Fornuften tilhører en annen planet der oksygen er fraværende når et tema som arrangert ekteskap settes på agendaen. Idet startskuddet går har enhver intense tilhenger av å opprettholde status quo den vante smørbrødlisten med regelrett tøys og fanteri klar. Og norske medier står klar med sine journalisters mikrofonstativ, som hos statskanalen NRK.
Sidestille arrangert og tvang
Sylvi Listhaug og FrPs forslag som skal behandles i Stortinget lyder slik:
«Stortinget ber regjeringen sidestille arrangerte ekteskap med tvangsekteskap, og at det skal straffes på samme måte.»
Det eneste merkelige ved forslaget er at Stortinget ikke for lengst har sidestilt tvangsekteskap og arrangerte ekteskap. I Norge ble debatten reist første gang i 1854 (sic) av forfatteren Camilla Collett som tilhørte den dannede klassen, og som på nært hold hadde bivånet de ulykkelige skjebnene til de unge, velstående kvinnene, som typisk ble giftet bort i tidlig (jomfruelig) alder til menn som var betydelig eldre enn dem.
Dette skjedde altså for nøyaktig 170 år siden.
Men så var det dette med innvandring fra den tredje verden, og med den forsvant lærdom fra vår egen historie og den kritiske fornuften ut bakdøra, først og fremst fordi politikere flest var mer redde for å bli stemplet som fremmedfiendtlige, eller enda verre, rasister. Og med den redselen forsvant empatien med de sårbare, særlig jentene fra muslimske familier.
At norske politikere tillot at slike ufrivillige ekteskap, som dertil har som forutsetning at man oppdrar de unge til å underkaste seg familiens autoriteter og «frivillig» bli ført til sengen av en fremmed, er et mørkt kapittel i vår nyere tid. Tusener av barn og unge har fått ødelagt livet sitt. Sistnevnte er et ubestridelig faktum.
Et marked det handles på
Arrangerte ekteskap generelt, og transkontinentale arrangerte ekteskap spesielt, har torpedert integreringen og laget en motorvei for den nådeløse æreskulturen. Barna oppdras med den klare forventningen om at de ikke må finne på å tro at de selv kan velge ektefelle. Særlig jentene legges det sterke bånd på. De skal forbli rene i omgivelsenes bedømming av dem. Å miste ære, er å miste verdi på ekteskapsmarkedet der foreldre handler med dem. Mange av de unge vet at kjærlighetsekteskap – det frie valget – er uoppnåelig, dersom man ikke selv legger ut på flukt med nær og fjern slekt på jakt etter dem.
På dette markedet er det sterkt begrenset hvem som kan delta. Man giftes nemlig bort innen samme kaste, innen samme religion, innen samme region, innen samme etnisitet, og optimalt giftes men til en slektning som slik får visum til Vesten.
Dette er altså en sterkt rasistisk tradisjon også. Og den blokkerer muligheten for å inngå ekteskap med nordmenn eller annen nasjonalitet enn sin egen. Altså en ren segregerende praksis.
Bukken og havresekken
Og dette støtter alle de andre stortingspartiene. NRK også, ser det ut til, for journalisten på saken gikk rett til norskpakistanske foreldre som leder sine ulike organisasjoner drevet med skattemidlene våre. Som Ayaz Butt, styreleder i DiaPraksis som arbeider mot «negativ sosial kontroll og tvangsekteskap» (sic). Han formidler at han selv er giftet bort arrangert. Og her er hans argument for praksisen:
– I vår kultur er det mange som ikke selv er ute og utforsker mulighetene med kjærester og eventuelle partnere. Slik var det med meg også.
Da vet vi holdningen til denne statsstøttede mannens «kamp» mot æreskulturen.
Neste ut er en kvinne, også pakistaner.
– Arrangert ekteskap er ikke det samme som tvang. Det er et samarbeid mellom foreldre og barn om å finne ektefeller. Men barna velger selv, sier Shazia Andaleeb i Interkulturell kvinnegruppe.
Også nøyaktig samme illegitime argument som på 90-tallet. Det er «to familier som gifter seg med hverandre», heter det, og dermed forklarer Andaleeb selv elegant at den personlige friheten til de unge er visket bort av hensyn til kollektivet og makten som rår. Man viderefører pakistansk kultur i Norge, forklarer hun videre:
Hun sier at arrangerte ekteskap ivaretar noe vesentlig i pakistansk kultur:
– I pakistanske familier kan det være forskjellige tanker og livsstil blant foreldrene og barna, men de samarbeider og respekter hverandre rundt hva de liker og ikke liker, sier Andaleeb.
Rådgivning og mekling
Så er det pakistaneren Sammia Naz Zaem sin tur, som i 20 år har jobbet som ekteskapsrådgiver og mekler i innvandrermiljøer i Norge. Bare det å titulere seg på denne måten av dekker tvangen hun holder på med, for rådgivning og mekling trengs kun når det er konflikt, og konflikter oppstår når foreldre ikke aksepterer barnas selvstendighet og frihet i et av livets viktigste valg.
– Hvor mye kontroll mener Frp at myndighetene skal ha på hvert menneskes liv, spør Naz Zaem, og spørsmålet bør selvsagt snus mot henne selv, da det er hun som jobber for at foreldre skal ha kontroll på menneskers liv.
