Det franske ukebladet Le Journal du Dimanche publiserte i januar i år den mest omfattende og detaljerte undersøkelsen om hva franske muslimer mener.
Det første spørsmålet i undersøkelsen handlet om jøder. 17 prosent av franske muslimer innrømmer at de hater jøder. 39 prosent sier de har en dårlig, eller veldig dårlig, oppfatning av jødedommen.
Drap og Israel-hat
Frankrike er det eneste landet i det 21. århundres Europa hvor jøder regelmessig har blitt myrdet bare fordi de er jøder. Siden kidnappingen, torturen og drapet på Ilan Halimi i januar 2006, har alle jøder som er blitt drept i Frankrike, blitt drept av muslimer. I mer enn 20 år har det blitt understreket at nesten alle voldelige antisemittiske handlinger begått i Frankrike er begått av muslimer.
Når det gjelder staten Israel, er resultatene enda mer urovekkende. 45 prosent av franske muslimer sier de ønsker total ødeleggelse av Israel. Et tilsvarende antall franske muslimer definerer massakrer, voldtekt, tortur, halshugging og brenning av levende jøder utført av Hamas-terrorister i Israel 7. oktober 2023, som en «motstandshandling«.
Altså ønsker nesten halvparten av et religiøst samfunn i et vestlig demokrati åpenlyst ødeleggelse av en gruppe mennesker som nettopp ble massakrert i et annet land, og i det største antallet siden slutten av Holocaust.
19 prosent av franske muslimer sier de har sympati for Hamas. At så mange franske muslimer har sympati for en organisasjon hvis ledere sier at de vil gjenta 7. oktober-angrepet gang på gang inntil Israel er utslettet, og ubeskjedent uttaler at de ønsker ødeleggelse av den eneste jødiske staten, burde slå alarm om at franske jøder, og franske ikke-jøder, er i en ekstremt farlig situasjon.
Svar på andre spørsmål viste at 42 prosent av franske muslimer setter respekt for islamsk sharialov over respekt for lovene i den franske republikken (prosenten stiger til 57 prosent blant unge muslimer i alderen 18 til 25 år).
Støtte til sharia
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen slo i 2003 fast at sharialoven er uforenlig med demokratiets verdier. Sharialover slår fast at Allah har diktert alle reglene som mennesker må adlyde, og at alle regler som er i strid med sharialover må avvises. 37 prosent av franske muslimer sier at de støtter Det muslimske brorskapet, avleggeren i Frankrike er den viktigste franske muslimske organisasjonen, Musulmans de France («Franske muslimer») som altså er den franske grenen av Brorskapet.
Hvert år arrangerer Franske muslimer en konferanse som tiltrekker seg hundretusenvis av muslimer fra hele Europa. Gruppen inviterer også radikale imamer som fremmer hat mot ikke-muslimer.
Undersøkelsen viste videre at 49 prosent av franske muslimer ønsker at katolikker skal konvertere til islam, og at 36 prosent vil at kirker skal gjøres om til moskeer. Noen kirker har allerede blitt forvandlet. Undersøkelsen avslører også at 25 prosent av franske muslimer sa at ordet «Frankrike» er et ord de avviser.
Frankrike er et av de eneste landene i den vestlige verden hvor menn er blitt halshugget av radikaliserte muslimer. (De andre landene er Storbritannia og Nederland. Storbritannia, hvor to muslimer forsøkte å halshugge den britiske soldaten Lee Rigby i 2013, og forsøket på å kappe hodet av Theo van Gogh i Amsterdam i 2004.) Læreren Samuel Paty ble halshugget 16. oktober 2020. Herve Cornara, en småbedriftentreprenør, ble halshugget 26. juni, 2015 i Romans-sur-Isère, en liten by i sørøst i Frankrike. Og far Jacques Hamel fikk strupen skåret opp og ble halshugget 26. juli 2016 i Saint-Étienne-du-Rouvray, Normandie, mens han holdt messe i en nesten tom kirke.
