Det koker i Drammen. Det er forsåvidt ikke noe nytt at det koker, det er jevnlig høy temperatur i elvebyen, og ikke sjeldent har det med vold og uro fra byens ikke-vestlige innbyggere å gjøre. Denne gangen koker det fordi Kommunestyret har signalisert at nok er nok. Med integreringsutfordringer opp til halsen, har det borgerlige flertallet i Drammen har vedtatt å ta imot 125 flyktninger, og at alle skal være fra Ukraina. Det er i praksis to avvik fra bosettingsanmodningen fra IMDi, som er satt til å forvalte regjeringens asylpolitikk. Det er avvik i antall – langt færre enn anmodningen – og det er en klar presisering av at byen har flere ikke-vestlige enn de klarer å integrere.
Innvandrerbyen Drammen
Drammens vedtak er en ærlig sak. Ser man på kommuneprofilen til Drammen, registrerer man raskt at byen er innvandrertett. Det finnes bare to steder der andelen innvandrere er høyere enn i østlandsbyen. I Drammen er over 30 prosent innvandrere. Det bor totalt 18.061 ikke-vestlige innvandrere i byen allerede, og det er ingen overdrivelse å si at de gjør seg bemerket i bybildet.
Mens mange er integrert, er også mange uintegrerte, og særlig dårlig står integreringen til i drabantbyen Fjell. Lav utdanning, lav arbeidslivsdeltakelse, høy bruk av sosiale stønader og barnevern, stort andel elever med spesielle behov og høy kriminalitet er noen av kjennetegnene ved den høye andelen ikke-vestlige i Drammen, og det koster. Det koster både i kroner og øre på kommunebudsjettet, og det koster rent sosialt.
Da lokalavisen Drammens Tidende i 2020 kartla hvor stor andel av byens befolkning som anså innvandringen som en berikelse, var andelen som svarte ja omtrent identisk med innvandrerandelen. Kun 34 prosent svarte ja på spørsmålet om byens høye innvandrerandel var en styrke for byens attraktivitet.
Det er ikke lenge siden en stor gruppe fortvilte foreldre gikk sammen om å sende en e-post til ordføreren. De er foreldre til barn som har opplevd å bli ranet, truet og utsatt for grov vold av en guttegjeng med innvandrerbakgrunn. Gjengen har «terrorisert barn og ungdom i nærområdet» het det i e-posten, og foreldrene beskrev en hverdag så preget av frykt at barna ikke tør gå ut.
Vedtaket
Drammens Tidende har naturlig nok fulgt avstemmingen i Kommunestyret tett, og oppsummerte vedtaket slik:
Det vakte oppstyr da de fire borgerlige samarbeidspartiene i forrige uke vedtok å kutte kraftig i hvor mange flyktninger Drammens skal bosette i år.
Mens staten ba Drammen ta imot 340 personer, innstilte kommunedirektøren på 250. Men politikerne ville det annerledes, og mener Drammen har så store integreringsproblemer at 125 er et passende tall.
Avisen har også gjengitt hovedpunktene i samarbeidsavtalen mellom de borgerlige partiene:
Avtalen synes logisk nok, gitt Drammens utfordringer og allerede høye innvandrerandel, men som forventet ble motstanden sterk, og det er mange som har hatt interesse av å fremme sin egen moralske fortreffelighet overfor drammenserne som ønsker kontroll med innvandringen. Sist uke satt skjellsordene løst.
I avisen fikk Aps Gard Hofsvang dra rasismekortet og viser til lidelsene på Gaza, mens Venstres Herman Ekle Lund tok fram ordene «inhumant og tarvelig».
Å ønske å klare å integrere de som allerede befinner seg i Drammen og legge forholdene til rette for at de flyktningene som skal bosettes også kan integreres, ble altså ikke ansett å være en god moralsk vurdering av opposisjonen, og kritikken skulle tilta.
Nektes betingelser
IMDi fastholder i saken at «kommunene kun svarer på hvor mange flyktninger de kan ta imot, og ikke stille noen betingelser om hvilke nasjonaliteter flyktningene skal ha.»
Saken strandet derfor ikke i Drammen, eller hos IMDi for den saks skyld, men endte med et avklaringsspørsmål stilt av innvandringspolitisk talsperson for Frp, Erlend Wiborg, til arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna, for å finne ut om Drammen selv kunne bestemme hvilke flyktninger de vil ta imot.