Naz Zaem mener at «tvang ikke er i tråd med Islam» (hvorfor NRKs journalist skriver islam med stor I, er jo også interessant å observere. Vi ser aldri at de statsansatte i NRK skriver kristendommen med stor K, merk dere det).
Men heller ikke dette stemmer. Jentene/kvinnene i islam tilhører menn: far i oppveksten og frem til han gir henne bort til en mann mot en brudepris, som med denne prisen overtar eiendommen – kvinnen – som han har full råderett over. Kjæresteri er totalt forbudt i islam, og dermed legges forholdene optimalt til rette for kjøp og salg på et ekteskapsmarked.
– Mer ensomhet
Denne pakistanske kvinnen har et annet «fornøyelig argument»:
– Noen har vanskelig for å formidle følelser til andre og skaffe seg en partner for livet. De kan være redde for å ta det riktige valget alene. Da kan de få hjelp fra noen de stoler på til å komme med forslag til hvem de kan gifte seg med, forklarer Naz Zaem.
Så kan den unge selv velge hvis en kandidat foreslås som vekker følelser.
– Da blir det både arrangert og kjærlighet, mener Naz Zaem, som viser til at også etnisk norske i mange tilfeller får hjelp fra familie og venner til å finne seg kjærester for livet.
– Og denne muligheten vil Frp ta fra oss! Det skaper bare mer ensomhet, sier Naz Zaem.
Mer ensomhet enn hva, er ikke godt å forstå. Hvor mange nordmenn som ber foreldre om hjelp til å fine livsledsager, kunne hun etterstrebet seg på å anslå, men den øvelsen er vel umulig. Så er det jo underlig at disse unge, ugifte norskpakistanerne skal ha vansker med å «formidle følelser til andre» leder til et genetisk tankesett: De unge er altså født med et gen som blokkerer deres evne til å forelske seg?
Alle disse tre pakistanerne jobber for å videreføre Pakistan på norsk jord. Det vi kan vite med sikkerhet er at samtlige tre har eller kommer til å gifte bort egne barn til pakistanere her i Norge, i Pakistan eller i et annet vestlig land.
«Vender kun tilbake i kisten»
FrP legger frem flere andre forslag også, altså en hel pakke med tiltak for å bedre integreringen og beskytte unge mot tvang og ufrihet ved ekteskapsinngåelse, som en integreringskontrakt:
– En slik kontrakt skal inneholde tydelige krav om at man aksepterer norske lover, regler og verdier for eksempel knyttet til likestilling, barneoppdragelse og religionsfrihet, forklarer Frp-lederen.
Også skilsmisse er blant forslagene. Ved ekteskapsinnvandring skal ektefellene «hver for seg skal erklære på ære og samvittighet at ekteskapet er inngått av egen fri vilje, og at de anerkjenner hverandres like rett til skilsmisse».
Det smarteste her hadde nok heller vært at Norge slutter å anerkjenne innvandring gjennom ekteskap på shariakontrakter der kvinner er fratatt skilsmisserett på selvstendig grunnlag uten at ektemannen kan stoppe henne.
Det bør være umulig å kalle seg et moderne, humanistisk samfunn og like fullt støtte oppunder den dinosauriske tradisjonen arrangert ekteskap. Men det kommer eksempelvis «likestillingspartiet» Ap til å gjøre. For vi glemmer aldri hva Hadia Tajik sa for 12 år siden: at det prinsipielt er like legitimt å arrangere ekteskap som å gifte seg av kjærlighet.
Pakistanere i Norge i organisasjonslivet de selv har skapt, jobber for å bevare tradisjonene (og dermed undertrykkelsen) de selv har vokst opp med. De er alle gift arrangert. Men det er én tradisjon knyttet til ekteskap som det er verdt p merke seg at de brøt med tvert. I Pakistan er det helt uhørt at en nygift gutt skulle flytte inn til jenta og hennes familie. Venner jeg har i Pakistan har gjennom årene fortalt meg at de aldri har opplev at noe slikt har forekommet. Når jenta giftes bort får hun med seg dette ordtaket fra sine foreldre:
«Nå forlater du oss og drar til din virkelige familie, og du vender kun tilbake i kisten.»
Men denne tradisjonen brøt altså norskpakistanerne med uten å blunke. Fordi det handler om penger: Ved å få giftet bort sønnen til en norskpakistansk jente kunne sønnen flytte til Norge, tjene gode penger, og underholde egen familie i Pakistan.
Bare dette «lille» eksemplet forteller oss alt vi trenger å vite: Man snor seg akkurat som man vil så lenge det er gevinster å hente.
Alle partiene på Stortinget som stemmer ned FrPs forslag bør nå ha lært følgende (og det for lengst): Fortsetter dere å legge forholdene til rette for arrangert ekteskap så får dere aldri bukt med æreskulturen. Aldri. Arrangert ekteskap er både hovedmotoren og selve motorveien til kontrollen over den personlige friheten.
Så kan det legges til at de nyeste tallene for ekteskapsinngåelser fra SSB viser at de fleste som giftet seg i 2022 av innvandrere og etterkommere (2. generasjon), hadde en partner med samme innvandrerbakgrunn.
PS: FrP kom med liknende forslag i Stortinget i 2020. Så vidt vi fikk med oss den gang ble alt stemt ned.