Farlige områder for hvite og ikke-muslimer
Frankrike er tilfeldigvis også det landet i Europa med flest «no go-zoner». Det er minst 751 utpekte Zones Urbaines Sensibles («sensitive urbane soner»), der muslimske gjenger og radikale imamer har kontrollen. Ikke-muslimer kan fortsatt bo der, under forutsetning av at de aksepterer status som dhimmi (tolerert annenrangs borger), bøyer hodet og innrømmer at de bor i et territorium styrt av islam. Medlemmer av muslimske gjenger respekterer ikke lenger politiet. Hvis det bryter ut en hendelse mellom en politimann og et medlem av en gjeng, følger opptøyer, og politiet får ordre om at hvis situasjonen risikerer å eskalere, skal de ikke arrestere noen .
Frankrike er et land der mer enn 70 prosent av de innsatte i fengsler er muslimer. Ifølge rapporter er kriminalitetsraten i den muslimske befolkningen høy.
For tre tiår siden hadde Seine-Saint-Denis, et forsted til Paris, et stort jødisk samfunn. Nesten hele den jødiske befolkningen i forstaden har etter ustoppelige trusler flyttet. De få jødene som er igjen skjuler at de er jøder.
I hele Frankrike skjuler jødiske menn kipaene sine under en hatt. Jødiske kvinner stikker halskjede med Davidstjernen under klærne sine. Mange jødiske familier plasserer ikke lenger mezuzaer ved inngangen til hjemmene sine.
I mer enn 20 år har det vært umulig å snakke om Holocaust i franske skoler. Da Georges Bensoussan i 2004 publiserte The Lost Territories of the Republic, en bok som fordømte den muslimske antisemittismen som er utbredt i utdanningsinstitusjoner, opplevde allerede jødiske studenter trakassering og diskriminering. I dag har de fleste jødiske familier i Frankrike forlatt det offentlige utdanningssystemet og har meldt barna inn på private skoler. Når en jødisk elev blir mobbet på en offentlig skole, griper sjeldent myndighetene inn med disiplinære tiltak mot mobberne. I stedet ser man gjerne at foreldrene plasserer barnet på en annen skole.
Voldtekter og knivangrep – svimlende tall
Franske kristne som synlig bærer et kors på gaten utsettes for trakassering. Hvert år blir dusinvis av franske kirker vanhelliget.
Mer enn 120 knivangrep finner sted i Frankrike hver dag og kan skje når som helst, hvor som helst. De fleste av disse angrepene er begått av muslimske menn som deretter forteller politiet at de gjorde det fordi de hater vantro og hater Frankrike. Bare knivangrepene som resulterer i døden kommer i avisene; de andre forbigås i stillhet.
I de viktigste franske byene har overfall og vold blitt vanlig. Det er også mer enn to hundre voldtekter hver dag i Frankrike, de fleste begått av muslimske menn som har tatt seg ulovlig inn i Frankrike. Bare 7 prosent av illegale innvandrere som blir beordret til å forlate Frankrike, blir faktisk deportert.
Bare én fransk politisk leder, tidligere journalist Éric Zemmour, har våget å si at situasjonen er stadig mer alarmerende og at en økende islamsk fare truer Frankrike. Kommentarene hans har ført til at han flere ganger har blitt dømt til å betale store bøter for å «fremprovosere diskriminering og hat mot det muslimske samfunnet». I presidentvalget i mai 2022 fikk han bare 7 prosent av stemmene; budskapet hans ble tilsynelatende enten ikke hørt bredt eller ikke allment akseptert.
Presidenten for National Rally-partiet, Marine Le Pen, har begrenset seg til å fordømme tilstedeværelsen i Frankrike av en «islamistisk ideologi som er totalt forskjellig fra islam», og insisterer på å si at bare en liten minoritet av muslimer holder seg til denne ideologien. Hun legger til at islam er «fullstendig kompatibel» med de franske institusjonene.
Venstresidens hat mot Israel
La France Insoumise, det viktigste venstreorienterte politiske partiet i Frankrike, er sterkt anti-Israel. Dets leder, Jean-Luc Mélenchon, kaller Hamas en «motstandsbevegelse». Han fikk 21,9 prosent av stemmene i 2022, men hele 69 prosent av de muslimske stemmene.
Flere representanter i den franske nasjonalforsamlingen har fordømt standpunktene til La France Insoumise og Mélenchon, men bare en representant, Meyer Habib, har uttalt seg om venstreorienterte og muslimske antisemittisme, samt de stadig mer alvorlige truslene som tynger franske jøder og Frankrike selv. Som et resultat har han og familien mottatt hundrevis av drapstrusler. Han lever nå under døgnkontinuerlig politibeskyttelse.