«Er det slik at en kommune ikke kan sette vilkår om at den for eksempel kun skal bosette ukrainske flyktninger, og hvilken lov eller forskrift regulerer eventuelt dette?», spurte Wiborg i et skriftlig spørsmål.
Svaret til Tonje Brenna var som følger:
«Gjennom avtalen er partene forpliktet til å løse de nasjonale oppgavene som Norge har forpliktet seg til for mottak av asylsøkere og bosetting av flyktninger. Avtalens mål er at alle flyktninger skal være bosatt ved utgangen av hvert år i samsvar med bosettingsbehovet, og innen de mål og kriteriene som er fastsatt. Det vil si at det ikke er åpnet opp for at det kun er enkelte grupper som kan bli bosatt i en kommune eller at kommunene kan stille vilkår om nasjonalitet mv.»
Og videre:
«Ett av hovedprinsippene i regelverket er likebehandling av de menneskene som skal bosettes. Likebehandlingsprinsippet dekker både forbud mot usaklig eller uforholdsmessige forskjellsbehandling (diskriminering) på grunnlag av nasjonalitet, religion mv., jf. bl.a. Grunnloven § 98 og likestillings- og diskrimineringsloven § 6.»
Også Bjørn Erik Thon, likestillings- og diskrimineringsombud, rasler med sablene mot Drammen. I Dagsavisen truer han med å dra vedtaket inn for nemnda dersom det blir stående etter dagens kommunestyremøte.
– Vi kommer til å klage inn Drammen kommune til Diskrimineringsnemnda hvis de vedtar å kun motta ukrainske flyktninger. Dette fordi vi mener at det er mye som tyder på at dette er diskriminering, og derfor ønsker vi å prøve det i nemnda, sier han.
Han legger til at hele tanken bak bosetting er basert på en solidaritetstanke.
– Hvis det blir sånn at en kommune sier at de bare vil bosette flyktninger fra Ukraina, så vil det undergrave den modellen vi har i Norge. Vi mener at dette kan være diskriminerende for folk som ikke kommer fra vestlige land. Når man velger å ekskludere en gruppe flyktninger så vil det bety at de menneskene da stilles dårligere enn andre, sier han. Det er også problematisk å bygge på antakelser om at noen flyktninggrupper er lettere å integrere enn andre, sier Thon.
Og litt kristenmoralisme
Kirken måtte også på banen. Etter at de aller fleste fordømmende ord var brukt opp, klarte likevel prost Øystein Magelssen å finne en formulering han ville ha på trykk i avisen:
Det hevdes at det er riktig å prioritere ukrainske flyktninger fordi de er nær oss geografisk, kulturelt og religiøst. Dette er en logikk som gir mennesker ulik verdi basert på deres opprinnelse, en holdning som skaper fordommer og fremmedfrykt. Tanken om å favorisere dem som er «nær oss eller lik oss» bygger på en ekskluderende og ofte rasistisk form for nasjonalisme som mørke kapitler i vår historie forteller om.
Superslemme Drammen som sorterer folk utfra ulik verdi, der altså. Ikke en eneste tanke om at Drammen har vært blant de byene som har tatt imot aller flest flyktninger av den sorten prosten anser å ha aller likest verdi.
Mens det endelige vedtaket skal stemmes over i løpet av tirsdag, er HRS kjent med at det er neglebiting på borgerlig side. Det store, ubesvarte spørsmålet blir om Høyre vil stå fast på sin beslutning om å ønske seg utelukkende ukrainere, eller om partiet vil få moralsk panikk i siste sekund. Og mens vi venter på den endelige avgjørelsen, venter Erlend Wiborg på at arbeids- og inkluderingsministeren skal besvare enda et spørsmål:
«Mener statsråden at regjeringen bryter med Grunnloven § 98, likestillings- og diskrimineringsloven § 6, EMD og FNs konvensjon mot rasediskriminering når Norge ved utvelgelse av overføringsflyktninger all den tid en da velger personer fra visse land på bekostning av andre land og/eller basert på sjansen for vellykket integrering?»
Vi holder ikke pusten mens vi venter på svaret. Vi går ut fra at svaret blir ja. (Ironivarsel)