kom under ett år etter det islamistiske terrorangrepet på Oslo Pride, blant annet utenfor London pub. Og vi la så til: «Føy til at PSTs trusselvurderinger forteller at islam er en av de største terrortruslene mot Norge. Det samme rapporteres fra sikkerhetstjenestene i samtlige vesteuropeiske land.»
Prioriterer islam
Heldigvis er det flere som reagerer på Oslo Høyres «ramadangate». Eivor Andersen Oftestad, professor i kristendomshistorie ved Høgskolen Innlandet, mener dette er en dårlig idé. Andersen Oftestad påpekte innledningsvis i Dagsnytt 18-debatten at hun ikke ville ha vært tilstede «hvis det var moskeene eller butikker på Grønland som hadde søkt om å pynte til ramadan».
– Det dette handler om er det offentliges rolle når det gjelder religion i vårt felles byrom. Og da tenker jeg at det er en dårlig idé av tre grunner. For det første handler det om likebehandling, for det andre om kulturarv og for det tredje om representasjon. I Norge så har vi jo en særnorsk modell som er livssynsåpne samfunn, verken religionsfiendtlig eller livssynsnøytralt, men det skal være åpent, og det er lagt til rette for at man skal leve ut sin religion, også i det offentlige rom. Det er veldig mye fint med det, men det betyr jo ikke at kommunen skal ta initiativ til å kjøpe inn ramadanpynt. I så fall må man jo ta initiativ til et utall av ulike religiøse markeringer, som jødenes hanukka, katolsk corpus christi eller hinduistenes divalifest, og det kan man jo ikke gjøre. Da dette ble frontet allerede i valgkampen virket det som en prioritering av islam – og det fremstår mildt sagt merkelig, fastslo Andersen Oftestad.
Hvorfor er ramadan det som bør løftes offentlig frem? spør programlederen byrådsleder Lae Solberg.
Det er ikke engang verdt tiden det tar å transskribere byrådens svar. Det er Oslo som «mangfoldig by», «200 nasjonaliteter», «vi skal vise at vi setter pris på det», «over 500.000 kristne», «70.000 muslimer», «mange andre fra andre – men færre da – religioner», «inkludere alle». Mellom linjene leser vi budskapet, helt presist oppfattet av Andersen Oftestad, Oslo Høyre og Lae Solberg prioriterer islam – på grunn av antallet.
Muslimer defineres som Høyres stemmekveg (slik Arbeiderpartiet lenge har gjort). Og da kan vi jo legge til: Det blir neppe færre muslimer i Norge og Oslo, se for eksempel på vekstraten i England og London, så da spørs det hvor lurt det er å nå underkaste seg muslimske krav eller ønsker. Da vil det garantert komme flere, og de representerer som sagt ikke det mangfoldet Lae Solberg gjemmer seg bak.
Hvem har tatt initiativ?
Det skjer imidlertid noe interessant i Lae Solbergs svar. For mens han under valgkampen fremsatte «ramadangate» som sitt forslag, avslører han nå at det er mer enn det.
I valgkampen sa han:
– Dette er noe jeg ønsker å få til i Oslo hvis vi vinner valget til høsten, forteller han til Aftenposten.
– London gjorde det i år. Oslo bør følge opp til neste år. Det er litt sent i år, sier Solberg.
Nå heter det at «det ikke er riktig at det ikke har vært noe ønske fra muslimer i Oslo å ha en markering, det har det vært over lang tid». Men så sier han ikke mer om det, og dessverre følger programlederen heller ikke opp.
Det er synd, nettopp gitt premisset fra professor Andersen Oftestad om at hun ikke ville stilt «hvis det var moskeene eller butikker på Grønland som hadde søkt om å pynte til ramadan». Nå kan det være at det nettopp er dét som har skjedd, men de har neppe søkt. De har påvirket, ja, kanskje endog utøvd et slags press, eller kanskje rett og slett benyttet sin politiske makt. Og det er skattebetalerne i Oslo som blir tvunget til å finansiere dette.
Da kan det legges til at en nasjonal høytstående politiker – fra Arbeiderpartiet – allerede for mange år siden sa følgende til oss: – Hvordan tror dere det blir i Oslo når muslimer er i flertall i Oslo bystyre? uten at vedkommende forventet noe svar.
Det kan vi vel bare tenke oss, men langt verre er det at våre etablerte partier allerede nå bidrar på denne måten.