Tony Blair, som var Storbritannias statsminister fra 1997 til 2007 for britiske Arbeiderpartiet, ønsket å se drastiske tiltak for å begrense innvandringen fra andre kontinent, særlig asylinnvandringen. Dette var over 20 år siden, ifølge tidligere hemmeligstemplede dokumenter som nå er offentliggjort, melder BBC.
Papirer fra 2003, utgitt av National Archives, viser at Blair ble stadig mer frustrert over manglende evne til å avskrekke folk fra å komme til Storbritannia. I en artikkel med tittelen «Asylum: the nuclear option» stilte rådgivere også spørsmålstegn ved om Storbritannia trengte et asylsystem i det hele tatt, fordi flyktninger allerede nødvendigvis måtte ha passert trygge land før de nådde de britiske øyene.
Tiltak Blair ønsket seg var blant annet disse:
- Interneringsleir på Isle of Mull, en skotsk øy.
- Trygge havner i andre land for avviste asylsøkere.
- De vurderte flere områder der det var «verdt å se på en big bang-løsning» for å «sende et sjokk gjennom systemet».
- Avviste irakere skulle sendes til leir i Tyrkia.
- Avviste somaliere til leir i Kenya.
Ikke ulikt dagens konservative regjering som ønsker leire i Rwanda der asylsøknader skal behandles.
– Få ekte flyktninger
Blair så også på Australia som et eksempel til etterfølgelse som avviser migranter som tar seg dit i båter, et tiltak som førte til en drastisk reduksjon i asylinnvandringen. I det hele tatt stilte Blair og hans mannskap et spørsmålstegn ved hele asylsystemet. «Som øy har folk som kommer hit sjøveien per definisjon allerede gått gjennom et trygt land. Og svært få av de som søker på flyplasser er ekte flyktninger», skrev Blairs stabssjef Jonathan Powell.
I 2004 bekreftet Tony Blair at regjeringen var i samtaler med Tanzania om behandling av asylsøknader for Storbritannia der.
Blair var villig til å bryte internasjonal lov for å få bukt med asylinnvandringen, som å ignorere Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Dette ville tillate regjeringen å fjerne ulovlige innvandrere «uavhengig av risikoen for at de kan lide under umenneskelig eller nedverdigende behandling» ved retur til opprinnelseslandet.
Rådgiverne erkjente at Storbritannia ville bli dømt i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, men vurderte at de ville ha 2 – 3 år på seg før dommen ville komme, og i mellomtiden ville de sendt tydelige signaler ut i verden om at de britiske øyene ikke var stedet man bør søke asyl.
Blair-regjeringen innførte etter hvert andre tøffere tiltak for grensekontroll og visum. De var effektive: Det årlige antallet asylsøknader falt og nådde et lavpunkt på 17. 916 i 2010, det siste året for Arbeiderpartiets administrasjon. Asylsøknadene har steget siden – i 2022 ble det sendt inn 81.130 søknader – nær 2002-nivået.
Knapt noen av de radikale tiltakene Blair ønsket seg ble gjennomført, og i dag går debatten langs de samme linjer, samtidig som innvandringen er høy, i forfjor var netto innvandring på rekordhøye 745.000, hvorav 70.000 personer kom på familieinnvandring.
Lekekassen Sverige
I Sverige er nå langt på vei alle partiene enige om at Sverigedemokraterna hadde rett i sin restriktive innvandringspolitikk. Nå pågår kranglene mellom rød og blå blokk om hvem som er mest skyldig i de mistrøstige svenske tilstandene grunnet en vettløs innvandring.
Den nye Tidö-regjeringen legger mye av skylden for landets migrasjonsrelaterte kaos på de to foregående valgperiodene da sosialdemokratene, under sterk innflytelse fra Vänstern og Miljöpartiet, styrte landet. Etter valgtapet i 2022 har det også kommet noen introspektive signaler fra partiet.
Mange mener imidlertid at hukommelsen er kort og at de borgerlige partiene bør anses som minst like medskyldige. En av dem som ikke mener at sosialdemokratene bør ta på seg skyld mer enn noen andre, er tidligere statsminister og S-leder Ingvar Carlsson. Han peker eksempelvis på dagens statsminister, Ulf Kristersson, som da han var ungdomsleder for Moderaterna ønsket seg åpne grenser.
Kristersson var også en fremtredende statsråd i de Fredrik Reinfeldt-ledede regjeringene som i 2010 økte masseinnvandringen ytterligere. Dette for å vifte med en rød klut overfor Sverigedemokraterna som kom inn i Riksdagen samme år.
Den dominerende årsaken til at de andre partiene har snudd, særlig de borgerlige, er den formidable veksten som Sverigedemokraterna har hatt siste få årene.
Spillet Socialdemokraterna nå holder på med viser seg blant annet ved at de kopierer Sverigedemokraterna, men, i henhold til dem selv, gjør de dette «uten rasisme», slik angivelig Sverigedemokraterna er befengt med.