Frankrikes president Emmanuel Macron sa i oktober 2020 at han ønsket å bekjempe det han kalte «islamsk separatisme», men så ut til ikke å ville se at muslimer fristet av islamisme ikke ønsker å «skille» seg fra resten av befolkningen, men å erobre andre og la dem underkaste seg. «Islam,» la Macron til, er «i krise«. Uttalelsen hans provoserte frem heftige protester fra alle de franske muslimske organisasjonene og demonstrasjoner i flere land i den muslimske verden. Siden den gang har han helt unngått å snakke om islam.
Ingen islamsk organisasjon oppfordret muslimer til å delta på demonstrasjonen mot antisemittisme som fant sted i Paris 12. november 2023. Den eneste reaksjonen fra imamen til den store moskeen i Paris, Chems-Eddine Hafiz, på Hamas’ massakre den 7. oktober var, «Med alle disse bombene, disse dødsfallene og denne frustrasjonen generert gjennom årene der, hva skaper vi? Hat mot den andre» – som ikke akkurat var en skarp fordømmelse av massakren. Deretter anklaget imamen Israel for å angripe sivilbefolkningen i Gaza: «Islam fordømmer totalt angrepet på sivile i en væpnet konflikt».
Franske muslimske nettmagasiner publiserer Hamas-propaganda, og anklager Israel for å begå «folkemord» på Gazastripen. De sier aldri at Hamas bruker palestinske arabere som menneskelige skjold eller at de israelske forsvarsstyrkene gjør sitt beste for å unngå å drepe sivile mens de ofte setter sine egne liv i stor fare.
«Fremtiden vil være voldelig»
Den franske journalisten Ivan Rioufol skrev i sin bok The Coming Civil War, utgitt i 2016 at dersom ikke fremveksten av fundamentalistisk islam stanses vil «fremtiden til Frankrike være tragisk og voldelig».
Frankrike er det landet i Europa med flest muslimer: rundt 10 prosent av en befolkning på 67,75 millioner. Innen 2050 forventes tallet å øke til 17 prosent, ifølge en analyse fra Pew Research Center.
En lignende situasjon som den i Frankrike finnes i andre vesteuropeiske land, hvor den muslimske befolkningen kan være mindre, men der den vokser raskt, som i Tyskland, Belgia og Nederland.
I Londonistan, en bok av den britiske journalisten Melanie Phillips publisert i 2006, bemerket hun eksistensen av sharia-kontrollerte soner i London, og at «60 prosent av britiske muslimer ønsker at sharialovgivningen skal etableres i Storbritannia». I 2019 skrev hun i Storbritannias Jewish Chronicle: «Et skremmende høyt antall britiske muslimer abonnerer på ekstremistiske eller antisemittiske synspunkter.»
I Tyskland har sharia-kontrollerte soner begynt å dukke opp. De har også dukket opp i Belgia, Sverige og Nederland. Den nylige seieren til Geert Wilders i det nederlandske valget kan være tegnet på et vendepunkt og en oppvåkning i Europa. Det er for tidlig å trekke konklusjoner, og nesten tre måneder etter seieren har Wilders fortsatt ikke lykkes i å danne regjering.
I 2015 beskrev den algeriske forfatteren Boualem Sansal, i romanen 2084: The End of the World, en totalitær fremtid der muslimske ekstremister etablerer et undertrykkende kalifat der tanke- og handlingsfriheten er avskaffet. Da en TV-journalist spurte ham hva Frankrike vil være i 2084, var hans umiddelbare svar : «Frankrike vil være islamistisk». «Europa også», la han til.
Den tidligere sjefen for Tysklands innenlandske etterretningsbyrå (Forbundskontoret for beskyttelse av grunnloven), Hans-Georg Maaßen, sa i et nylig intervju at «europeere vil bukke under for islam».
Hvis europeere ønsker å unngå en slik fremtid og beholde sin kultur, må de begynne å gjøre dette resultatet umiskjennelig klart for alle, ikke bare med ord, men ved handlinger. Hvis ikke, kan det vi ser godt bety slutten på den europeiske sivilisasjonen slik vi kjenner den.
I hovedtrekk skrevet av Guy Millière, professor ved universitetet i Paris 0g forfatter av 27 bøker om Frankrike og Europa.