VG har et problem, og det problemet heter Shazia Majid. I kommentar etter kommentar bidrar hun til at integreringen svekkes. Majid sitter fast i en hengemyr hvor problemene ikke skal løses, men forklares ut fra rasisme. Okke som.
I dagens kommentar «Nei til mørkhudede» foretar hun den kortslutningen som de fleste såkalte antirasister gjør, fordi det opprettholder deres levebrød, nemlig forvirringen om at ikke-vestlige er et annet ord for mørkhudede.
Fortiden
Nei, begrepet ikke-vestlig henviser ikke til hudfarge, men til kultur. På 1970-tallet, som Majid viser til, snakket man endog om fremmede kulturkretser eller kulturkretser langt fra oss. Så har selvsagt språkbruken endret seg, ikke minst etter påtrykk fra innvandrere som hevdet seg tråkket på av visse ord, der 70-tallets diskusjoner både hadde innslag av begreper som mørkhudede, svarte og negre, men da ikke ut fra et rasistisk motiv (som noen selvsagt nekter å ta innover seg).
Akkurat debatten om begreper foregår for øvrig enda. Det er ikke så lenge siden Statistisk sentralbyrå (SSB) endret sine definisjoner av innvandrere og deres etterkommere, selv om også det begynner å bli noen år tilbake. I lang tid benyttet de begrepene første- og andregenerasjonsinnvandrere, men så var det flere som hevdet at andregenerasjonsinnvandrer var urettferdig da de samme var født her. Dermed ble 2. generasjon omdøpt til «norskfødte med to utenlandsfødte foreldre». Det er i seg selv helt greit, problemet er bare at det ikke er brukervennlig. Det forteller oss heller at ord blir mest følelser. De kunne like godt erstattet begrepene med noe helt nøytralt, som 124 og 024 – hvilket SSB faktisk gjør, bare ikke utad, der 124 er født i utlandet (1) og begge foreldrene er født i utlandet (2) og alle fire besteforeldre er født i utlandet (4), mens 024 forteller at man er født i Norge (0), foreldrene er født i utlandet (2) og alle fire besteforeldrene er født i utlandet (4). Les mer om dette her.
SSB forklarte selv definisjonsendringer slik (omtalt av oss i rapporten «Hvem er Norges innbyggere i fremtiden?» fra 2008):
Norge er blitt et flerkulturelt samfunn med mange ulike etniske grupper. Innvandrere, innvandring, integrering og det flerkulturelle Norge debatteres bredt offentlig. Statistisk sentralbyrå (SSB) har hatt en viktig rolle i denne debatten, både som kilde til og formidler av kunnskap om samfunnet. Vi lager ikke bare tall og statistikk, men også begreper og definisjoner. I dette ligger det en betydelig definisjonsmakt, som har innflytelse langt utover statistikken.
Vi påpekte at nettopp denne rollen som de viser til, at SSB ikke bare leverer tall og statistikk, men også begreper og definisjoner, gir ikke bare definisjonsmakt, det gir også betydelig makt hva gjelder fortolkning, og derav hvilken kunnskap de (faktisk) formidler. SSB kan mene selv at dette er objektiv kunnskap, men all den tid de baserer seg på tolkninger og analyser, kanskje også relatert til hva man antar kan bli aktuelt for fremtiden, så ligger det noen premisser til grunn som ikke alle trenger å være enige i. Det vet jeg godt, for jeg har hatt mange utblåsninger mot SSB, den mest nordnorske i «Faen han tykje i helvete, SSB!»
Poenget er uansett: begreper betyr noe. Hvilket VG og Shazia Majid bør legge seg på minne, når hun frekt og freidig hevder følgende i en salig blanding:
En må gjerne forsøke å overbevise folk om at vedtaket i Drammen kommune om å kun ta imot ukrainske flyktninger ikke handler om hudfarge og kultur. ( … )
Her har hun fanget opp kultur, men hun setter det sammen med hudfarge. Hvilke politikere gjør det i dag? Dette er stråmannsargumentasjon fra en av Norges største aviser.
