– Noen grupper som bekjenner seg til en bestemt kultur med røtter i Midtøsten og Nord-Afrika er bærere av dominerende atferd og en herrefolksmentalitet, som blant annet er forankret i islam og kulturen de er en del av, fastslår Frederik Vad Nielsen (S), uten noe snikksnakk, til Berlingske.
Men en slik erkjennelse har ikke Frederik Vad, som han omtaler seg som, alltid hatt, eller egentlig har han det, men det tok litt tid før det modnet nok.
Slave av egen forfengelighet
Frederik Vad legger ikke skjul på at han har et slags hat-kjærlighetsforhold til innvandringspolitikken. Han forteller han er tiltrukket av det, fordi det er noe av det absolutt viktigste politiske området som man kan involvere seg i, men samtidig skremmer det han.
– Men jeg får ikke næring av at problemene er uløste. Samtidig sliter konfliktnivået mer enn det gir energi, sier Vad.
Nettopp konfliktnivået har vært medvirkende til at han tidligere har lagt lokk på seg. Men han har ment hva han gjør i dag siden tidlig 2010-tallet, sier den unge mannen som er født i 1994, som forteller at det tok tid før han innrømmet det både for seg selv og andre.
– Jeg turte ikke å stå for det, for innvandringspolitikk er et område fullt av identitetsspørsmål – hvem er du? Er du en god person? Er du en dårlig person? Elsker du menneskeheten, eller hater du andre mennesker? sier han, og tolker det selv slik at egen «forfengelighet» sto i veien for å fritt kunne dele synspunkter. Og som i Norge var det ett parti som blokkerte for redeligheten, nemlig frykten for å bli assosiert med Dansk Folkeparti (DF).
Vad tok imidlertid mot til seg og ristet frykten av seg. Det første intervjuet hvor han uttalte seg kritisk om innvandringens konsekvenser gjorde han i Information i 2016, da som snart påtroppende leder for Danmarks Socialdemokratiske Ungdom (DSU). Her hevdet Vad blant annet at det fantes to typer sosialdemokrater. «De som elsker sosialdemokratene mer enn de hater DF og de som hater DF mer enn de elsker sosialdemokratene», som er nokså betegnende også for Arbeiderpartiets forhold til Fremskrittspartiet. Men de danske sosialdemokratene bestemte seg allerede da for å samarbeide med DF hvis det var til det beste for landet, og de fikk DSU med på laget. For det var enighet om at den liberale innvandringspolitikken hadde mislyktes totalt – og at innvandringen er en trussel mot velferdsstaten. Sistnevnte turte for øvrig ikke Vad den gang å si rett ut, det var det partikolleger som måtte si. Men det var åpenbart at hat mot DF ikke måtte få styre, eller kanskje riktigere, vanstyre for fremtiden.
Flerkulturell trussel
I dagens Berlingske får Vad igjen spørsmålet om innvandringen er en trussel mot velferdsstaten, vil han da nøle? spør journalisten.
– Nei. Et flerkulturelt samfunn, som betyr at den danske majoritetskulturen er i mindretall på enkelte skoler i enkelte områder, det er en trussel. For det er ingen som kan nå ut til jenta eller gutten som ønsker å unnslippe et religiøst helvete eller et kontrollhelvete eller som vil snu ryggen til herrefolksmentaliteten, sier Vad.
– Hva har skjedd siden den gang som har slettet nølingen din?
– Jeg har blitt litt mindre slave av min forfengelighet og litt mer overbevist av de tingene jeg har lest, de tingene jeg har sett, og de jeg har snakket med som vet noe om dette. Så jeg er blitt belastet med kunnskap, fastslår Vad.
Den nye innvandrings- og integreringstalspersonen for Socialdemokratiet mener det finnes en rekke eksempler på herrefolksmentalitet blant gitte innvandrergrupper, som for eksempel de som mener det ikke er greit å undervise i satiriske tegneserier av profeten Muhammed, de som benekter at holocaust har funnet sted, foreldre som nekter sine døtre sex før ekteskapet og grupper av unge gutter som fyller hele fortauet, slik at forbipasserende må ut i gata for å komme forbi.
«Herrefolksmentaliteten» er et fenomen som ifølge Vad faller inn under paraplyen av det han kaller en «immateriell verdikamp». En kamp som han mener er ett av de tre beina som sosialdemokratenes innvandringspolitikk må stå på i 2024.
