Vi har tidligere belyst hvordan Sajid Mukhtar gikk fra moske-styret til Drammen bystyre. Partiet Sentrum, ledet av Geir Lippestad, flørter åpent med fundamentalistiske krefter som Islam Net, og har blant annet forbud mot koranbrenning og innføring av urdu og arabisk som fremmedspråk i skolen som sine kampsaker. Partiet er ganske enkelt et muslimsk interesseparti, der enhver kritikk avvises med henvisning til partiets program.
Som tidligere tillitsvalgt for det fundamentalistiske pakistanske partiet Pakistan Tehreek-e-Insaf (PTI), er det all grunn til å tro at Mukhtar også støtter PTIs tanker om blasfemilovgiving. All hån av profeten bør straffes med døden, mener PTI.
Hans-Christian Holm har samlet en rekke lenker på sin Facebook-side, som viser at bindingen mellom Mukhtar og PTI er umulige å benekte.
Mukhtar har bemerket seg med utspill om å gjøre Drammen til «en modellby for hvordan politisk mangfold kan og bør realiseres». Byen bør «lede an i et nasjonalt skifte», har Mukhtar hevdet, og på en måte har det gått troll i ord, for det ferske vedtaket i Drammen om full stopp i mottak av ikke-vestlige flyktninger kan definitivt omtales som et skifte i politikken. Dog ikke et skifte i islamistisk ånd.
Nestekjærlighet og krig
På Facebook har Mukhtar lagt ut følgende i etterkant av Drammen-vedtaket:
I dag samlet vi oss med hjerte og sjel sammen med Drammen Innvandrerråd og våre venner i opposisjonen for å stå opp mot et vedtak vi dypt uenig i. Til tross for vårt tap i kommunestyret, er vår ånd og tro på rettferdighet urokkelig.
Dette vedtaket, som skiller mellom mennesker basert på deres opprinnelse, strider mot alt vi i Drammen står for: likeverd, nestekjærlighet og solidaritet. Vår innsats i dag, og stemmene vi ga mot dette forslaget, var et standpunkt for å hjelpe de i nød, uten å se på nasjonalitet. Selv om vi ikke vant fram denne gangen, slutter vi aldri å kjempe for det som er rett.
Vi ba om en lovlighetskontroll fra Statsforvalteren, fordi vi mener vedtaket ikke står i tråd med lovens ånd. Bildene fra dagens samling vitner om et Drammen som ønsker å omfavne alle. Vi tapte en kamp, men ikke krigen. Drammen er og skal være en by for alle.
«Rettferdighet» er i Mukhtars forståelse at Drammen skal ha enda høyere andel muslimske innvandrere, til tross for massive integreringsutfordringer. Mens han slår på den retoriske stortromma med ord som «hjerte og sjel», «lovens ånd» og «likeverd og solidaritet», omtaler han også sitt pågående islamiseringsprosjekt i byen som en krig. «Vi tapte en kamp, men ikke krigen», fastslår Mukhtar.
Hva Mukhtars inkluderingsånd og fokus på likeverd reelt sett består i, trenger man bare å scrolle nedover Facebook-siden hans for å finne. Mens gårdagens post var illustrert med bilder av frosne kvinner og menn på Bragernes torg, er det ellers ikke så mange kvinner å se på Sentrum-toppens profil.
Likeverd i praksis
For en drøy uke siden la en begeistret Mukhtar ut informasjon om at han hadde deltatt i «en minnerik innsamlingsbegivenhet«. Begivenheten var ikke knyttet til politisk virksomhet i Drammen, men til Mukhtars større visjoner om å omdanne Norge til et lite Pakistan. Den påstått inkluderende Mukhtar var tilstede på begivenheten sammen med venn og Drammen moske-kollega imam Avais Malik, samme Malik som vi har omtalt en rekke ganger, blant annet her og her.
Drammens-imamen er kjent for å hylle Erdogan og for å ha blitt dømt, for så å bli frikjent da familiemedlemmene trakk forklaringene sine, for vold mot kone og barn.
Hvis du tenker at Sentrum-politikeren tross alt får bedrive islamisering på fritiden om han ønsker det, så er ikke engasjementet på noen måte lett å skille fra hans engasjement for politisk påvirkning i Drammen.
I etterkant av valgkampinnspurten og da Mukhtars mandat i bystyret var et faktum, inviterte han støttespillerne sine til feiring. Rekk opp hånden dersom du får øye på en kvinne, en handicappet, en transperson eller noen som helst annen sårbar minoritet partiet Sentrum har programfestet å kjempe for.
Likeverd og kos, men pakistanske menn er åpenbart de mest likeverdige for Mukhtar. Scroller man videre nedover Facebook-siden hans får man mer av det samme, ispedd den forventede fordømmelse av Israel. Nær komisk er flere videoopptak av seminar med Internasjonal Helse- og Sosialgruppe, for der har Drammens-politikeren ganske enkelt droppet å ha med lyd. Det står skrevet hva det snakkes om på norsk, men seminaret er åpenbart ikke belemret med norsktalende menn fra moskémiljøene. Det går i arabisk, og så er det enkelt å late som om det er norsk så lenge man dropper lyden.
Tematikken er ellers tragikomisk. Med negativ sosial kontroll og psykisk helse på plakaten, var åpenbart også dette arrangementet utelukkende for menn.
Fornøyde drammensere
Mens Mukhtar fastslår at det kun er én kamp som er tapt i Drammen, ikke selve krigen, tør vi spå at islamisten vil finne motstand mot islamiseringsprosjektet sitt i mer uttalt grad enn tidligere. Drammen har fattet et vedtak fordi de er lei alle de negative sidene ved den ikke-vestlige innvandringen. Byens innbyggere har valgt blått styre og forventet en opprydding – vedtaket i kommunestyret er et bevis på at drammenserne har rett til en stemme om hvordan nærmiljøet skal utvikles.
Mens en rekke politikere og andre posører har stilt opp i lokalavisen Drammens Tidende og i større medier for å fortelle hvor grusomt de mener vedtaket er, er stemningen på grasrota i Drammen en annen. Religion og politikk hører ganske enkelt ikke sammen, enten man er islamist som Sentrum-politikeren, eller poserende gråtekone i KrF, som Turid Thomassen. Sistnevnte har fått fortelle om sine sjelelige smerter etter kommunestyrevedtaket i en rekke norske medier, og var hovedoppslag på NRKs nettsider onsdag kveld.
HRS var onsdag i kontakt med flere drammensere, blant annet en av de 88 foreldrene som signerte brevet til Drammens ordfører, foreldre til barn som har opplevd å bli ranet, truet og utsatt for grov vold av en guttegjeng med innvandrerbakgrunn. Gjengen har «terrorisert barn og ungdom i nærområdet», som det het i brevet. Drammenserne var klokkeklare på hva de mente om vedtaket.
– Det er en start. Det er vi som bor her, det er viktig å sende et signal om at nok er nok. Mens både statsministeren og andre kaller oss onde og snakker om at vi deler mennesker inn i mer eller mindre verdifulle, er det faktisk sånn at ungene våre er det mest verdifulle vi har. De fortjener å ha en trygg by, det er det dette vedtaket handler om for min del, sier «Stina» til HRS.