Historieforfalskning
Ifølge Majid kan vedtaket fra Drammen bare forklares som «Diskriminering, og enkelte vil si rasisme, på høylys dag». Men sjokkert er hun ikke, hvis man tar «historien i betraktning». Og så vrir hun kommentaren over til 1970-tallet og «fremmedarbeidere».
Her bedriver Majid med historieforfalskning, for de fleste som kom rundt 1970-tallet kom på turistvisum – men dro ikke igjen. I tillegg florerte det opplysninger om menneskehandling av pakistanere som blant annet opererte fra Tyskland. Pakistanere smuglet altså pakistanere. I 1971 pekte daværende kommunal- og arbeidsminister Odvar Nordli (Ap) på «mulige sosiale konflikter på grunn av den kulturelle kløften mellom de nyankomne og nordmenn».
– Så lenge vi får tilførsel av arbeidskraft fra de nordiske land og øvrige europeiske stater byr ikke dette på store problemer sosialt sett. Disse arbeiderne har lettere for å gli inn i det norske samfunnssystem. Grupper som derimot kommer fra for eksempel Pakistan møter her et samfunn som er totalt annerledes enn de er vant til. Også dette forhold må den nye komiteen (han hadde satt ned en komité som skulle se på hvordan Norge skulle forholde seg til disse turistene som ikke dro hjem igjen, red.) vie stor oppmerksomhet, sier statsråd Nordli. Han vil personlig gjøre det som er mulig for å få satt en stopper for en ukontrollert arbeidsformidling av pakistanere som vil til Norge (Arbeiderbladet 3. juni, 1971).
Historien om disse turistene som Majid forsøker å gjøre om til fremmedarbeidere, og som om det var et skjellsord, kan du lese mer om her.
Majid tar så en mer morsom variant fra Finnmark, også det fra 1971.
«Vi frykter at pakistanere får problemer om de flytter til Nord-Norge. Vårt spesielle klima med mørke og kalde vintermåneder kan skape psykiske og sosiale problemer for sydlendingene», sa fylkesarbeidssjef Rolf Karla til VG.
Om ikke annet så vet du nå hvorfor det ikke er så mange pakistanere i Trondheim eller i Finnmark.
Det morsomme med dette er jo at hennes egen avis, VG, faktisk hadde en historie – i går – om «klimaflyktninger» der et syrisk par forlot Finnmark på grunn av klima, det var så mørkt og kaldt der oppe. I Båtsfjord hadde han fulltidsjobb og hun halvtidsjobb. Nå bor de på Nøtterøy og er arbeidsledige begge to.
Vil ikke ha løsninger
Videre er det patetisk hvordan Shazia Majid på den ene siden erkjenner problemene som den ikke-bærekraftige innvandringen betyr, mens hun tilsynelatende ikke vet hva problemene grunner i. Samtidig nekter hun for effektive løsninger.
De (sosiale problemer, red.) er det vanskelig, om ikke umulig å løse. Det evige spørsmålet er om problemene skyldes hudfarge, religion og kultur, eller om de skyldes klasse, fattigdom og diskriminering.
Drammen forsøker seg på en quick fix ved å utestenge mørkhudede flyktninger. Men hvordan skal de stoppe «Ikke-vestlige» drammensere som gifter seg med utlendinger?
Det er ikke det minste rart at Majid ikke kommer i mål med hvorfor mange ikke-vestlige ikke lar seg integrere. «Det evige spørsmålet» er ikke noe spørsmål. Det handler om kultur og verdier, ikke minst relatert til islam, som er ikke kompatible med våre. Drammen kommune prioriterer fordi de må – og det er politikkens vesen å prioritere. Så må gjerne Majid «oppfordre» ikke-vestlige drammensere til å gifte seg med en utlending, og slik sett fortsette innvandringen til Drammen via ekteskap.
Er vi heldige kan kanskje det medvirke til at vi får strammet inn regelverket for ekteskap- og familieinnvandring, ikke minst med hensyn til at alle de ufrivillige (tvangs)ekteskapene som foregår i diverse miljøer – der ikke-vestlige land dominerer.