De to andre er kjent:
- Antallet betyr noe. Derfor må Danmark ta imot svært få.
- De som kommer hit må oppføre seg, få seg jobb, forsørge seg selv og ikke begå kriminalitet.
Islam
Berlingske lar seg ikke helt overbevise av Vads ideer med herrefolksmentalitet, som er et begrep som i min tolkning ligger godt innenfor den såkalte æreskulturen, og spør om ikke det samme kan gjelder for andre grupper enn blant innvandrere, for eksempel pinsebevegelsen?
– Når du nevner pinsebevegelsen, er forskjellen at vi på 80- og 00-tallet tok imot mange mennesker fra den midtøstlige og nordafrikanske kultur. De tar mye plass, og de bor i helt bestemte deler av landet. Derfor er den kulturelle kraften langt større enn alle mulige småbevegelser som springer ut av en bestemt religiøs kristen kultur, sier Vad, og legger til:
– I virkeligheten handler det ikke alene om islam. Den atferd som persere, iranere og bosniske muslimer har, er en helt annen.
Men her tar Vad feil, uten at Berlingske fanger det opp. De som kaller seg persere er typisk sekulære, det var som flyktet fra det religiøse (islamske) diktaturet til Khomeini. Når det kommer iranere, er det også fundamentalistiske iranere i Europa, noe som speiles gjennom sjia-moskeer som er styrt fra Teheran. For bosniere er situasjonen slik at Bosnia var et land der fundamentalistisk islam ikke hadde et grep, men etter krigen på 1990-tallet pøste Saudi-Arabia inn petrodollar og wahhabismen (som langt på vei er det samme som salafisme).
For Vad er herrefolksmentaliteten og dominansatferden først og fremst kjennetegn ved kulturer fra Nord-Afrika og Midtøsten. Men vi vet utrolig lite om dette, påpeker han. På spørsmål om hva vi vet, svarer han:
– I 2021 var det for eksempel en studie som viste at halvparten av alle innvandrere og etterkommere i Danmark over 30 år fra Midtøsten og Nord-Afrika mener at døtrene deres ikke må ha sex før ekteskapet. Halvparten, påpeker Vad, og legger til:
– Jeg tror at en del av oppgaven er å få nok kunnskap. Men også for å få forklart danskene at det ikke lenger er nok at folk bare skal arbeide, utdanne seg, forsørge seg selv og ikke begå kriminalitet; det står en ny kamp på spill, som handler om det åndelige.
Han viser videre hva som foregår, som han kaller «ganske ville», i en rekke land rundt dem, som Nederland, Tyskland, Frankrike, Sverige, og mener at det bør føre til at man undersøker nøye hva som foregår i danske miljøer.
Ingenting mer venstreorientert
Vad er trygg på at den høyredreiningen som Socialdemokratiet i Danmark har tatt, er den eneste farbare veien. Han mener at en stram innvandringspolitikk er en forutsetning for å vinne valg, men ikke den mest avgjørende.
– Det er en fast bundet oppgave, ellers ødelegger vi Danmark, det har jeg virkelig blitt overbevist om. Og når vi lever så splittet som vi etterhvert gjør, blir det også lettere og lettere for middelklassen å si at det ikke er problemer, vi kan lett ta imot flere, fordi man ikke blir konfrontert med integreringsproblemene selv, sier Vad.
I Vads optikk finnes det ingenting mer venstreorientert enn å bekjempe herrefolksmentalitet, frihetsfiendtlighet, religiøs sosial kontroll og kulturelle dogmer.
– Islamisme, fundamentalisme og herrefolksmentaliteten er farligere for våre samfunn enn uregulert kapitalisme. Det er på nivå med klimaendringene, konsekvensene av det, fordi det er irreversibelt. Hvis man ikke løser problemene, så vil konsekvensene bli noen man ikke kan stemme seg fra nede i Folketingsalen, konkluderer Vad.
Vi trenger flere som Frederik Vad, men dessverre er det lite eller ingenting som tyder på at Arbeiderpartiet skjønner alvoret. Da kan vi ikke annet enn å sette vår lit til Høyre, som i alle fall har en som ligner på Vad i leder av Unge Høyre, Ola Svenneby. Utfordringen til Svenneby synes å være at han ikke kjenner historien på innvandrings- og integreringsfeltet like godt som Vad.
Felles har de at de må lære mer om islam. For det er i islams navn slaget kommer til å stå.